Kuomintang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kuomintang
tradisjonell kinesisk: 中國國民黨
forenklet kinesisk: 中国国民党
pinyin: Zhōnggúo Gúomíndăng
Emblem of the Kuomintang.svg
Norsk navnKinas nasjonalistparti
LandRepublikken Kina
Leder(e)Eric Chu
Grunnlagt25. august 1912[1]
Antall medlemmer345 971 (2020)[2]
IdeologiFolkets tre prinsipper, kinesisk nasjonalisme, kinesisk konservatisme, antikommunisme
Politisk posisjonHøyresiden
Internasjonal tilknytningDen internasjonale demokratiske union
NettstedNettsted på engelsk
Representanter:
Parlamentet
38 / 113
(2020)

Kuomintang, eller Kinas nasjonalistparti, er et politisk parti i Republikken KinaTaiwan. Partiet bygger på Folkets tre prinsipper, formulert av grunnleggeren Sun Yat-sen.

Partiet ble formelt stiftet i 1912, men kan føre sin historie tilbake til Sun Yat-sens Tongmenghui fra 1894. Partiet ble dannet like etter Xinhai-revolusjonen, som styrtet Qing-dynastiet. Chiang Kai-shek overtok som partileder etter Sun Yat-sens død i 1925, og satt frem til sin egen død i 1975.

Nasjonalistene kjempet mot Beiyang-krigsherrer og Det kinesiske kommunistiske parti i den kinesiske borgerkrigen, men led nederlag og måtte trekke seg tilbake til Taiwan i 1949. Kuomintang styrte Republikken Kina, lenge bare kalt «Nasjonalist-Kina», på Taiwan med unntakslovgivning og ingen lovlig opposisjon frem til 1987, men gjennomførte så rettstatsprinsipper og demokratiske reformer.

Kuomintang er det dominerende partiet i «den pan-blå koalisjonen», som holder fast ved ett-Kina-politikken og i praksis status quo, mens «den pan-grønne koalisjonen» ønsker taiwansk uavhengighet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Partiet har sine røtter i den revolusjonære organisasjon Sun Yat-sen grunnla i 1894 for å styrte det herskende Qing-dynastiet. Den formelle etableringen som politisk parti skjedde rett før Qing-dynastiet ble styrtet av Xinhai-revolusjonen i 1911. Partiet vant det første parlamentsvalget i Kina i 1913, men republikkens første president, Yuan Shikai, oppløste parlamentet, og partiets ledere måtte leve i landflyktighet. Etter Yuans død i 1916 ble sentralregjeringen i Beijing svekket, og forskjellige krigsherrer fikk økt makt ute i provinsene. Sun Yat-sen skapte da en maktbase i Guangzhou med sovjetisk støtte, og forberedte en militærekspedisjon for å forene Kina.

I 1925 døde Sun, og året etter innledet hans etterfølger, Chiang Kai-shek, den såkalte Nordekspedisjonen, som skulle ende med Kinas forening. Han samarbeidet da med Det kinesiske kommunistiske parti. I samband med at Chiang erobret Shanghai, brøt han imidlertid alliansen med kommunistene, og beordret massakre på kommunister og fagforeningsmedlemmer. I 1928 hadde han klart å konsolidere sin kontroll over det sentrale Kina, og gjorde Nanjing til landets hovedstad.

Partiet ble drevet ut av landet i 1949 som følge av den kommunistiske maktovertagelsen. Over to millioner partimedlemmer flyktet til øya Taiwan, hvor Republikken Kina ble videreført, og hvor Kuomintang frem til 1991 var det eneste politiske parti. Etter Chiang Kai-sheks død i 1975 overtok sønnen Chiang Ching-kuo som statssjef og partileder, men påbegynte samtidig demokratiske reformer. Gjennom 1980- og 1990-årene slakket partiet sitt grep om makten. I valget i 2000 tapte partiet makten for første gang, men gjenvant presidentvervet med Ma Ying-jeou i 2008. Skjønt Kuomintang har beholdt mye av sin folkelige støtte, har det vokst frem et topartisystem med Demokratisk fremskrittsparti som hovedmotstander.

Ledere[rediger | rediger kilde]

Partistifter og landsfader Sun Yat-sen (1866–1925).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Party's History» (engelsk). Koumintang. Arkivert fra originalen 9. juli 2014. Besøkt 28. juni 2012. 
  2. ^ «江啟臣壓倒性勝出 成最年輕國民黨主席 - 中央社CNA» (kinesisk). Central News Agency. 7. mars 2020. Besøkt 12. juni 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]