Marina Tsvetajeva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Marina Tsvetajeva
Marina Tsvetaeva.jpg
Født26. september 1892[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Moskva[5][6][7][8]Rediger på Wikidata
Død31. august 1941[9][10][11][6]Rediger på Wikidata (48 år)
Jelabuga[12][7][8]Rediger på Wikidata
Gravlagt JelabugaRediger på Wikidata
Ektefelle Sergei Efron (1912–)[13][14]Rediger på Wikidata
Partner(e) Sophia ParnokRediger på Wikidata
Far Ivan Vladimirovic CvetaevRediger på Wikidata
Barn Ariadna Efron, Gueorgui Serguéievich EfrónRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Paris, SorbonneRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Lyriker[11][15][7][14], skribent[11], dagbokskriver, prosaforfatter, oversetter[11], forfatterRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, SovjetunionenRediger på Wikidata
Signatur
Tsvetaeva signature 1941.jpg

Marina Ivanovna Tsvetajeva (født i 1892 i Moskva, død 31. august 1941) var en russisk/sovjetisk poet. Hennes arbeider regnes blant noen av de største og mest kjente innen russisk litteratur gjennom det tjuende århundre.

Hun skrev om den russiske revolusjonen i 1917 og hungersnøden i Sovjetunionen 1932-1933. Som en anti-bolsjevikisk tilhenger av den vestlige imperialismen, ble Tsvetajeva sendt i eksil i utlandet i 1922.[trenger referanse] Hun bodde sammen med sin familie i økende fattigdom i storbyer som Paris, Berlin og Praha før hun returnerte til Moskva i 1939.[trenger referanse] Utstøtt og mistenkt ble Tsvetajevas isolasjon forverret.[trenger referanse]

Både ektemannen Sergej Efron og deres datter Ariadna Efron (Alja) ble arrestert for spionasje til fordel for vestlige land i 1941.[trenger referanse] Datteren Alja satt over åtte år i fengsel og hennes ektemann ble henrettet.[trenger referanse] Uten hjelp og støtte og i dyp isolasjon, begikk Tsvetajeva selvmord i 1941.[trenger referanse] Som en lyrisk poet, ble hennes lidenskapelige og dristige språklig eksperimentering lagt merke til.[trenger referanse]

Mens de bodde i Praha, Tsjekkoslovakia begynte Tsvetajeva en lidenskapelig affære med Konstantin Boleslavovitsj Rodzevitsj, en tidligere militæroffiser. Hennes brudd med Rodzevitsj i 1923 ble nesten helt sikkert inspirasjon for henne dikt "Fjelldiktet".[trenger referanse] På omtrent samme tid, startet Tsvetajeva en omfattende korrespondanse med dikteren Rainer Maria Rilke og forfatteren Boris Pasternak. Tsvetajeva og Pasternak møtte hverandre nesten ikke på tjue år, men i en tid var de forelsket, og de beholdt et intimt vennskap før Tsvetajeva flyttet tilbake i Sovjetunionen.[trenger referanse]

I 1925 bosatte familien seg i Paris, hvor de kom til å bo de neste 14 årene. Omtrent på denne tiden fikk Tsvetajeva tuberkulose. Tsvetajeva fikk et lite stipend fra den tsjekkoslovakiske regjeringen, som ga økonomisk støtte til kunstnere og forfattere som bodde i Tsjekkoslovakia.[trenger referanse] Hun skrev mer og mer prosa fordi hun fikk mer penger for det, enn for sin poesi.[trenger referanse]

Hennes dikt og kritiske prosa fra denne tiden, inkludert hennes selvbiografiske prosaverker som ble utgitt i andre halvdel av 1930-tallet er av varig litterær betydning.[trenger referanse] Samtidig som de bodde i Frankrike utviklet Tsvetajevas ektemann sovjetiske sympatier og fikk hjemlengsel til Sovjetunionen.[trenger referanse] Han var redd på grunn av sin fortid som soldat i Den hvite armé.[trenger referanse]

Til slutt, enten av idealisme eller for å samle aksept fra kommunistene, begynte han å spionere for NKVD, forløperen til KGB.[trenger referanse] Datteren Alja delte hans synspunkter, og i økende grad vendte hun seg mot sin mor.[trenger referanse] I 1937 kom hun tilbake til Sovjetunionen. Senere samme år, returnerte også Efron til hjemlandet. Det franske politiet hadde implisert ham i mordet på den tidligere sovjetiske avhopperen Ignaty Reyss i september 1937, som skjedde på en landevei i nærheten av Lausanne i Sveits.[trenger referanse] Etter Efrons flukt, ble Tsvetajeva avhørt av det lokale politiet, men hun virket forvirret av deres spørsmål, og endte med å lese dem noen franske oversettelser av diktningen sin.[trenger referanse] Politiet konkluderte med at hun var sinnssyk og at hun ikke visste noe om mordet. Senere det ble kjent at Efron muligens også hadde tatt del i mordet på andre «fiender av Sovjet».[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Marina Iwanowna Zwetajewa, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id zwetajewa-marina-iwanowna, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ FemBio, oppført som Marina Zwetajewa, FemBio-ID 29597, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ Internet Speculative Fiction Database, oppført som Марина Цветаева, ISFDB forfatter-ID 208733, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Find a Grave, oppført som Marina Ivanovna Tsvetaeva, Find a Grave 9123509, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014
  6. ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person ID 12723, besøkt 3. desember 2020
  7. ^ a b c Q27077100
  8. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Цветаева Марина Ивановна, besøkt 28. september 2015
  9. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
  10. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  11. ^ a b c d The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 26453, besøkt 1. april 2021
  12. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014
  13. ^ Q27077100, «Она идеализировала белогвард. движение, придав ему черты возвышенности и святости. Это связано отчасти с тем, что ее муж С. Я. Эфрон был офицером белой армии.»
  14. ^ a b The Feminist Companion to Literature in English, side(r) 1098
  15. ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person ID 12723

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg
Wikisource har originaltekst relatert til denne artikkelen: