Hopp til innhold

Kystradiostasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Kystradio»)
Kystradiostasjonen Poldhu i Cornwall om lag 1910, en av verdens første, opprettet i 1901
Operatørplass ved Tjøme radio, nå utfaset og museum

En kystradiostasjon (tidligere kalt radiotelegrafstasjon) er en radiostasjon på land der kystradiooperatører ved hjelp av radiobølger oppretter kontakt mellom land og havgående fartøy som fritidsbåter, handelsfartøy og oljeplattformer og fartøy som ikke kan opprette direkte kontakt med hverandre. Kystradiostasjoner ekspederer trafikk som radiotelefonisamtaler, radiotelegrammer, meldinger til sjøfarende, værmeldinger, sikkerhetsmeldinger Medico-trafikk og nødsamband.

Den første kystradiostasjon i Danmark, som ble opprettet i 1908, hadde kallesignalet OXA og lå på FrederiksholmFlådestation Holmen.

Senere kom OXB Blåvand Radio i 1914, OXZ Lyngby Radio i 1917, OXP Skagen Radio i 1945 og OYE Rønne Radio.

Etter forliset til luksusdamperen RMS «Titanic» i 1912 ble SOS telegrafiens nødsignal, mens mayday ble radiotelefoniens.

En felles nød- og kallekanal, som skal avlyttes døgnet rundt, ble vedtatt internasjonalt for alle skip, og så ble det globalt etablert kystradiostasjoner som kan rundsende meldinger om skip i nød.

Maritime nødkanaler:

  • 2182 kHz, MF-båndet (Telefoni). Lytteplikt opphørte 1. februar 1999.
  • 156.800 MHz, VHF K16 (Telefoni) for nærområder.

I dag fjernstyres alle maritime nødradiostasjoner i Danmark av Lyngby Radio på MF 2182 kHz og VHF 156.800 MHz K16.

Lyngby Radio ivaretar i det øvrige all annen maritim kommunikasjon, enten via radio eller satellitt.

Kystradiostasjoner i Norge

[rediger | rediger kilde]

Norsk kystradios historie

[rediger | rediger kilde]

Den norske kystradiotjenesten har sine røtter i begynnelsen av 1900-tallet. Norges første kystradiostasjon var Tjøme radio,etablert av Det Kongelige Norske Marine i 1906. Stasjonen ble overtatt av Telegrafverket i 1910.

Tidlig på 1900-tallet ble det også etablert rene kystradiostasjoner, blant annet Sørvågen radiotelegrafstasjon og stasjonen på Røst. Prøvesamband mellom disse ble gjennomført i 1903, og forbindelsen ble offisielt åpnet i 1906. Fra 1908 kunne skip i internasjonal fart benytte radiotelegrafi via norske kystradiostasjoner.

I årene som fulgte ble kystradionettet gradvis bygget ut langs norskekysten og på Svalbard. Bergen radio ble satt i drift i 1912,[1] og i 1919 kom radiotelegrafiforbindelsen mellom Norge og USA i drift. På 1930-tallet ble radiotelefoni over mellombølge innført, og innen 1939 var det mulig å føre radiotelefonsamtaler langs hele kysten. Etter andre verdenskrig ble nettverket ytterligere utvidet, blant annet med stasjoner som Farsund radio og Ørlandet radio.

Fra 1950-årene ble maritim VHF tatt i bruk, senere fulgt av tjenester som radioteleks og digitale nødmeldingssystemer. Kystradiotjenesten ble i denne perioden drevet av Telegrafverket (fra 1933), deretter Televerket (fra 1969), og fra 1995 av Telenor. Virksomheten ble samlet under navnet Telenor Kystradio.

Fra 1. januar 2026 ble Telenor Kystradio avviklet, og de samfunnspålagte kystradiotjenestene overtatt av staten. Radiooperatørtjenesten ble overført til Hovedredningssentralen, mens ansvar for teknisk infrastruktur og forvaltning ble fordelt mellom Kystverket og Sjøfartsdirektoratet.[2]

DOC-systemet i Norge

[rediger | rediger kilde]

DOC (Distributed Operational Control) ble innført i Norge i 2003 som et digitalt tale- og datanettverk utviklet av Telenor. Systemet muliggjorde direkte telefonsamtaler fra skip med VHF DSC-radio til landabonnenter, uten via kystradiostasjon.

DOC samlet kystradiostasjonene i ett nettverk med gjensidig overtakelse av funksjoner. DSC-anrop integreres i operasjonssystemet SARA. I 2018 ble systemet oppgradert med redundante IP-baserte forbindelser.

Maritime kommunikasjonsløsninger

[rediger | rediger kilde]

Telenor Kystradio utviklet tjenesten VHF Data, som muliggjorde overføring av blant annet e-post, web-tjenester og posisjonsdata over maritime VHF-frekvenser. Norske kystradiostasjoner og enkelte offshoreinstallasjoner fungerte som relestasjoner. Tjenesten ble brukt til fiskerisporing og elektronisk fangstlogg, som er påbudt for fiskefartøy over 15 meter. VHF Data ble avviklet i 2019.

Kurssenter

[rediger | rediger kilde]

Telenor Kystradio drev tidligere eget kurssenter som opphørte 1. oktober 2018.[3]

Tjenester

[rediger | rediger kilde]

Kystradiostasjonene tilbyr tjenester som overvåking av internasjonale nødfrekvenser og VHF-arbeidskanaler, medisinsk rådgivning (Medico), formidling av vær-, navigasjons- og isvarsler, samt utsending av NAVTEX-meldinger. De kan koble VHF-trafikk til det offentlige telefonnettet, formidle losbestillinger og annen kommunikasjon mellom skip og land, og håndterer meldinger knyttet til SafeSeaNet, AMVER og Redningsselskapets servicetelefon.

Norske kystradiostasjoner

[rediger | rediger kilde]

I Norge driftes kystradiostasjonene av Telenor Kystradio[4]. Kystradio består av to døgnbemannede stasjoner – Kystradio Nord og Kystradio Sør – og rundt 120 fjernstyrte VHF-stasjoner. Kystradio er en del av redningstjenesten i Norge, og er bindeleddet mellom fartøyer i nød og Hovedredningssentralen. De to kystradiostasjonene er samlokalisert med Hovedredningssentralene på Sola og i Bodø og deler sine dekningsområder ved 65 grader nord.[5]

I forbindelse med moderniseringen og omorganiseringen som ble satt i verk 1. januar 2018 ble Tjøme radio, Florø radio og Vardø radio lagt ned.[6] Nedleggelsen av de tre kystradiostasjonene var omstridt, og møtte motstand blant sjøfarende som fryktet negative konsekvenser for beredskapen.[7]

Telenor Kystradio har ett nært samarbeid med Redningsselskapet (RS). Siden 2013 har kystradiostasjonene betjent RS sin servicetelefon. I de travleste tidene på året er personell fra RS samlokalisert med operatører ved kystradiostasjonene og Hovedredningssentralene.[8]

En operatør ved en kystradiostasjon kalles kystradiooperatør (tidligere kalt radioekspeditør). Kystradiooperatøren skal være særlig godt trenet for håndtering av nødtrafikk til sjøs, og må kunne bistå Hovedredningssentralen med å leder nødsituasjoner til sjøs. Før var kystradiooperatøren utdannet radiotelegrafist, men siden siste skole ble nedlagt i 1980, er det ikke vanlig å ha denne utdannelsen.

Kjente kystradiostasjoner i andre land

[rediger | rediger kilde]
  • Landsend radio/GLD (Storbritannia)
  • Norddeich radio/DAN (Tyskland)
  • Portishead radio/GKA (Storbritannia)[9]
  • Scheveningen radio/PCH (Nederland)[10]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Rosvold, Knut A. (26. november 2024). «Bergen Radio». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 1. januar 2026. 
  2. ^ «Staten overtar kystradiotjenesten – Hovedredningssentralen». 29. april 2025. Besøkt 1. januar 2026. 
  3. ^ «Telenor Kystradio avvikler sitt kurssenter på Sola.». kystradio.no. Arkivert fra originalen 15. januar 2019. Besøkt 31. desember 2018. 
  4. ^ http://www.kystradio.no/
  5. ^ «Kystradiostasjonene». kystradio.no. Arkivert fra originalen 2. januar 2018. Besøkt 1. januar 2018. 
  6. ^ «Fra fem til to kystradiostasjoner». kystradio.no. Arkivert fra originalen 1. januar 2018. Besøkt 1. januar 2018. 
  7. ^ NRK. «Tverrpolitisk storm mot å legge ned kystradiostasjoner». NRK. Besøkt 1. januar 2018. 
  8. ^ «Telenor Kystradio og Redningsselskapet styrker sjøsikkerheten». NTB. Besøkt 1. januar 2018. 
  9. ^ https://web.archive.org/web/20070813004636/http://www.gka.btinternet.co.uk/
  10. ^ http://www.scheveningenradio.nl Arkivert 24. januar 2019 hos Wayback Machine. Scheveningen

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]