Larry Fine

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Larry Fine
Larrydisorder.jpg
FødtLouis Feinberg
5. oktober 1902
Argentina
Død24. januar 1975 (72 år)
California
Gravlagt Forest Lawn Memorial Park
Beskjeftigelse
7 oppføringer
Komiker, fiolinist, filmskuespiller, teaterskuespiller, fjernsynsskuespiller, bokser, stemmeskuespiller
Nasjonalitet USA
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Louis Feinberg (født 5. oktober 1902[1], død 24. januar 1975), kjent profesjonelt som Larry Fine, var en amerikansk komiker, skuespiller, fiolinist og bokser som er best kjent som medlem av komikergruppen The Three Stooges.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Fine ble født i en jødisk familie som Louis Feinberg',[2] i Philadelphia, Pennsylvania.[3] Hans far, Joseph Feinberg (som var russisk jøde), og moren, Fanny Lieberman, hadde et verksted for reparasjoner av ur og smykker. I hans tidlige barndom ble hans arm brent av syre, noe som faren hadde på verkstedet for å teste smykkenes ekthet. Han trodde det var noe som kunne drikkes, og Larry hadde løftet syreflasken til munnen da faren oppdaget det, rev han flasken fra ham, og uheldigvis, sølte syre på Larrys underarm. Han fikk senere fiolinundervisning for å styrke de skadede muskler, noe han fikk bruk for i mange av Stooges' filmer. Han ble dyktig i å behandle instrumentet og hans foreldre ønsket å sende ham til et europeisk musikkonservatorium, men utbruddet av første verdenskrig forhindret dette. I alle scener hvor alle tre Stooges spiller fiolin, er det bare Larry som virkelig spiller, mens de andre to pantominerte. For å styrke armen ytterligee, tok Larry opp boksing i ten-årene (og vant ) en professjonell kamp. Hans far mislikte at Larry bokset offentlig og dette gjorde slutt på hans korte karriere som bokser..[1]

Spillekarriere[rediger | rediger kilde]

Under navnet Larry Fine, opptrådte han først som folinist i vaudeville i ung alder. I 1925 møtte ham Moe Howard og Ted Healy. Howard og hans bror, Shemp hadde arbeidet som tilskuer, stooges for Healy. Shemp forlot gruppen for å forsøke en karriere på egen hånd og ble i sin tur erstattet av en annen bror, Curly Howard. Larrys varemerke, bustede hår, hadde sin opprinelse, i henhold til et rykte, fra hans første møte med Healy: han hadde nettopp dykket hodet i et fat og bare såvidt tørket det mens de snakket sammen. Healy oppmuntret ham til å beholde denne frisyre. Dette fremkom under et TV-intervju i 1973 i The Mike Douglas Show med Moe.

Fra de begynte i 1932 gjorde teamet 206 kortfilmer og flere spillefilmer i deres mest profilerte periode med Larry, Moe og Curly. Deres karriere med Healy var preget av disputt over lønn, filmkontrakter og Healys overdrevne drikking og munnbruk. De forlot Healy for godt i 1934.[4]

Larry Fine (til høyre) i 1949-tallets Malice in the Palace med Moe Howard og Shemp Howard.

Han var lett kjennbar på sin frisyre; skallet, med mye tykk bustet krøllet hår på kinnet og i nakken. Noe som ofte førte til at Moe kalte ham "Porcupine". Han var en surrealistisk fyr, midt i mellom Moes gruffly "sjefsaktige" opptreden, og Curly og Shemps (og senere Joes og Curly Joes) barnslige fremtreen. Og som de andre Stooges, ble han ofte skyteskive for Moes skyllebøtter. Han var det perfekte motstyke til Moes bryske plumphet og Curly eller Shemps gutteaktige umodenhet, men når Larry noen ganger ville forslå det umulige eller ulogiske, ble han omgående satt på plass av Moe, både verbalt og fysisk, som reagerte med å rive en håndfull hår fra Larrys hode.[4]

Tidlige kortfilmer[rediger | rediger kilde]

Men i de tidligste av Stooges kortfilmer (og stundom de senere), viste Larry ofte dårlig oppførsel. Han kunne friske opp en scene med en tilfeldig, improvisert bemerkning eller en vanvittig opptreden. I hospitalfilmen, Men in Black, kunn Larry ta en skalpell "Let's plug him... og se om han åpnes" I,Disorder in the Court, en spent scene i et rettslokale avbryter Larry med et vilt Tarzanbrøl. Selvfølgelig, etter et hvert slikt utbrudd, setter Moe ham på plass. i henhold til hans bror utviklet Larry en rykning en side av ansiktet etter å ha blitt slått utallige ganger av Moe i årenes løp.[4]

Larrys oppførsel på scenen var et resutat av hans egen avslappende personalitet. Director Charles Lamont uttalte: "Larry was a nut. He always said somehing. He was a yapper." Manusforatter Edward Bernds husket at Larrys forslag til manus var ofte "flaky", men stundom inneholdt de en god komisk ide.[4]

The Stooges ble en stor hit på TV i 1959, da Columbia Pictures ga ut en serie av trioens filmer, hvis popularitet bragte dem til et nytt publikum og revitalisere deres karriere.[4]

Personlig liv[rediger | rediger kilde]

Utenom scenen[rediger | rediger kilde]

Larry Fine, Curly Howard og Moe Howard i 1937

Utenom scenen var Larry en sosial sommerfugl. Han satte pris på tilværelsen og omga seg med gode venner. Han og hans kone, Mabel elsket selskaper, hver jul serverte de overdådige måltider. Noen av hans venner kalte ham et "ja-menneske ", siden han alltid var enig, uansett omstendighetene.[4]

Larrys "la det skure" mentalitet førte ham over til verdens finansmarked. Han var en dårlig forretningsmann og brukte penger så snart han hadde tjent de. Han hadde en sykelig trang til gambling noe som førte til at ham spilte bort alle penger han hadde vunnet, enten på veddeløp eller i kortspill. I et intervju innrømmet Fine at selv om han ofte ga penger til skuespilere og venner som trengte hjelp, ba han aldri om å få pengene tilbake. Som Joe Besser og Edward Bernds erindret, fordi han konstant brukte og spilte penger. Larry ble nesten tvunget til konkurs da Columbia stoppet opptaket av de nye Three Stooges film i desember 1957.[4]

Lite rotfast[rediger | rediger kilde]

På grunn av hans proflilerte levemåte og det at Mabel mislikte husstell, så bodde Larry og hans familie på hoteller —først President Hotel i Atlantic City, New Jersey, hvor hans datter, Phyllis vokste opp. Deretter Knickerbocker Hotel i Hollywood. Han eide ikke eget hus før sent på 1940-tallet, da han kjøpte et i Los Feliz området i Los Angeles, California.[4] Den 30. mai 1967 døde Mabel brått og uventet av hjerteinfarkt 63 år gammel.[4] Larry var underveis til et arrangement på scenen til et liveshow i Rocky Point Amusement Park i Warwick, Rhode Island da han fikk nyheten.[5] Han fløy umiddelbart hjem til California, lot de andre to stooges improvisere det genværende show i parken..[4]


Mabel døde omtrent på dagen, seks år etter at deres eneste sønn. John omkom i en bilulykke 17. november 1961, 24 år gammel.[4] Deres eneste datter, Phyllis, døde av kreft 3. april 1989, 60 år gammel.[4]

Siste spilleår og død.[rediger | rediger kilde]

Larry Fines grav ved Forest Lawn Memorial Park Cemetery i Glendale, California.

I 1965 forsøkte Three Stooges seg på en ny komedie med tittelen The New Three Stooges, en blanding av live og animerte segmenter. Da det ble produsert fikk det god omtale. De var nå for gamle for slapstick komedie og Larry begynte også å vise tegn til det slag som tilslutt ble hans bane. Da han vendte tilbake til arbeidet, ble Fine og de andre to Stooges opptatt med en ny TV-serie med tittelen Kook's Tour. I januar 1970 gikk Larry et alvorlig slag som lammet hans venstre side. Han ble flyttet til Motion Picture Country House, filmbransjens alders- og sykehjem i Woodland Hills hvor han tilbragte sine siste fem år i rullestol.[4] Selv som lammet og i rullestol underholdt Fine de andre pasietene og fullførte sin "som fortalt til" selvbiografi. Stroke of Luck,[6] og han fikk regelmessig besøk av sin gamle partner Moe Howard.[4] Fine fikk flere nye slag og døde 24. januar 1975 i Motion Picture Country House i Woodland Hills, California, 72 år gammel.[4]. Han ble gravlagt i en kypt sammen med sin kone og i Glendale's Forest Lawn Memorial Park Cemetery in the Freedom Mausoleum, Sanctuary of Liberation[4] Fines partner Joe Besser er gravlagt like i nærheten i Freedom Mausoleum. Fine ble noen ganger feilaktig oppfrørt som far til sportsreporter Warner Wolf, som i reaiteteten er sønn av Jack Wolf en av flere andre "stooges" som spilte i Ted Healys vaudeville fra tid til annen. Fine er likevel svigerfar til skuespiler og Los Angeles TV-personalitet, Don Lamond,best kjent som programleder for Stooges shorts på KTTV i mange år.[7]

Etterminne[rediger | rediger kilde]

Moe Howard, hans bror, Shemp Howard, og Larry Fine, 1947
  • The Three Stooges har en stjerne i Hollywood Walk of Fame for deres bidrag til filmindustien, dedisert 30. august 1983 med tidligere-stooge Joe Besser tilstede
  • I årv 2000 ble en TV-film lavet, hvor Larry Fine ble spilt av Evan Handler
  • År 2004 hadde avisen New Yorker en artikkel og Farrelly Brothers's forsøk påmet manuskript for en ny Three Stooges film.
  • I 2012 ble Farrelly brothers' film The Three Stooges, hvor Larry er portrettert av Sean Hayes vist på TV. I en film fra 2002 med tittelen Martin and Lewis. Her er Fine portrettert av Lance Chantiles-Wertz

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Pennsylvania, Philadelphia City Births, 1860-1906, Familysearch.org
  2. ^ A&E television show Biography
  3. ^ South Street Headhouse District
  4. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p Maurer, Joan Howard (2012) [1982]. The Three Stooges Scrapbook (revised utg.). Citadel Press. ISBN 978-1-61374-074-3. 
  5. ^ You Must Be This Tall: The Story of Rocky Point Park.
  6. ^ Stroke of Luck; av James Carone, som fortalt av Larry Fine (Siena Publishing, Hollywood, 1973.
  7. ^ Don Lamond Bio. at IMDb Retrieved 2015-08-11

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Stroke of Luck; by James Carone, as told by Larry Fine (Siena Publishing, Hollywood, 1973.)
  • Larry, the Stooge in the Middle; by Morris Feinberg with G. P. Skratz (Last Gasp, San Francisco, 2001.) ISBN 0-86719-324-7
  • One Fine Stooge: A Frizzy Life in Pictures; by Steve Cox and Jim Terry, (Cumberland House Publishing, 2006.)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]