Marina Tsvetajeva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Marina Tsvetajeva
Født8. okt. 1892[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Moskva[5][2][4][6]
Død31. aug. 1941[7][8][1][2]Rediger på Wikidata (48 år)
Jelabuga[9][2][6][10]
BeskjeftigelseLyriker, skribent, dagbokskriver, prosaforfatter, oversetter Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Paris, Sorbonne
EktefelleSergei Efron (1912–)[11][12]
Partner(e)Sophia Parnok
FarIvan Tsvetaev[6]
SøskenAnastasia Tsvetayeva
Valeria Tsvetaeva
BarnAriadna Efron
Gueorgui Serguéievich Efrón
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
Sovjetunionen
GravlagtJelabuga
Signatur
Marina Tsvetajevas signatur

Marina Ivanovna Tsvetajeva (født i 1892 i Moskva, død 31. august 1941) var en russisk/sovjetisk poet. Hennes arbeider regnes blant noen av de største og mest kjente innen russisk litteratur gjennom det tjuende århundre.

Hun skrev om den russiske revolusjonen i 1917 og hungersnøden i Sovjetunionen 1932-1933. Som en anti-bolsjevikisk tilhenger av den vestlige imperialismen, ble Tsvetajeva sendt i eksil i utlandet i 1922.[trenger referanse] Hun bodde sammen med sin familie i økende fattigdom i storbyer som Paris, Berlin og Praha før hun returnerte til Moskva i 1939.[trenger referanse] Utstøtt og mistenkt ble Tsvetajevas isolasjon forverret.[trenger referanse]

Både ektemannen Sergej Efron og deres datter Ariadna Efron (Alja) ble arrestert for spionasje til fordel for vestlige land i 1941.[trenger referanse] Datteren Alja satt over åtte år i fengsel og hennes ektemann ble henrettet.[trenger referanse] Uten hjelp og støtte og i dyp isolasjon, begikk Tsvetajeva selvmord i 1941.[trenger referanse] Som en lyrisk poet, ble hennes lidenskapelige og dristige språklig eksperimentering lagt merke til.[trenger referanse]

Mens de bodde i Praha, Tsjekkoslovakia begynte Tsvetajeva en lidenskapelig affære med Konstantin Boleslavovitsj Rodzevitsj, en tidligere militæroffiser. Hennes brudd med Rodzevitsj i 1923 ble nesten helt sikkert inspirasjon for henne dikt "Fjelldiktet".[trenger referanse] På omtrent samme tid, startet Tsvetajeva en omfattende korrespondanse med dikteren Rainer Maria Rilke og forfatteren Boris Pasternak. Tsvetajeva og Pasternak møtte hverandre nesten ikke på tjue år, men i en tid var de forelsket, og de beholdt et intimt vennskap før Tsvetajeva flyttet tilbake i Sovjetunionen.[trenger referanse]

I 1925 bosatte familien seg i Paris, hvor de kom til å bo de neste 14 årene. Omtrent på denne tiden fikk Tsvetajeva tuberkulose. Tsvetajeva fikk et lite stipend fra den tsjekkoslovakiske regjeringen, som ga økonomisk støtte til kunstnere og forfattere som bodde i Tsjekkoslovakia.[trenger referanse] Hun skrev mer og mer prosa fordi hun fikk mer penger for det, enn for sin poesi.[trenger referanse]

Hennes dikt og kritiske prosa fra denne tiden, inkludert hennes selvbiografiske prosaverker som ble utgitt i andre halvdel av 1930-tallet er av varig litterær betydning.[trenger referanse] Samtidig som de bodde i Frankrike utviklet Tsvetajevas ektemann sovjetiske sympatier og fikk hjemlengsel til Sovjetunionen.[trenger referanse] Han var redd på grunn av sin fortid som soldat i Den hvite armé.[trenger referanse]

Til slutt, enten av idealisme eller for å samle aksept fra kommunistene, begynte han å spionere for NKVD, forløperen til KGB.[trenger referanse] Datteren Alja delte hans synspunkter, og i økende grad vendte hun seg mot sin mor.[trenger referanse] I 1937 kom hun tilbake til Sovjetunionen. Senere samme år, returnerte også Efron til hjemlandet. Det franske politiet hadde implisert ham i mordet på den tidligere sovjetiske avhopperen Ignaty Reyss i september 1937, som skjedde på en landevei i nærheten av Lausanne i Sveits.[trenger referanse] Etter Efrons flukt, ble Tsvetajeva avhørt av det lokale politiet, men hun virket forvirret av deres spørsmål, og endte med å lese dem noen franske oversettelser av diktningen sin.[trenger referanse] Politiet konkluderte med at hun var sinnssyk og at hun ikke visste noe om mordet. Senere det ble kjent at Efron muligens også hadde tatt del i mordet på andre «fiender av Sovjet».[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Russian literature of the 20th century. Volume 3, 2005[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Regional Database of the Central Bohemian Research Library in Kladno, SVKKL authority ID p0020570-Cvetajeva-Marina-Ivanovna-18921941, besøkt 20. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 26453, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 12723, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c KLE / Tsvetajeva M. I.[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Цветаева Марина Ивановна, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ KLE / Tsvetajeva M. I., «Она идеализировала белогвард. движение, придав ему черты возвышенности и святости. Это связано отчасти с тем, что ее муж С. Я. Эфрон был офицером белой армии.»[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ The Feminist Companion to Literature in English, side(r) 1098[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource har originaltekst relatert til denne artikkelen: