Hopp til innhold

Konstantin Bogajevskij

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Konstantin Bogajevskij
Født12. jan. 1872Rediger på Wikidata
Feodosia
Død17. feb. 1943[1]Rediger på Wikidata (71 år)
Feodosia
BeskjeftigelseKunstmaler Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet russiske kunstakademiet
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
Sovjetunionen
UtmerkelserFortjenstfull kunstner i Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk

Konstantin Fjodorovitsj Bogajevskij (russisk: Константин Фёдорович Богаевский; født 12. januarjul./ 24. januar 1872greg. i Feodosija, død 17. februar 1943 samme sted) var en russisk kunstmaler kjent for sine symbolistiske landskapsmalerier.

Liv og arbeid

[rediger | rediger kilde]

Bogajevskij ble født i byen Feodosija øst på Krim (i dagens Ukraina), av foreldre med tyske og italienske aner. Sine første læretimer i kunst fikk han med Ivan Ajvazovskij.

Fra 1891 til 1897 studerte Bogajevskij ved St. Petersburgs kunstakademi i klassen til Arkhip Kuindzji. Kunsten til den unge Bogajevskij var lite likt på kunstakademiet, han var sågar forbigående utestengt fra undervisningen for å «mangle talent».[trenger referanse] Til tross for dette hadde Kuindzji alltid stor tiltro til eleven sin og vernet om han.[trenger referanse] I 1898 reiste Bogajevskij til Italia og Frankrike. Der fikk han kjennskap til verkene til Claude Lorrain, som han kunngjorde som sin rette læremester.[trenger referanse] Første utstillingen hans i Moskva fant sted i 1898.

Skip. Kveldssol, 1912

Symbolist-landskap

[rediger | rediger kilde]

Etter 1900 begynte Bogajevskij å arbeide i fødebyen Feodosija. Hovedtema i verkene hans var symbolist-landskap i et ikke-eksisterende land (mellom hans venner kjent som Bogajevia) som han bare så i sine drømmer.[trenger referanse] Landskapene minner om landskapet i hjemtraktene på Krim, og ofte la maleren verkene sine til fantasilandet Kimmeria.[trenger referanse] Bogajevskij ble en populær maler etter at poeten Maksimilian Volosjin publiserte en serie med essays med tittelen Konstantin Bogajevskij. Volosjin lovpriset symbolismen i Bogajevskijs malerier.[trenger referanse] Samtidig dro han ofte paralleller mellom Bogajevskij og Nicholas Roerich.

Bogajevskij var medlem av Mir iskusstva (Unionen av russiske kunstnere) og Zjar-Tsvet. I 1906 stilte han ut sine malerier på Exposition de l'Art Russe i Paris, organisert av Sergei Diaghilev. Fire år senere la han ut på en reise til Vest-Europa, besøkte innimellom Italia. Han ble der kjent med malerkunsten til Albrecht Dürer, Albrecht Altdorfer og Andrea Mantegna. Kunsten til disse personlighetene fikk sterk innvirkning på Bogajevskij og hans senere verk.[trenger referanse]

Hjem til Feodosija

[rediger | rediger kilde]

Bogajevskij flyttet i 1912 til Feodosija, der han holdt seg resten av livet sitt. Han opprettholdt et mangeårig vennskap med en annen kjent feodosier, en skald av et ikke-eksisterende land, Aleksandr Grin.[trenger referanse] Også med Koktebel-gruppen i russisk intelligentsia pleiet han et nært forhold, blant annet med Maksimilian Volosjin, Marina Tsvetajeva og Osip Mandelstam.[trenger referanse]

Etter oktoberrevolusjonen minket interessen for Bogajevskijs malerier.[trenger referanse] Men han ble ikke forfulgt av sovjeterne. Et av hans verk fra 1932, Havn i en forestilt by, ble til og med priset som et sosialist-realistisk maleri av kraftverkstasjonen ved elva Dnjepr.

Han døde i hjembyen Feodosija, 71 år gammel.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Bogayevsky, Konstantin, oppført som Konstantin Bogayevsky[Hentet fra Wikidata]