Fugløykalven fyr
| Fugløykalven fyr | |||
|---|---|---|---|
 Fugløykalven fyrstasjon med tilhørende bygninger. | |||
| Fylke | Troms | ||
| Kommune | Karlsøy | ||
| Opprettet | 1916 | ||
| Fyrlistenummer | 900000 | ||
| Fyrtårn | |||
| Høyde | 8.5 m[1] | ||
| Form | åttekantet | ||
| Byggemateriale | betong | ||
| Fyrlys | |||
| Lyskarakter | Oc(2) 8s | ||
| Lyshøyde | 41.1 m[1] | ||
| Lysvidde | 17,4 | ||
| Status | |||
| Avbemannet | 2003 | ||
| Automatisert | 1987 | ||
| Vernestatus | Fredet etter lov om kulturminner | ||
 Fugløykalven fyr 70°19′01″N 20°09′14″Ø | |||
Fugløykalven fyr er et innseilingsfyr som ligger på en 40 m høy, bratt holme nord for Nord-Fugløy i Karlsøy kommune i Troms fylke.[2][3] Fugløykalven ligger mellom Vanna og Arnøya og er fylkets nordligste punkt.
Historie og teknisk utforming[rediger | rediger kilde]
Fyrstasjonen ble opprettet i 1916 og har vært i drift siden.[2] Stasjonen var bemannet fram til 2003.[3] Selve fyrbygningen er et åttekantet betongtårn av samme type som Sula fyrstasjon i Sør-Trøndelag. Tårnet er 8,5 m høyt og rager 42 moh. Fyret lyser 17,4[3] nautiske mil utover havet.
Linseapparatet er skjermet med 19 sektorer i sitt lysmønster, som båter kan navigere etter. Ingen andre fyr i Norge har flere sektorer.[2] Fugløykalven fyr er det mest strategisk plasserte fyret i hele regionen, det er innseilingsfyret fra nord til Norge og er viktig med tanke på supertankertrafikken, spesielt på grunn av det urene farvannet i omgivelsene.
I tillegg til fyrtårnet, består fyrstasjonen av et bolighus og uthus som til sammen utgjør et tett, lite anlegg rundt en innebygget gårdsplass med høye gjerder. Taubane og sti fører ned til landing og naust. Fugløykalven fyrstasjon er regnet som en av landets mest isolerte stasjoner, med 20 km over åpent hav til nærmeste fastbode sted. I tillegg har fyret usikre landingsforhold på grunn av sterk havsjø, derfor ble det opprinnelig bestemt at betjeningen skulle oppholde seg minst seks måneder av gangen ute på fyret. Fram til 1985 ble personalet på fyret transportert til og fra med skøyte, etter dette ble det opprettet helikopterrute hit.[3]
I tillegg til det rent fyrtekniske arbeidet på stasjonen, har fyrpersonalet gjennom årene utført mange andre viktige oppgaver. Fyret har vært stasjon for meteorologiske observasjoner og fyrpersonalet har hatt tilsynsoppgaver av den fredete Nord-Fugløya for fylkesmannens miljøvernavdeling. Fra fyret har det også blitt drevet en kontinuerlig opplysningsvirksomhet for fiskere som ringte for å få værrapporter fra dette værharde området.
Fugløykalven fyrstasjon ble automatisert og avfolket 2003. Hele holmen og alle bygningene er i dag fredet etter lov om kulturminner.
I 2004 laget Erik Smith-Meyer en kortfilm med avfolkinga av Fugløykalven fyrstasjon som tema.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Ellingsve, Eli Johanne (2012): Ishavsfyr
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b norsk fyrliste[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Danckert Monrad-Krohn (1997). «Fugløykalven». Norske fyr - Nasjonal verneplan for fyrstasjoner. Riksantikvaren. ISBN 82-7574-018-5.
- ^ a b c d Ove Arne Olderkjær (2004). «Fugløykalven». Norske fyr - Ei reise langs kysten. Det Norske Samlaget. ISBN 82-521-5191-4.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Norsk Fyrhistorisk Forening - Fugløykalven Fyrstasjon
- Artikkel i Nordlys om Meyers filmprosjekt
- Satellittbilde over Nord-Fugløy
- (no) «Fugløykalven fyr». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
