Hopp til innhold

Landkreis Freiberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Landkreis Freiberg
1994–2008

Våpen
Riksvåpen

Kart over Landkreis Freiberg 1994–2008

DelstatSachsen
StatusLandkreis
Grunnlagt1994
Opphørt2008
HovedstadFreiberg
Styreform
 – Statsminister:

Volker Uhlig (CDU)
Areal913,79 km²
Befolkning141 622 (31. desember 2007)
Bef.tetthet155 innb./km²
Offisielle språkTysk
Kart
Landkreis Freiberg
50°55′N 13°20′Ø

Landkreis Freiberg var en Landkreis i Fristaten Sachsen, som eksisterte fra 1. august 1994 til 1. august 2008. Kretsen grenset til Landkreis Meißen i nord, Weißeritzkreis i øst, den tsjekkiske regionen Ústí nad Labem i sør, Mittlerer Erzgebirgskreis i sørvest, den kretsfrie byen Chemnitz i vest og Landkreis Mittweida i nordvest.

Landkreis Freiberg ble opprettet den 1. august 1994 som del av en kretsreform, gjennom en sammenslåing av kretsene Landkreis Freiberg (1990–1994), Landkreis Brand-Erbisdorf og Landkreis Flöha. Under kretsreformen i Sachsen i 2008 ble Landkreis Freiberg slått sammen med Landkreis Döbeln og Landkreis Mittweida til den nye kretsen Landkreis Mittelsachsen.

Landkreis Freiberg hadde et areal på 913.79 km² og et folketall på 141 622 innbyggere den 31. desember 2007.

Kirken St. Petri i Freiberg
Slottet Augustusburg i Augustusburg

Landkretsen strakk seg fra det middelsaksiske åslandet i nord, over en smal stripe langs foten av Erzgebirge frem til høydene av Osterzgebirge. I nord dannet Bundesautobahn 4 en del av dens grense. I øst dannet blant annet Tharandtskogen grensen langs sin vestlige rand, sammen med høydedraget mellom elvene Colmnitzbach, Sohrbach, Bobritzsch og Gimmlitz. I vest grenset landkretsen mot deler av de østlige høydene til dalene rundt elvene Zschopau og Flöha. I sør strakk kretsen seg til grensen mellom Tyskland og Tsjekkia.

Kretsen grenset til Landkreis Meißen i nord, Weißeritzkreis i øst, den tsjekkiske regionen Ústí nad Labem i sør, Mittlerer Erzgebirgskreis i sørvest, den kretsfrie byen Chemnitz i vest og Landkreis Mittweida i nordvest.

Kretsens nordlige del befant seg på et platå, mens landskapet i den sørlige delen varierte fra høyder på 227 moh. i dalen til elven Freiberger Mulde ved Siebenlehn til 837 moh. i Kohlberg ved Neuhausen i Erzgebirge.

De viktigste vassdragene var Freiberger Mulde, Zschopau, Bobritzsch, den større og mindre Striegis, Gimmlitz, Flöha, Talsperre Rauschenbach og Talsperre Lichtenberg. Disse elvene, som for det meste var kilder til andre vassdrag, går i en nordlig retning og skjærer V-formede daler gjennom det omliggende landskapet. Frem til byggingen av bruer på 1800-tallet representerte de en stor hindring for ferdselen. I sin sørlige del var deler av kretsen innenfor naturparken Erzgebirge/Vogtland.

Den tidligere Villa Immenhof i Flöha. Idag senteret for en ungdomsklubb

Bemerkelsesverdige var de gamle malmårene i terrenget, kjent som Züge. Dette var etterlatenskaper etter nedlagte gruver som gikk mellom Halsbrücke, Freiberg og Brand-Erbisdorf. Kunstige dammer og kunstige diker rundt Freiberg, Brand-Erbisdorf og Großhartmannsdorf sørget i flere hundre år gjennom sine diker og sitt steinbrosystem (Röschensystem) for vannforsyningen i malmgruvene. Av disse kan nevnes den kunstige elven Rothschönberger Stolln som førte vann fra Brand-Erbisdorf og Freiberg over Triebisch i retning Elben.

Ved begynnelsen av det 21. århundre var det en sterk tendens til urbanisering, i en sone som omfattet byene Großschirma, Freiberg og Brand-Erbisdorf, og som fortsatte til Roßwein i Landkreis Döbeln og Nossen i Landkreis Meißen. I 2004 hadde disse byene omkring 75.000 innbyggere.

Jernbaneviadukt over elven Colmnitzbach i strekningen Dresden-Chemnitz

Forvaltningsenheten hadde sin historiske opprinnelse i Amtshauptmannschaft Freiberg (1875–1938) i kongedømmet Sachsen, som senere (1938–1952) også hadde navnet Landkreis Freiberg, uten å omfatte helt det samme området. Den sørlige delen av denne forvaltningsenheten ble skilt ut som Kreis Freiberg (1952–1990) i Den tyske demokratiske republikk. Etter Tysklands gjenforening ble den omdøpt til Landkreis Freiberg (1990–1994).

Den 1. august 2008 ble kretsreformen i Sachsen i 2008 iverksatt. Landkreis Freiberg ble slått sammen med Landkreis Döbeln og Landkreis Mittweida til en ny og større krets med Freiberg som kretshovedstad. Valget av Freiberg ble støttet av Sachsens innenriksminister;[1] borgermesteren i Döbeln, Axel Buschmann, forsøkte også å vinne gehør for Döbeln som ny kretshovedstad.[2]

Et flertall i kretsdagen ønsket å bruke navnet «Landkreis Freiberg» også om den nye kretsen. Den 2. mars 2007 sendte kretsdagen dette forslaget videre til Landdagen.[3] Dette ble ikke tatt til følge, og den nye kretsen ble opprettet under navnet Landkreis Mittelsachsen.

Landkreis Freiberg hadde to Landräter i løpet av sin eksistens. Begge representerte Christlich Demokratische Union Deutschlands (CDU).

Byer og kommuner

[rediger | rediger kilde]

Landkreis Freiberg bestod i 2007 av 25 kommuner, fordelt på 3 store kretsbyer, 5 andre bykommuner og 17 landkommuner. Ti kommuner inngikk i fem forvaltningsfellesskap med interkommunale samordninger av forvaltningen. Nedenfor ser vi kommunenes innbyggertall pr 31. desember 2006.

Store kretsbyer Innbyggertall
Brand-Erbisdorf 11.087
Flöha 10.492
Freiberg 42.897
Andre byer Innbyggertall
Augustusburg 5.152
Frauenstein 3.253
Großschirma 6.084
Oederan 7.913
Sayda 2.180
Landkommuner Innbyggertall
Bobritzsch 4.621
Dorfchemnitz 1.785
Eppendorf 4.721
Falkenau 2.040
Frankenstein 1.208
Großhartmannsdorf 2.807
Halsbrücke 5.572
Hilbersdorf 1.427
Leubsdorf 3.905
Lichtenberg 2.957
Mulda 2.874
Neuhausen 3.204
Niederwiesa 5.237
Oberschöna 3.679
Rechenberg-Bienenmühle 2.278
Reinsberg 3.247
Weißenborn 2.723

Forvaltningsfellesskap i landkretsen

Tidligere landkommuner innlemmet i landkretsen (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Die Freibergs, Sächsische Zeitung, Ausgabe Döbeln, 13. mars 2007
  2. ^ Kreissitz: Schwäche ist eine Stärke, Sächsische Zeitung, Ausgabe Döbeln, 17. mars 2007
  3. ^ NTB-DPA: Kreistag Freiberg gegen Namen „Mittelsachsen“, Sächsische Zeitung, 2. mars 2007

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Autorenkollektiv unter Leitung von Günter Freyer: Freiberger Land. Akademie-Verlag, Berlin 1988, ISBN 3-05-000377-4 (Werte unserer Heimat. 47).