OV «Ryvingen»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
OV «Ryvingen»
Generell info
Skipstypeoljevernfartøy
Bygget2018 ved Fitjar Mekaniske Verksted[1]
FlaggstatNorge
RegisterhavnÅlesund
EierKystverket
KallesignalLEVU
IMO‑nr.9824344
MMSI‑nr.257056880
Tekniske data[a]
Lengde46,60 meter
Bredde12 meter
Tonnasje1 133
Lasteevne460 tonn

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

OV «Ryvingen» er et norsk hybriddrevet flerbruksfartøy, hovedsakelig oljevernfartøy. Skipet ble bygget ved Fitjar Mekaniske Verksted i 2018, som byggenummer 40.[2] Skipet ble overlevert til Kystverket den 7. desember 2018.[3] Fartøyet har en lengde på 46,6 meter, og en bredde på 12 meter.[4] OV «Ryvingen» har en lasteevne på 460 dødvekttonn.[5]

Det er et hybridskip med flere innovative løsninger som bidrar til redusert energibruk – blant annet verdens første permanentmagnet azipull-propeller, en stor «thermos» som bruker varme fra hovedmotoren til varmegjenvinning, og et avansert energistyringssystem

Kystverket

Kystverkets grønne flaggskip[rediger | rediger kilde]

OV «Ryvingen» ble levert til Kystverket i 2018 som det fjerde skipet som inngikk i Kystverkets bytte fra den gamle flåten. Seks skip bygget på 2000-tallet erstatter flåten fra 70-tallet til tidlig 80-tall.

OV «Ryvingen» har senere blitt omtalt som Kystverkets grønne flaggskip.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://www.skipsrevyen.no/batomtaler/ryvingen/.
  2. ^ «Bygg 40 - OV Ryvingen». www.fmvas.no (norsk). Besøkt 1. september 2021. 
  3. ^ «OV Ryvingen (02/2019)». Maritimt Magasin. 19. februar 2019. Besøkt 1. september 2021. 
  4. ^ «OV RYVINGEN MFF46 > Heimli Ship Design - Tradisjon for unik skipsdesign!». heimli.com (norsk). Besøkt 1. september 2021. 
  5. ^ «OV «Ryvingen» - Skipsrevyen.no». www.skipsrevyen.no. 29. januar 2019. Arkivert fra originalen 1. september 2021. Besøkt 1. september 2021. 
  6. ^ Kystverket (22.09.2020). «Kystverket får nytt miljøflaggskip – har planene klar for hybridisering av ytterligere to fartøykip». Kystverket - tar ansvar for sjøveien (norsk). Besøkt 1. september 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]