Kongsberg prosti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kongsberg kirke fra 1761 ligger på vestsiden av Kongsberg og har tradisjoner som prostesete for Kongsberg prosti.
Foto: Kjetil Bjørnsrud

Kongsberg prosti («Kongsberg Provsti») er et tjenestedistrikt i Tunsberg bispedømme i Den norske kirke. Prosten holder til i Kongsberg, der Kongsberg kirke har tradisjoner som prostesete. Før dagens kirke ble reist må man regne med at det var den gamle tømmerkirken i byen var prostesete, fra prostiet ble opprettet i 1739 og den nye kirken sto klar i 1761.[1]

Prostiet omfatter de fire kirkelige fellesrådene i kommunene Flesberg, Kongsberg, Nore og Uvdal, og Rollag, med menigheter og tilhørende kirker.[2] Området omfatter Numedal fra og med Pålsbufjorden og sørover gjennom nordre del av Lågendalen til og med Hvittingfoss.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kongsberg ble grunnlagt i nordre del av Sandsvær prestegjeld i 1624 og byen ble tuftet på sølvgruvene. Den nye bergstaden fikk etter hvert både prest og kirke, men til å begynne med ble alle kirkelige tjenester utført i vigslet rom i kongeboligen som fantes der. Kongeboligen brant imidlertid ned i 1631 og det ble reist ei ny kirke der samme året. Dette var en stor tømmerkirke av lafteverk reist i korsform.[3] Det er imidlertid uklart akkurat når Kongsberg prestegjeld oppsto, men det kan ha vært i 1624 eller kanskje i forbindelse med at byen fikk ny tømmerkirke etter brannen i 1631, eller kanskje også da byen fikk to prester i 1653.[3] Den første ministerialboken for prestegjeldet dekker perioden 1696–1720, så det var på 1600-tallet.[4]

Kongsberg prosti ble opprettet ved kongl. res. av 18. desember 1739 ved delingen av Bragernes prosti, slik at prestegjeldene i Sandsvær, Kongsberg, Eiker, Modum og Sigdal ble inkludert i det nye prostiet. Den 29. april samme år la oberberghauptmann (altså sjefen for sølvverket) J. A. von Stukenbrock fram planer for en stor, tidsmessig teglstenskirke i Kongsberg, noe kongen approberte den 2. mai. Og allerede den 3. juni dette året forelå det en beslutning om å sette igang byggearbeidene med den nye kirken.[3] Det var vel derfor naturlig at Kongsberg også ble eget prosti. Ved bestemmelse av 30. juni 1741 ble også Flesberg og Rollag fra Brunla prosti henlagt til Kongsberg prosti.[5] I 1867 ble Eiker, Modum og Sigdal overført til Drammen prosti.[6] Man må anta at tømmerkirken 1631 var prostesete, fram til den nye kirken ble tatt i bruk i 1761.

Prestegjeld på 1700-tallet[rediger | rediger kilde]

Treliste

Prestegjeldene forsvinner[rediger | rediger kilde]

Fra 2004 ble prestegjeld som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 forsvant også begrepet fra lovverket vårt.[7] Kirken er nå organisert med de ulike menighetene (sogn) som grunnenheter, og prestene er ansattes i prostiene i stedet for prestegjeldene. Hele prostiet blir derfor heretter presteskapets arbeidsplass, selv om noen prester kan bli dedikert oppgaver som sogneprester for én eller flere kirker.

Fellesråd og menigheter[rediger | rediger kilde]

Tapte stavkirker er merket med et kors (†) foran navnet. Vær oppmerksom på at noen av kirkene kan ha tilhørt ulike administrative enheter tidligere.

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kongsberg kirke fra Kirkesøk
  2. ^ Kongsberg prosti fra Den norske kirke
  3. ^ a b c Sigrid Marie Christie, Håkon Christie. «Kongsberg kirke - Norges Kirker». www.norgeskirker.no. Besøkt 2. august 2020. 
  4. ^ Kongsberg kirkebøker: Ministerialbok for Kongsberg prestegjeld, Kongsberg sokn 1696–1720. Statsarkivet i Kongsberg. Besøkt 2023-03-06
  5. ^ Gran, T.O. (Thorstein Olsen) (1909). Sandsværs saga. Kristiania: i komm. hos Aschehoug. s. 14. 
  6. ^ Vibe, Johan (1895). Norges land og folk. Kristiania: Jacob Dybwads forlag. s. 45. 
  7. ^ Endringer i gravferdsloven og kirkeloven. Kultur- og likestillingsdepartementet. Rundskriv 20.12.2011. Regjeringen.no
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kongsberg_prosti&oldid=24079800»