Nakholmen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°53′24,590″N 10°41′39,440″Ø

Flyfoto av Nakholmen (2015)
Nordlige delen av Nakholmen sett fra vest
Nakholmen, sett fra vest
Hytter ved bukten i syd
Velhuset midt på øya
Hytter midt på øya
"Roerodden" der roerne holdt til, sydvestspissen av øya

Nakholmen eller Nakkholmen (offisiell skrivemåte) er en øy i havnebassenget i Oslo. På øya finnes tett hyttebebyggelse fra 1920-årene, i likhet med Lindøya og Bleikøya. Det går båt hele året til øya fra Rådhusbrygge 4.

Beliggenhet, Nakholmen i dag[rediger | rediger kilde]

Nakholmen er 137 mål stor og ganske flat. Nordvest for Nakholmen ligger skipsleia, Dyna fyr og Bygdøy. I øst er Lindøya nærmeste nabo. Øya ligger cirka 600 meter fra Bygdøy og cirka 3 kilometer fra Rådhusplassen.

Nakholmen er bebygd med 182 små hytter. Størrelse, farge og utseende på hyttene er strengt regulert. Adkomst skjer med ferge fra Rådhusbrygge 4 som legger til på nordspissen. Øya eies av staten og forvaltes av Statsbygg. Den har ingen fastboende.

Det er forskjellige forklaringer på opphavet til navnet. Leif Gjerland mener navnet mest sannsynlig viser det til den nakne holmen, siden man fra sjøen for det meste så svaberg og stein inntil hytteboerne plantet til fra 1920-tallet. Oslo Byleksikon og stedsnavneverket Norske Gaardnavne oppgir begge at navnet antakelig kommer av nakki, gammelnorsk for høyde. Uttalen er nakkhålmen med tykk l.

Plan- og bygningsetaten foreslo i 2008 å omregulere Nakholmen for å ivareta holmens grønne preg og tilgjengelige arealer for allmennheten, kulturminner, hyttebebyggelse, biologisk mangfold og strandsonen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Nakholmen var klostergods inntil kongen overtok kirkens og klostrenes eiendommer etter reformasjonen. I 1716 brukte kong Karl XII Nakholmen som skjul under sitt angrep på Akershus festning. Svenske soldater som falt i angrepet skal være begravet på øya. I 1809 ble det bygget en stokkekonstruksjon med mast på høyden sydvest på øya. Dette var en av en kjede med optisk telegraf som skulle varsle om fremmede skip under Napoleonskrigene.

Fra 1823 festet staten bort Nakholmen for ti år ad gangen. Fra 1843 anla bakermester Hans Fridtz en gård der velhuset ligger i dag og brukte den gode jorden der fotballbanen i dag ligger. Fra 1850-årene kom et gartneri i drift. I 1865 ble det bygget et toetasjers tømmerhus sør på øya, og dette er fortsatt det eneste huset som har rett til å ha gjerde. Fra svabergene på vestsiden av øya ble det i 1874 tatt ut mye stein til byggingen av Dyna fyr. Fyrlykten ut mot skipsleia ble satt opp i 1898.

Aarseths Skibsbyggeri holdt til på den nordlige pynten fra 1918 til 1952. I dag er det få spor etter båtbyggeriet. Det gikk en 18 fots snekke i fergetrafikk fra 1918. Fra 1923 tillot Landbruksdepartementet på vegne av staten som eier av holmen at det ble bygget små hytter på Nakholmen. Fra 1912 til 1980-tallet disponerte Christiania Roklubb odden i sydvest. Først på 1950-tallet kom strøm og tilknytning til det kommunale vannettet.

På 2000-tallet melder avisene jevnlig om hytteeiere som får pålegg om å rive tilbygg. I 2006 meldte Aftenposten (17. november) at en hytte på 27 kvadratmeter på Nakholmen var solgt for 2,8 millioner kroner, og at dette så langt var rekord for de tre hytteøyene i havnebassenget.

I 2007 var det en feide mellom Oslo kommune og staten som eier om hvem som skal betale for driften av toaletter for publikum som staten satte opp det året.

Nakholmen naturreservat[rediger | rediger kilde]

Et 25 dekar stort område langs strandkanten med fossile bergarter ble fredet 15. januar 1988 som Nakholmen naturminne. Den 27.6.2008 ble verneformen gjort om til naturreservat.[1]

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Leif Gjerland: Oslos øyrike før og nå. Oslo, Aschehoug, 2006
  • Oslo byleksikon

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]