Kreisau-kretsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Kreisaukretsen»)
Hovedhuset på Moltkes gods i Kreisau.
Helmuth James von Moltke under rettssaken i Volksgerichtshof i januar 1945, rett før han ble henrettet

Kreisau-kretsen (tysk: Kreisauer Kreis) var et navn Gestapo ga enkelte tyske grupper som var opposisjonelle mot det nasjonalsosialistiske styret under andre verdenskrig.

Bakgrunnen for navnet var at den opprinnelige kretsen var sentrert rundt godset til Helmuth James von Moltke i Kreisau i Schlesien. Kreisau-kretsen er senere blitt anerkjent som en av de viktigste motstandsgruppene mot det nasjonalsosialistiske regimet. Den ble knust etter det mislykkede 20. juli-attentatet i 1944.

Formål[rediger | rediger kilde]

Motstanden mot det nasjonalsosialistiske styret holdt gruppen sammen, og gruppen tok sikte på å kunne etablere en ny samfunnsorden etter Adolf Hitlers fall. Gruppen hadde lange diskusjoner og politiske prosesser internt, og kom etter hvert fram til en samfunnsorden som var tuftet på kristne verdier og en desentralisert struktur, slik at en kunne unngå den manipulasjon av hele samfunnet som de så under Hitler.

Medlemmer[rediger | rediger kilde]

Grunnleggerne og de mest sentrale medlemmer var Helmuth James von Moltke, Peter Yorck von Wartenburg og Adam von Trott zu Solz. Disse tre representerte noen av de mest sentrale familiene i tysk historie. Mange av gruppens medlemmer hadde konservativ politisk bakgrunn og kom fra det tradisjonsorienterte aristokratiet og lavadel. Men gruppen trakk til seg også medlemmer fra en bredere bakgrunn, fra kirkelig hold, fra politisk liberale, fra sosialister, tidligere fagforeningsledere og fra diplomatiet.

Bredde[rediger | rediger kilde]

Enkelt sett kan gruppen grovt sett deles inn i fire kategorier, eller grupper:

Gruppen hadde flere tilknyttet enn de nevnte, og disse kategoriene er ikke helt entydige, bortsett fra den katolske gruppen, som hadde en enhetlig verdensanskuelse. Men det var eksempelvis forskjellige religiøse tilknytninger og politiske sympatier innen «adelsgruppen», hvor blant annet Einsiedel sto nær sosialdemokratene, og Haeften hadde en moralsk/religiøs begrunnelse for å være med, mer enn en tradisjonalistisk/nasjonalistisk/konservativ begrunnelse som kunne kjennetegne den adelige motstanden. Men inndelingen illustrerer den brede sammensetningen i gruppen.

Gruppens historie[rediger | rediger kilde]

Starten[rediger | rediger kilde]

Kretsen kom i stand tidlig i 1940 da Molkte og Yorck, som begge hadde vært virksomme i kritisk innstilte grupper, fant ut at de ville arbeide sammen. Utover 1940 ble det stadig tettere kontakt mellom de to og de utarbeidet sammen noen politiske skrifter. Etter hvert valgte de sammen forsiktig ut andre deltakere. Våren 1941 etablerte Moltke kontakt med Hans Bernd von Haeften og Adam von Trott zu Solz, som begge arbeidet i utenrikstjenesten, og i september knyttet Molkte seg til den katolske biskopen i Berlin, Konrad von Preysing som hadde stått fram som en sterk kritiker av det nasjonalsosialistiske styret.

Arbeidet[rediger | rediger kilde]

Kretsen møttes jevnlig og hadde sin første store samling i oktober 1940. Dette var på godset til Ernst von Borsig i Groß Behnitz i Nauen i Brandenburg. Her fant de blant annet ut at det var ønskelig å utvide kretsen, og den neste samlingen fant sted i pinsen 1942 (22. – 25. mai), den neste 16. til 18. oktober 1942 og den tredje samlingen var og i en pinse, 12.-14. juni 1943. Disse tre samlingene var hos Molkte i Kreisau. Den siste var sterkt preget av vendepunktet i krigen og særlig nederlaget i Stalingrad.

Oppløsningen[rediger | rediger kilde]

Moltke ble arrestert 19. januar 1944, og gruppen gikk da i oppløsning. For noen av gruppens medlemmer gikk da fokuset over i retning av et politisk kupp, og noen av dem deltok i 20. juli-attentatet. Da dette kuppforsøket falt sammen, ble mange av gruppens medlemmer arrestert og henrettet som f.eks. Trott, men også gruppemedlemmer som ikke hadde deltatt i kuppforsøket, som Moltke, Yorck og Delp.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Günter Brakelmann: Helmuth James von Moltke 1907–1945. Eine Biographie. C. H. Beck, München 2007, ISBN 978-3-406-55495-7.
  • Marion Gräfin Dönhoff, „Um der Ehre willen.“.Erinnerungen an die Freunde vom 20. Juli. Berlin 1994, ISBN 3-88680-532-8 (Erstausgabe), ISBN 3-442-72009-5 (Taschenbuchausgabe).
  • Michaela Ellmann: Hans Lukaschek im Kreisauer Kreis - Verfassungsrechtliche und verfassungspolitische Beiträge zu den Plänen des Kreisauer Kreises für einen Neuaufbau Deutschlands. Schöningh, Paderborn / München / Wien / Zürich 2000, ISBN 3-506-73389-3.
  • Kurt Finker: Graf Moltke und der Kreisauer Kreis. Union Verlag Berlin, Berlin(Ost) 1980; Dietz, Berlin 1993, ISBN 3-320-01816-7.
  • Eugen Gerstenmaier: Der Kreisauer Kreis. In: 20. Juli 1944. Hrsg.: Von der Bundeszentrale für Heimatdienst, Bonn 1954.
  • Walter Hammer: Theodor Haubach zum Gedächtnis. Europäische Verlags-Anstalt, Frankfurt a. M. 1955.
  • Ulrich Karpen (Hrsg.): Europas Zukunft. Vorstellungen des Kreisauer Kreises um Helmuth James Graf von Moltke. C.F. Müller, Heidelberg 2005, ISBN 3-8114-5333-5.
  • Konrad-Adenauer-Stiftung (Hrsg): Christliche Demokraten gegen Hitler. Herder, Freiburg im Breisgau / Wien / Basel 2004, ISBN 3-451-20805-9.
  • Annedore Leber (Hrsg.): Das Gewissen steht auf. 64 Lebensbilder aus dem deutschen Widerstand 1933 - 1945 gesammelt und hrsg. von Annedore Leber in Zusammenarbeit mit Willy Brandt und Karl Dietrich Bracher. Mit zahlr. s/w Abb. Mosaik, Frankfurt am Main 1954, 237 S. (4. Aufl. auch 1954).
    • Annedore Leber (Hrsg.): Das Gewissen steht auf. Mit s/w Abb. Als Lizenz - Ausgabe. Büchergilde Gutenberg Verlagsgesellschaft mbH, Frankfurt am Main 1955, 237 S.
    • Annedore Leber (Hrsg.): Das Gewissen steht auf. Lebensbilder aus dem deutschen Widerstand 1933 - 1945 gesammelt und hersg. von Annedore Leber. Neu hersg. von Karl Dietrich Bracher in Verbindung mit der Forschungsgemeinschaft 20. Juli e.V. Es enthält außerdem: Das Gewissen entscheidet. Mit s/w Abb. Hase & Koehler, Mainz 1984. XII, 455 S. ISBN 3-7758-1064-1.
  • Annedore Leber (Hrsg.): Das Gewissen entscheidet. Bereiche des deutschen Widerstandes von 1933 - 1945 in Lebensbildern. Hrsg. von Annedore Leber in Zusammenarbeit mit Willy Brandt und Karl Dietrich Bracher. Fotografische Mitarbeit Ruth Wilhelmi. Mit Abb. Mosaik - Verlag. Berlin - Frankfurt/Main 1957. 303 S.
    • Annedore Leber (Hrsg.): Das Gewissen entscheidet. Mit s/w Abb. Als Lizenz - Ausgabe. Büchergilde Gutenberg Verlagsgesellschaft mbH, Frankfurt/Main 1957. 303 S.
  • Hartmut Mehringer: Widerstand und Emigration. Das NS-Regime und seine Gegner. dtv, München 1998, ISBN 3-423-04520-5.
  • Freya von Moltke: Erinnerungen an Kreisau. 1930–1945. C. H. Beck, München 1997, ISBN 3-406-42653-0.
  • Helmuth James Graf von Moltke: Letzte Briefe aus dem Gefängnis Tegel. Henssel, Berlin 1950.
  • Hans Mommsen: Die künftige Neuordnung Deutschlands und Europas aus der Sicht des Kreisauer Kreises. In Steinbach/Tuchel (Hrsg.): Widerstand gegen den Nationalsozialismus. Schriftenreihe der Bundeszentrale für politische Bildung Band 323, Bonn 1994, ISBN 3-89331-195-5.
  • Ger van Roon: Neuordnung im Widerstand. Der Kreisauer Kreis innerhalb der deutschen Widerstandsbewegung. Oldenbourg, München 1967.
  • Ger van Roon: Widerstand im Dritten Reich. Ein Überblick. 4. neubearbeitete Auflage. C. H. Beck, München 1987, ISBN 3-406-31900-9.
  • Karl Heinz Roth, Angelika Ebbinghaus: Rote Kapellen, Kreisauer Kreise, Schwarze Kapellen. Neue Sichtweisen auf den deutschen Widerstand gegen die NS-Diktatur. vsa, Hamburg 2004, ISBN 3-899-65087-5.
  • Franz von Schwerin: Helmuth James Graf von Moltke: im Widerstand die Zukunft denken. Zielvorstellungen für ein neues Deutschland. Schöningh, Paderborn - München - Wien - Zürich 1999, ISBN 3-506-73387-7.
  • Peter Steinbach: Der 20. Juli 1944. Die Gesichter des Widerstands. Siedler, München 2004, ISBN 3-88680-155-1.
  • Volker Ullrich: Der Kreisauer Kreis. Rowohlt, Reinbek bei Hamburg 2008, ISBN 978-3-499-50701-4.
  • Wilhelm Wengler: Helmuth James Graf von Moltke (1906-1945). In: Die Friedenswarte. Nr. 6, 1948.
  • Wilhelm Ernst Winterhager: Der Kreisauer Kreis. Porträt einer Widerstandsgruppe. Begleitband zu einer Ausstellung der Stiftung Preußischer Kulturbesitz. von Hase und Koehler, Mainz 1985, ISBN 3-7758-1106-0.