Hopp til innhold

Hobbiten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Langsjøby»)
Hobbiten
orig. The Hobbit
Forfatter(e)J.R.R. Tolkien
SpråkEngelsk
SjangerUngdoms-fantasy, ungdomslitteratur, eventyr, fantasy, episk fantasy
Utgitt21. september 1937
ForlagTiden Norsk Forlag (NOR)
Allen & Unwin (UK)
Illustratør(er)J.R.R. Tolkien
Oversetter(e)Finn Aasen og Odrun Grønvik (1972) / Nils Ivar Agøy (1998) / Eilev Groven Myhren (2008)
Sider283 (norsk versjon)

Hobbiten er en roman fra 1937, det var den britiske forfatteren J.R.R. Tolkiens første skjønnlitterære utgivelse.

I Norge ble boken først oversatt av Finn Aasen og Odrun Grønvik[1] i 1972, og om igjen av Nils Ivar Agøy i 1998. I 2008, kom Hobbiten også ut på nynorsk, oversatt av Eilev Groven Myhren.[2] Både steds- og personnavnene er oversatt, og runene likeså.

I bokmålsversjonen av 1972 heter hovedpersonen Bilbo Sekker, i 1998-oversettelsen Bilbo Lommelun, og i den nynorske Bilbo Skrepping. Boken forteller om Bilbos eventyrlige og strabasiøse reise sammen med 13 dverger. Rett som det er griper også trollmannen Gandalv inn. Målet og meningen med ferden er å gjenerobre Ensomfjellet bortenfor Myrkskog fra dragen Smaug, som har tatt fjellet til sitt hi, og som ruger over en skatt som dvergene er rettmessige eiere av.

Tolkien skrev Hobbiten som barnebok. Senere gikk han videre på det grunnlaget som var lagt, og skapte storverket Ringenes herre. Hobbiten var opprinnelig ikke tenkt som en del av Tolkiens legendarium, men planene og ambisjonene vokste etter hvert som det fiktive universet utviklet seg under skrivingen.

Hobbiten blir til

[rediger | rediger kilde]

Tolkien fortalte i et brev han skrev i 1955, at i slutten av 20-årene, mens han arbeidet med noen eksamenspapirer, begynte han å skrive Hobbiten. Han fant et blankt ark og skrev de ordene som skulle bli den senere så berømte åpningen: «In a hole in the ground, there lived a hobbit.» («I et hull i bakken bodde det en hobbit.», «I eit hòl i marka budde det ein hobbit.») I de neste årene skrev han ikke så mye mer, men han tegnet opp Thrors kart og skapte det fantasilandskapet der handlingen skulle foregå. Han skrev litt nå og da, men en gang kom han til å vise en maskinutskrift til en familievenn ved navnet Elaine Griffiths. Det skjedde tidlig på 1930-tallet. Hun tok det til en kollega ved navn Susan Dagnall, som spurte Tolkien om hun kunne få se på det (fortsatt uferdige) manuskriptet. Han samtykket, og Dagnall leste og mente han burde fullføre. Det ferdige manuskriptet forelå i 1936. Dagnall tok det til Stanley Unwin, som spurte sin ti år gamle sønn Rayner om å vurdere det. Rayner likte det han leste, og Dagnall skrev en så entusiastisk omtale av manuskriptet at forlaget Allen & Unwin antok det til utgivelse.

I Hobbiten introduserte Tolkien, eller nevnte i alle fall, viktige karakterer som det fortelles videre om i andre bøker, Ringenes herre og Silmarillion. Spesielt Elrond og Gollum får stor plass i nye bøker, men også Gandalf, hobbitene og dvergene.

Hobbiten var altså opprinnelig tenkt som et selvstendig verk. Men da boken hadde kommet ut, ba utgiveren om en fortsettelse. Da ga Tolkien seg i kast med det som skulle bli The Lord of the Rings, på bokmål Ringenes Herre og på nynorsk Ringdrotten.

Basert på filologiske kunnskaper

[rediger | rediger kilde]

Til grunn for Tolkiens diverse romanunivers ligger store kunnskaper om historiske språk og legender fra det tidligere Europa. Mange navn er hentet fra den nordiske mytologien. Tolkien har benyttet seg av gamle engelske, angelsaksiske, runer, av kalendere og andre ting fra denne epoken. Veldig mye av dette ble også brukt i Tolkiens senere arbeid, både i Ringenes Herre og Silmarillion.

Innholdsfortegnelse

[rediger | rediger kilde]
Kapittel Kapittel Side
I Et uventet selskap 9
II Stekt fårekjøtt 34
III En kort rast 50
IV Over fjell og under fjell 59
V Gåter i mørket 71
VI Fra asken til ilden 92
VII Et merkelig hus 111
VIII Fluer og edderkopper 136
IX Tønner på ville veier 164
X En varm velkomst 180
XI På dørhellen 191
XII Undergrunnsopplysninger 199
XIII Tomt hus 219
XIV Ild og vann 230
XV Skyene samler seg 239
XVI En tyv i natten 249
XVII Skybrudd 256
XVIII Reisen tilbake 267
XIX Det siste veistykket 275

Boken åpner med at Bilbo blir oppsøkt av trollmannen Gandalf som lager det slik at Bilbo neste dag får uventet besøk av tretten dverger som den gjestfrie hobbiten ser seg nødt til å invitere inn til te: Dvalin, Balin, Kíli, Fíli, Dori, Nori, Ori, Oin, Glóin, Bifur, Bofur, Bombur og Thorin Eikenskjold – endelig dukker også Gandalf selv opp igjen. Bilbo får snart vite at dragen Smaug har stjålet en stor skatt fra dvergene, og nå vil de gjenerobre den. Etter Gandalfs råd vil de ha med seg den fredelige og hjemmekjære Bilbo på det dristige foretakendet. Bilbo sin rolle er innbruddstyv og oppgaven hans er å stjele tilbake den berømte kongesteinen, også kjent som Arkenstone.

Bilbo var en hobbit som «aldri la ut på eventyr eller gjorde noe uventet». Allikevel blir eventyrlysten i ham vekket, og sammen drar de avgårde. På veien møter de troll, tusser (det som i Ringenes Herre, Torstein Bugge Høverstads oversettelse, er kjent som orker, kalles i Agøys oversettelse for tusser ), edderkopper, ulver, alver og mennesker, og ikke minst får de problemer idet de kommer fram til skatten og Smaug.

Boken er formet som et stort undereventyr. Bilbo er likefram eventyrhelt som verken gjemmer på bitterhet eller har noen ondskap i hjertet. Han gjør alltid det han tror er det rette. Det skal vise seg at han også har evne til å løse vanskelige problemer, og vinner etter hvert aktelse både hos dvergene og andre. Han har imidlertid en magisk hjelper i en besynderlig ring han tilegner seg underveis. Ringen hjelper ham ut av mange vanskeligheter. Og tilslutt overvinnes selv den fryktelige Smaug, og Bilbo kan endelig vende tilbake sin kjære hjemstavn med store rikdommer.

Bilbos ring spiller siden en helt sentral rolle i Ringenes Herre.

Steder og figurer

[rediger | rediger kilde]

The Shire også kalt Hobbitun er stedet hobbitene holder til. Rivendel er stedet hvor alvene holder til. Ensomfjellet også kalt Erebor er stedet hvor dvergene holder til men dragen smaug har overtatt det. Moria er et annet dvergerike. Langsjøby er et fiktivt sted i boka. Bilbo, Thorin, Fili og Kili møter mannen som dreper dragen Smaug der. Etter Hobbiten sies det ikke noe mer om Langsjøby. Langsjøby blir brent til grunn av dragen smaug etter dvergkompaniet til Thorin jaget dragen ut av ensomfjellet.

Hobbiten som forløper til Ringenes Herre

[rediger | rediger kilde]

Den magiske ringen kommer i Bilbos eie i kapittelet «Gåter i mørket». Ringen betyr et vendepunkt i Bilbos liv. Bilbo har uforvarende funnet ringen i de mørke gangene i et fjell fullt av tusser. Han har puttet den i lomma uten å ane hvilken kraft som bor i den. Ringen har i uminnelige tider vært i Gollums besittelse, en tvetydig skikkelse som lever isolert på ei øy i et vann under tussefjellet. Gollum vet ikke at Bilbo har funnet ringen, men vil ta livet av Bilbo slik han før har tatt livet av mange tusser. Han går imidlertid inn på en gåtelek der Bilbos liv skal bli spart dersom han vinner. Bilbo vinner, og ved ringens hjelp kommer han seg ut av tusse-fjellet. Gollum-figuren blir siden viktig i Ringenes herre.

To versjoner

[rediger | rediger kilde]

Mens Tolkien skrev på Ringenes Herre så han at han måtte revurdere sin første framstilling av møtet mellom Bilbo og Gollum. Tolkien prøvde mange forskjellige løsninger i kapittel to i Ringenes Herre, «The shadow of the Past», på bokmål «Fortidens skygge» (på nynorsk: «Skuggen av fortida»). Til slutt kom han til at han måtte endre noe. Han sendte et brev til forlaget og ba dem endre kapittelet om gåteleken i urversjonen av Hobbiten og i framtidlige utgaver. Dertil ba han om justeringer i kapittel to i Ringenes Herre som allerede var under utgivelse. Det finnes altså to versjoner av kapittelet om livgåtene i Hobbiten og av kap. 2 i Ringenes herre.[3]

Forskjeller mellom Hobbiten og Ringenes Herre

[rediger | rediger kilde]

Det finnes mange forskjeller i detaljer i Hobbiten og Ringenes Herre. Her er noen eksempler:

  • I Hobbiten bruker Tolkien en enkel og direkte stil med mange leserhenvendelser fra det fortellende jeg. Beretterholdningen i Ringenes Herre er objektiv, og gjør bruk av mange flere stilistiske nivåer.
  • I Hobbiten er alvene i Kløvendal lekende, glade, aktive og fulle av påfunn. I Ringenes Herre opererer Tolkien med ulike alveslag, som f.eks. høyalvene, et verdig og alvorlig folk
  • I Hobbiten kalles orker gjerne for «goblins», som på bokmål og nynorsk er oversatt med tusser. Benevnelsen «orc», ork, blir brukt mye mer brukt i Ringenes Herre.
  • I Hobbiten tenner man opp med fyrstikker. Det forekommer ikke i Ringenes Herre.

En del av ulikhetene i stil, holdning, kompleksitet m.m. skyldes at Hobbiten primært er fortalt for et ungdommelig publikum. Etter at Tolkien hadde fulltført Hobbiten, vokste ambisjonene, og han bygde ut stoffet til en omfattende verdenstolkning eller mytologi. Selv om det er tallrike referanser til andre kjente mytologier, bærer Tolkiens mytologi hans eget umiskjennelige stempel.[4]

Begrepet Hobbit andre steder

[rediger | rediger kilde]

I løpet av årene som har gått, har mange andre medier brukt ordet Hobbit.

En animert filmversjon av historien ble laget av Rankin/Bass og vist som TV-serie i USA i 1977.

I BBCs barnetvserie Jackanory blir det presentert en omgjort versjon av Hobbiten i 1979.[5] Til forskjell fra det som er normalt for BBC-serier, hadde denne historien flere fortellere.

En serie på tre spillefilmer hadde premiere i 2012, 2013 og 2014. New Line Cinema har produksjonsrettighetene, mens MGM forbeholder seg retten til historien ellers. Peter Jackson, regissøren bak filmtrilogien Ringenes Herre, ble spurt om å lage filmen, men var lenge uenig med New Line om rettighetene og tok dermed ikke jobben. I senere tid klarte New Line Cinema og Peter Jackson å begrave stridsøksen, så vil Peter Jackson være med å produsere og skrive manus, den nye filmatiseringen av Hobbiten,[6] som vil foregå i tre deler.[7] Filmen skulle bli regissert av Guillermo del Toro, men i slutten av mai 2010 måtte del Toro trekke seg på grunn av at MGMs finansielle problemer førte til at filmene ble utsatt med over et helt år. Innspillingen av de tre filmene begynte på New Zealand 21. mars 2011 med Peter Jackson som regissør. Den første filmen, Hobbiten: En uventet reise hadde norges- og verdenspremiere henholdsvis 12. og 14. desember 2012. Den andre filmen med tittel Hobbiten: Smaugs ødemark hadde norgespremiere 13. desember 2013, og den tredje, Hobbiten: Femhærerslaget, 17. desember 2014. Filmene finnes i originalt format og extended edition versjonene med noen tilleggsklipp og mer handling.

Tegneserier

[rediger | rediger kilde]

En tredelt tegneserie ble laget av Chuck Dixon og Sean Deming, illustrert av David Wenzel og utgitt av Eclipse Comics i 1989. En ny, hel (ikke tredelt) utgave ble utgitt av Del Rey Books i 2001.

Hobbiten har blitt emne for mange forskjellige brettspill, inkludert «The Lonely Mountain» (1984), «The Battle of Five Armies» (1984) og «The Hobbit Adventure Boardgame» (1997), alle utgitt av Iron Crown Enterprises.

Games Workshop ga ut «Battle of Five Armies» i (2005), et krigsspill der man brukte 10 mm-figurer, basert på reglene til spillet Warmaster.

Mange videospill, både offisielle og uoffisielle, er basert på denne historien. En av de første var Hobbiten.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Kilde: «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. oktober 2014. Besøkt 7. mai 2009. . I tillegg er den utgitt ved diverse forlag ved ISBN-nummeret 82-7844-196-0.
  2. ^ «Tiden Norsk Forlag - Hobbiten». Tiden Norsk Forlag. Arkivert fra originalen 14. oktober 2013. Besøkt 29. november 2008. 
  3. ^ livgåte=en gåte som en person må gjette i en vanskelig situasjon for å unngå å miste livet. Motivet er vanlig motiv i mange eventyr
  4. ^ Carpenter, Humphrey (1977). J. R. R. Tolkien: A Biography. London: George Allen & Unwin. OCLC 3046822. 
  5. ^ «The Hobbit». Jackanory. Internet Movie Database: Jackanory, "The Hobbit" (1979)
  6. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. august 2008. Besøkt 20. august 2008. 
  7. ^ «Peter Jackson and Fran Walsh Talk THE HOBBIT». 19. november 2006. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]