Knud Porse
| Knud Porse | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. århundre Varberg | ||
| Død | 30. mai 1330[1] København | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Ektefelle | Ingebjørg Håkonsdatter (1327–)[2] | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
Knud Porse (død 30. mai 1330) var hertug av Samsø, Halland og dansk Estland. Han brukte Porse-ættens våpenskjold med tre nøkkeroseblader («sjøblad»[3]), og trolig var han sønn til den ridder Niels Knudsen («Nils Knutsson») som ble dømt for å ha deltatt i mordet på danskekongen Erik Klipping[4] («mordet i Finderup låve») 22. november 1286.
Historie[rediger | rediger kilde]
Knud Porse var en dansk adelsmann som i årene 1318-21 var svensk riksråd. I 1321 ble han svensk høvedsmann i Varbjerg i Nord-Halland («Nørrehalland»). Lenstageren i Nørrehalland var hertuginne Ingebjørg Håkonsdatter som var mor til Magnus Eriksson fra sitt første ekteskap med hertug Erik Magnusson.
Da det i 1321 ble avtalt ekteskap mellom Ingebjørgs datter Eufemia Eriksdatter og Albrekt II av Mecklenburg, inngikk Knud Porse også en hemmelig angrepsallianse mot Danmark. Høsten 1322 gikk han til angrep mot Skåne, men klarte ikke å trenge lenger inn enn til bispebyen Lund. Hans innflytelse i Sverige var allerede begrenset, og nå ble norske stormenn enige om å utestenge ham og Ingebjørg fra enhver befatning med Norges styre. I 1326 inngikk hertuginnen et forlik med det svenske riksråd om at Knud Porse ikke fikk vise seg i Sverige mer, og skulle frasi seg de svenske borgene Ingebjørg tilsynelatende hadde overlatt til ham.[4]
Snart så Knud nye muligheter i den pågående uroen i Danmark, og lyktes da han sluttet seg til opprøret mot Christoffer II. På et riksmøte på Fyn i 1327 ga hans foretaksomhet uttelling, da han av den nye kong Valdemar III ble utnevnt til hertug av Halland og Samsø. Et år senere kunne han i kraft av sin nå adelige stand gifte seg med hertuginne Ingebjørg og fikk dermed store eiendommer på Sjælland, medregnet borgene Kalundborg, Holbæk og Søborg.[5] I 1329 ble han forlent med hertugdømmet Estland, men døde alt året etter.
Knut Porses väg i Varberg er oppkalt etter ham.
Knud Porse og Ingebjørg Håkonsdatter fikk tre barn som dermed var halvsøsken til kong Magnus Eriksson av Norge og Sverige:
- Sønnene Håkon og Knud som begge omkom i svartedauden i 1349,[4] og
- datteren Birgitta som giftet seg med den norske ridder Jon Havtoresson, eldste sønn av Havtore Jonsson til Sudrheim på Romerike og kong Håkon Magnussons uekte datter Agnes Håkonsdatter.[6]
I nobelprisvinnende litteratur[rediger | rediger kilde]
Knuds og Ingebjørgs eldste sønn, junker Håkon Knutsson Porse, er skrevet inn i Sigrid Undsets trilogi om Kristin Lavransdatter, der Kristins mann Erlend roter seg inn i ødeleggende intriger for å avsette kong Magnus, hente hans halvbror junker Håkon i Kalundborg og sette ham på den norske tronen i stedet, som et antatt bedre kongsemne, forklarer Simon Darre.[7] Erlends bror Gunnulf forklarer det slik for Kristin: «Det skulle hete seg at Haftor Olavssøn og Erlend seilte til Bjørgvin. Men det var Kalundborg som ferden gjaldt, og de skulle føre junker Håkon med seg til Norge, mens kong Magnus er utenlands og beiler -».[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Svenskt biografiskt lexikon, «Knut Porse», Svensk biografisk leksikon-ID 7350[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p11305.htm#i113045, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Heraldikk: «Sjøblad» (s. 286)
- ^ a b c «Knut Porse», Nordisk familjebok
- ^ Albrectsen, Esben: «Knud Porse» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 11. mars 2024
- ^ Store norske leksikon (2005-07): «Jon Havtoresson» på snl.no. Hentet 11. mars 2024
- ^ Sigrid Undset: Kristin Lavransdatter: Korset
- ^ Sigrid Undset: Kristin Lavransdatter: Husfrue