Kjennemerke for motorkjøretøy i Storbritannia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland, kronbesittelser og britiske oversjøiske territorium bruker ulike kjennemerker.

Kjennemerke fra Storbritannia

Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland[rediger | rediger kilde]

Storbritannia[rediger | rediger kilde]

De tre landene England, Skottland og Walesøya Storbritannia bruker felles system for kjennemerker. Systemet ble innført den 1 september 2001 og kjennemerkene består av sju tegn i følgende format:[1]

Fra venstre til høyre:

  • De første to bokstavene utgjør et lokalt "retningsnummer" (local memory tag, area code),som består av to bokstaver som indikerer det lokale registreringskontoret. Fra desember 2013 er alle lokale kontorer stengt, men bokstavene representerer fortsatt regionen.[2] Bokstavene I, Q og Z blir ikke brukt som retningsnummer, men O behøves for Oxford; Z kan bli brukt som tilfeldig bokstav.
    • De første to bokstavene er en huskeregel på navnet på regionen hvor registreringskontoret er lokalisert.[3][4] For eksempel er A brukt osm første bokstav på alle registreringer utstedt av de tre kontorene i nærheten av East Anglia;
  • De påfølgende to tallene er en aldersidentifikator (age identifier),som endres to ganger i året, I mars og september. Koden er enten de siste sifrene i året mellom mars og august (feks "10" for registreringer mellom 1 Mars og 31 August 2010) eller har 50 lagt til verdien mellom September og februar (feks. "60" for registreringer mellom 1 September 2010 og 28 February 2011);
  • En bokstavkombinasjon på tre tegn som gir en unik identifisering av kjøretøy som har samme retningsnummer og alders identifikator. I og Q benyttes ikke I bokstavkombinasjonen. Det gjør Heller ikke bokstavkombinasjoner som kan være støtende (inkludert i fremmedspråk).

Systemene har tre særlige fordeler:

  • En bruktbilkjøper kan i teorien vite hvilket år kjøretøyet først ble registrert ut i fra registreringsnummeret. Det er imidlertid lovlig at et kjøretøy har kjennemerker med alder identifikator som er eldre (men ikke nyere) enn kjøretøyet.
  • I politietterforskninger husker vitner ofte retningsbokstavene som gjør det lettere å identifisere kjøretøyet.[5]
  • Systemet har nok numre til å vare frem til 31 August 2050.

I Storbritannia er det frivillig å ha nasjonalitetsmerke integrert på kjennemerket. Om man velger å ha det integrert kan man velge det britiske unionsflagget eller et av de nasjonale flaggene i Skottland, Wales og England med kodene GB, UK, SCO, CYM og ENG under (man kan også velge å ha navnet i stedet for koden, feks "England").[6] Skilt med koden GB er gyldig i land som har ratifisert Wienkonvensjonen. Alle andre flagg og landkode er kun gyldige innenlands[7], da de ikke tilfredsstiller kravene til verken Wienkonvensjonen eller Genèvekonvensjonen om veitrafikk.[8]

Tidligere kunne man også velge "EU-skilt" med EU-stjerner og den internasjonale koden "GB" under. Disse var gyldige i samtlige medlemsland i unionen, samt i land som har ratifisert Wienkonvensjonen om veitrafikk. Etter overgangsperioden etter Brexit endte er de ikke gyldige som nasjonalitetsmerke i EU.[9]

Nord-Irland[rediger | rediger kilde]

Kjennemerke fra Storbritannia. Nasjonalitetsmerket er frivillig, men kun GB er offisielt. Mange benytter nasjonalitetsmerket NI eller IRL[trenger referanse], men koden GB er den riktige koden for hele Storbritannia, inkludert Nord-Irland.

Nord-Irland bruker et system, som er basert på systemet innført i hele Irland i 1903. Systemet ble brukt frem til 1987 i Irland.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ DVLA (juni 2016). «INF104: Vehicle registration numbers and number plates» (PDF). Besøkt 9. september 2016. 
  2. ^ «The closure of DVLA local offices – everything you need to know» (PDF). 
  3. ^ Department of the Environment, Transport and the Regions (30. mars 2000). «Clearer rules for clearer number plates». DETR press notice 252 of 2000. web.archive.org. Arkivert fra originalen 28. august 2001. Besøkt 16. november 2009.  Arkivert 28. august 2001 hos Wayback Machine.
  4. ^ «New number plates for old». BBC News. 22. august 2001. Besøkt 2. februar 2013. 
  5. ^ History of Number Plates, Speedy Registrations Co. Limited, http://www.speedyreg.co.uk/platehistory, besøkt 14 November 2011 
  6. ^ «Displaying number plates». GOV.UK (engelsk). Besøkt 25. januar 2021. 
  7. ^ https://www.legislation.gov.uk/uksi/2009/811/made
  8. ^ https://unece.org/fileadmin/DAM/trans/conventn/Conv_road_traffic_EN.pdf
  9. ^ https://ec.europa.eu/info/sites/info/files/travelling_en_2.pdf#page10

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]