Nasjonalitetsmerke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sveitsisk nasjonalitetsmerke.

Nasjonalitetsmerke er en merking av motorvogner og tilhengere i internasjonal veitrafikk.

Nasjonalitetsmerkene stammer en avtale om internasjonal veitrafikk, som ble sluttet i Paris 1909. I Norge er bruk av nasjonalitetsmerke fastsatt i Forskrift om bruk av kjøretøy, § 2-26.

Tilordningen av koder forvaltes av FN under Genève-konvensjonen om vegtrafikk av 1949 og Wienkonvensjonen om veitrafikk av 8. november 1968. Mange av de kodene som er kommet til etter etableringen av ISO 3166-standarden har samme to- eller tre bokstavers kode som denne.

Regler[rediger | rediger kilde]

Nasjonalitetsmerke inkludert i registreringsskiltet i henhold til EUs rådsforordning 2411/98 
Norsk kjennemerke. Både EU-skilt og den norske versjonen tilfredsstiller kravene Wienkonvensjonen stiller til kjøretøy som skal kjøres i utlandet. 

Ifølge Wienkonvensjonen om veitrafikk artikkel 37 skal grensekryssende motorkjøretøy i internasjonal trafik vise et fastsatt nasjonalitetsmerke bak på kjøretøyet. Reglene er:[1]

  1. Merket skal bestå av en til tre bokstaver fra det latinske alfabetet. Bokstavene skal være minst 8 cm høye og strekene de består av skal være minst 1 cm brede. Bokstavene skal være sorte mot en hvit bakgrunn, som er ellipseformat med horisontal hovedakse.
  2. Når merket bare består av en bokstav, kan ellipsens hovedakse være vertikal.
  3. Før 2006 kunne merket ikke være inkludert i kjennemerket (registreringsskiltet) eller plasseres sånn at det kunne forveksles med registreringsskiltet eller bli uleselig. Etter an konvensjonen ble endret i 2006 kan nasjonalitetsmerket være integrert i registreringsskiltet. Nasjonalitetsmerket skal da vises på skiltene både foran og bak, og merket kan inkludere et nasjonalt symbol (som flagg), eller symbolet til en økonomisk organisasjon landet er medlem av (for eksempel EU-flagget). Nasjonalitetsmerket skal plasseres lengst til venstre eller høyre på skiltet, og det skal være enkelt å skille nasjonalitetsmerket fra selve registreringsnummeret, gjennom for eksempel å bruke en annen bakgrunnsfarge bak nasjonalitetsmerket, eller skille nasjonalitetsmerket fra registreringsnummeret med en strek.[2]
  4. På motorsykler skal ellipsens akser være minst 17,5 cm og 11,5 cm. På andre motorkjøretøy skal dimensjonene være minst
    • 24 cm og 14,5 cm om merket består av tre bokstaver
    • 17,5 cm og 11,5 cm om merket består av færre enn tre bokstaver
  5. Regler for merkets plassering de er samme som for selve registreringsskiltet når merket er inkludert på registreringsskiltet.

I 2006 ble konvensjonen endret slik at merket kan gå være inkludert på selve kjennemerket. Innenfor EU hadde man gjennom rådsforordning (EF) 2411/98 av 3 november 1998 innført et format med blått felt og nasjonalitetsmerke til venstre på skiltet ("EU-skilt") som var gyldige innen EU og EØS, og siden 2006 altså også i land som deltar i Wienkonventionen om veitrafikk.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Konventionen om vägtrafik, Wien 8 november 1968, artikel 37
  2. ^ https://www.unece.org/fileadmin/DAM/trans/conventn/Conv_road_traffic_EN.pdf