Hopp til innhold

Kuomintang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kuomintang
Norsk navnKinas nasjonalistparti
LandTaiwan (1949–)
Leder(e)Wu Den-yih (20. august 2017–), Lien Chan, Lin Rong-te
GeneralsekretærTseng Yung-chuan
Grunnlegger(e)Sun Yat-sen[1]
Grunnlagt10. oktober 1919
ErstatterChinese Revolutionary Party
Etterfulgt avXindang, Kuomintangs revolusjonære komité
HovedkvarterTaipei
Ungdomsorg.Kuomintang Youth League
Antall medlemmer 1 090 000 (2015)
IdeologiFolkets tre prinsipper Kinesisk nasjonalisme paternalistic conservatism Republikanisme antikommunisme sosialkonservatisme nasjonalkonservatisme
Politisk posisjonSentrum-høyre
Internasjonal tilknytningDen sentrumdemokratiske internasjonale Den internasjonale demokratiske union
Nettstedwww1.kmt.org.tw (en)
www.kmt.org.tw (zh)
Taiwans parlament
35 / 113
(Taiwans 9. parlament)
Flagg

Kuomintang, eller Kinas nasjonalistparti, er et politisk parti i Republikken KinaTaiwan. Partiet bygger på Folkets tre prinsipper, formulert av grunnleggeren Sun Yat-sen.

Partiet ble formelt stiftet i 1912, men kan føre sin historie tilbake til Sun Yat-sens Tongmenghui fra 1894. Partiet ble dannet like etter Xinhai-revolusjonen, som styrtet Qing-dynastiet. Chiang Kai-shek overtok som partileder etter Sun Yat-sens død i 1925, og satt frem til sin egen død i 1975.

Nasjonalistene kjempet mot Beiyang-krigsherrer og Det kinesiske kommunistiske parti i den kinesiske borgerkrigen, men led nederlag og måtte trekke seg tilbake til Taiwan i 1949. Kuomintang styrte Republikken Kina, lenge bare kalt «Nasjonalist-Kina», på Taiwan med unntakslovgivning og ingen lovlig opposisjon frem til 1987, men gjennomførte så rettstatsprinsipper og demokratiske reformer.

Kuomintang er det dominerende partiet i «den pan-blå koalisjonen», som holder fast ved ett-Kina-politikken og i praksis status quo, mens «den pan-grønne koalisjonen» ønsker taiwansk uavhengighet.

Partiet har sine røtter i den revolusjonære organisasjon Sun Yat-sen grunnla i 1894 for å styrte det herskende Qing-dynastiet. Den formelle etableringen som politisk parti skjedde rett før Qing-dynastiet ble styrtet av Xinhai-revolusjonen i 1911. Partiet vant det første parlamentsvalget i Kina i 1913, men republikkens første president, Yuan Shikai, oppløste parlamentet, og partiets ledere måtte leve i landflyktighet. Etter Yuans død i 1916 ble sentralregjeringen i Beijing svekket, og forskjellige krigsherrer fikk økt makt ute i provinsene. Sun Yat-sen skapte da en maktbase i Guangzhou med sovjetisk støtte, og forberedte en militærekspedisjon for å forene Kina.

I 1925 døde Sun, og året etter innledet hans etterfølger, Chiang Kai-shek, den såkalte Nordekspedisjonen, som skulle ende med Kinas forening. Han samarbeidet da med Det kinesiske kommunistiske parti. I samband med at Chiang erobret Shanghai, brøt han imidlertid alliansen med kommunistene, og beordret massakre på kommunister og fagforeningsmedlemmer. I 1928 hadde han klart å konsolidere sin kontroll over det sentrale Kina, og gjorde Nanjing til landets hovedstad.

Partiet ble drevet ut av landet i 1949 som følge av den kommunistiske maktovertagelsen. Over to millioner partimedlemmer flyktet til øya Taiwan, hvor Republikken Kina ble videreført, og hvor Kuomintang frem til 1991 var det eneste politiske parti. Etter Chiang Kai-sheks død i 1975 overtok sønnen Chiang Ching-kuo som statssjef og partileder, men påbegynte samtidig demokratiske reformer. Gjennom 1980- og 1990-årene slakket partiet sitt grep om makten. I valget i 2000 tapte partiet makten for første gang, men gjenvant presidentvervet med Ma Ying-jeou i 2008. Skjønt Kuomintang har beholdt mye av sin folkelige støtte, har det vokst frem et topartisystem med Demokratisk fremskrittsparti som hovedmotstander.

Partistifter og landsfader Sun Yat-sen (1866–1925).

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Mao: A Life (på engelsk). Storbritannia: Hodder & Stoughton. 1999. ISBN 978-0-340-60624-7. OL 18937639M. Wikidata Q15732482. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]