Hopp til innhold

Knut Haukelid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Knut Haukelid
Født17. mai 1911[1][2]Rediger på Wikidata
Brooklyn[3]
Død8. mars 1994[1][2]Rediger på Wikidata (82 år)
Oslo
BeskjeftigelseMotstandskjemper, militært personell Rediger på Wikidata
Utdannet vedKrigsskolen
FarBjørgulf Haukelid
SøskenSigrid Gurie
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund[3]
Medlem avKompani Linge
Utmerkelser

Knut Haukelid (1911–1994) var en norsk offiser og fenrik i Kompani Linge. Haukelid er for ettertiden kjent for sin deltakelse i Vemork-aksjonen mot produksjonen av tungtvannRjukan.

Haukelid var tvillingbror av den norsk-amerikanske filmskuespilleren Sigrid Gurie. Deres foreldre var Sigrid og Bjørgulf Haukelid.[4]

Han studerte 193738 ved universitetet i Berlin. I 1938 ble han disponent i firmaet Haukelid og Five AS.

Andre verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

Under den tyske invasjonen av Norge i 1940 deltok Haukelid i felttoget på Østlandet. Han ble tidlig involvert i illegalt arbeid sammen med Sverre Midtskau, som høsten 1940 kom fra Storbritannia i etterretningsoppdrag for SIS. I 1941 måtte han rømme til Sverige og derfra til Storbritannia. Her ble han innrullert i Kompani Linge.

Den 16. februar 1943 hoppet Haukelid sammen med fem andre fra Kompani Linge ut over Hardangervidda som ledd i Vemork-aksjonen (Operasjon Gunnerside). Her sluttet de seg til fortroppen (Operasjon Grouse, fra da av kalt Swallow), som hadde overvintret på vidda siden oktober 1942. Natt til 28. februar gjennomførte de en vellykket sprengning av tungtvannsanlegget, og ødela 900 kilo tungtvann.

Sammen med Arne Kjelstrup overvintret Haukelid på Hardangervidda under harde forhold. Den 20. februar 1944 ledet han senkningen av fergen DF «Hydro»Tinnsjøen. Ombord på fergen var resten av tyskernes tungtvannsproduksjon på vei til Tyskland.

Haukelid vendte tilbake til Storbritannia, før han igjen returnerte til Norge for å være med på å bygge opp Milorg-basen Varg på Hardangervidda.

Faren Bjørgulf døde i tysk fangenskap etter tortur.[4]

Etter krigen

[rediger | rediger kilde]

Haukelid ble i 1946 uteksaminert fra Krigsskolen. Han tjenestegjorde som kaptein og kretssjef i Heimevernet i 1947, deretter i noen år som vernepliktig kaptein og major i Hæren. Fra 1956 tjenestegjorde han som bataljonssjef for Telemark infanteriregiment nr. 3 (IR3). I 1959 ble han oberstløytnant, og fra 1964 til 1966 var han regimentssjef for IR3. Fra 1966 til 1974 var han distriktssjef for Heimevernet i Oslo (HV02).

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]
Haukelid mottok Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse

For sin krigsinnsats fikk Haukelid flere norske og utenlandske dekorasjoner. Han mottok den norske St. Olavsmedaljen med ekegren i 1943 og i 1944 mottok han Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset med sverd.[5] I 1947 ble han igjen hedret med Krigskorset, og mottok sverd nummer to.[6] Haukelid er dermed én av kun elleve mottakere som har fått medaljen flere ganger. Av norske dekorasjoner mottok Haukelid også Deltakermedaljen og Haakon VIIs 70-årsmedalje.[7]

Han var også innehaver av de britiske utmerkelsene Distinguished Service Order[6] og Military Cross[6], samt den amerikanske Medal of Freedom with Silver Palm og det franske dekorasjonene Æreslegionen og Croix de Guerre med palme.

Haukelid skrev selv om aksjonen i boka Det demrer en dag,[8]som i revidert utgave fikk tittelen Kampen om tungtvannet.[9] Det er skrevet flere bøker om aksjonen.

I den noe oppdramatiserte Hollywood-versjonen av historien om aksjonen, Helter i Telemark (1965), spilte Richard Harris rollen som Knut Straud.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Knut Anders Haukelid, Norsk biografisk leksikon ID Knut_Haukelid, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 9743671, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Find a Grave, besøkt 30. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Edland, Åsulv: Frå Haukeli til Hollywood. Dag og Tid, 10. juni 2016, s. 26.
  5. ^ Erik Gjems-Onstad (red.), Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, s. 124–125.
  6. ^ a b c Erik Gjems-Onstad (red.), Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, s. 165–166.
  7. ^ Bilde av Kmut Haukelid i uniform[død lenke], besøkt 30. september 2016.
  8. ^ Det demrer en dag. 1947. 
  9. ^ Kampen om tungtvannet. 1953. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]