Sørvågen radiotelegrafstasjon

Telegrafbygget i Sørvågen, nå en del av Telemuseet.

Sørvågen radiotelegrafstasjon (LFE) var en kystradiostasjon i Moskenes kommune. Den var opprinnelig en telegrafstasjon som ble etablert rundt 1860 sammen med flere andre i Lofoten for å styrke fiskeriene i landsdelen.

Allerede i 1906 ble denne utvidet med radiotelegrafi som den andre, sivile stasjonen i verden med denne trådløse tjenesten. To år senere ble den overtatt av Telegrafverket. Som den første stasjonen i Norge åpnet den da for kontakt med skip på det åpne hav. Etter første verdenskrig tok den i bruk radiotelefoni som ble etterfulgt av videre teknisk modernisering. Stasjonen opererte fra da av som Sørvågen Radio i nettet av kystradiostasjoner.

I 1978 ble stasjonen automatisert og lagt under Bodø radio. En del av det opprinnelige utstyret ble fra 1996 gjort tilgjengelig i stasjonsbygningen fra 1914 og ble en del av Norsk Telemuseum.

Historie

Interiør fra Sørvågen radiotelegrafstasjon 1906 benyttet som postkort. Foto: Norsk Telemuseum.

De første telegraflinjer i Norge ble lagt rundt 1855 med utgangspunkt i Christiania (dagens Oslo). I 1858 anbefalte generalpostdirektør Ketil Motzfeldt at det burde strekkes en egen linje som forbandt de viktigste fiskeværene i Lofoten. Han mente at dette i stor grad ville styrke landsdelens økonomi. Stortinget bevilget penger, og i 1861 sto Lofotlinja ferdig. Den besto av 170 km sjøkabler og landlinjer. Ni fiskevær var dermed knyttet sammen fra Skrova via Brettesnes i øst til Sørvågen i vest. Stasjonene holdt den første tiden bare åpent under Lofotfisket. De ble koblet til resten av landet i 1868 da Lofotlinja ble knyttet til det norske hovednettet. Fra 1873 holdt Sørvågen telegrafstasjon åpent hele året.

Radiotelegrafi

Trådløs telegrafi ble for første gang tatt i bruk av Marconi i 1899 da han sendte signaler over den engelske kanal. To år senere sente Marconi et signal over Atlanterhavet ved hjelp av en kraftig gnistsender.

Sørvågen omkring 1930 med radiomasten synlig ved siden av dagens museumsbygg. Foto: Norsk Telemuseum.

Fiskerne i Lofoten innså tidlig at dette kunne utnyttes til å etablere en trådløs telegrafforbindelse med Røst som hadde en spesielt viktig rolle under Lofotfisket. På grunn av Moskstraumen ville det bli både vanskelig og meget kostbart å legge en sjøkabel dit. På en reise nordover i 1902 mente ingeniør Hermod Petersen i Telegrafverket at man kunne benytte denne nye radioteknologien til å knytte både Røst og Værøy til fastlandet. Økonomisk støtte kom fra forskjellige hold og 50 m høye master ble satt opp i Sørvågen og på Røst. Marconi-selskapet var ikke interessert i prosjektet slik at sendere og mottakere ble levert av det tyske firmaet Telefunken.

Allerede i 1903 begynte de første prøvesendingene. De var vellykkete og viste at radiobølgene kunne krysse både fjell og havstrømmer. Det sies at en mann rodde den 60 km lange strekningen fra Røst til Sørvågen for å fortelle at det første signalet var mottatt. Den offisielle åpning av Sørvågen radiotelegrafstasjon fant sted den 1. mai, 1906. Denne forbindelsen med Røst var den første, faste radiotelegrafilinjen i Norge og den andre i hele verden.

Snart etablerte denne stasjonen seg som et telegrafisk senter i Norge med opptil 500 telegram per døgn på det mest hektiske i sesongen. Da den tyske keiser Wilhelm II, på en reise med sitt skip Hohenzollern langs norskekysten i 1906, stoppet i Sørvågen, ble det forsøkt etablert telegrafisk kontakt mellom skipet og stasjonen på land. Dette lyktes ikke, men ansporet til forbedringer på dette feltet. To år senere kunne stasjonen opprette telegrafisk kontakt med skip på havet.

Andre verdenskrig

Andre juledag i 1941 under den andre verdenskrig gikk britiske kommandosoldater i land i Sørvågen. Dette var en del av Operasjon Anklet som delvis var tenkt som en avledningsmanøver for det samtidige Måløyraidet. Radiostasjonen var da under kontroll av det tyske militæret og var et mål for angrepet. Den høye radiomasten ved siden av stasjonen ble sprengt. Det finnes også spekulasjoner om at et likså viktig mål var innhenting av informasjon om krypteringsmaskinen Enigma som ble benyttet av den tyske marinen. Da de allierte styrkene trakk seg tilbake til England, ble telegrafbestyrer Eivind Pleym og andre nordmenn med.

Litteratur

• K.A. Øye, Sørvågen telegrafstasjoner 1914–1978 i tekst og bilder, Norsk Telemuseum, Sørvågen (2015).

Eksterne lenker

• Museum Nord, Sørvågen Radio, info om dagens museum.
• Jan S. Krogh, Sørvågen Radio, billedreportasje fra museet.