Kjell Høibraaten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kjell Høibraaten
Født16. november 1947 (70 år)
NasjonalitetNorge

Kjell Høibraaten (født 16. november 1947Eidsvoll) er en norsk forretningsmann og forfatter, fra 1993 bosatt i Albania.[1] På 1970-tallet var han en kjent politisk aktivist på venstresiden, sentral i AKP(m-l) i Hordaland.

Bakgrunn og studier[rediger | rediger kilde]

Han var studentleder ved Universitetet i Bergen, blant annet som formann i Studenttinget. Etter fire år på universitetet startet han som platearbeider, var fagforeningstillitsmann og ble etter hvert leder for verftet der han jobbet.

På Eidsvoll kom han fra en etablert forretningsfamilie, og var en av arvingene til Eidsvoll rivefabrikk, kanskje best kjent for BBB-bokreolene. Han forlot imidlertid hjemstedet og etablerte seg i Bergen, der han først studerte sosiologi, filosofi og økonomi.

Familie[rediger | rediger kilde]

Kjell Høibraaten er far til tidligere fotballagent Knut Høibraaten og Helge Høibraaten som er direktør i Vimond Media Solutions.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Høibraaten engasjerte seg politisk i den voksende ml-bevegelsen, avsluttet studiene og begynte som verftsarbeider. Han var nestformann i verkstedklubben ved Solheimsviken Verft da de 500 ansatte i 1985 tok over den kriserammede bedriften i et forsøk på å sikre fortsatt drift. Fra høsten 1986 tok han over som adm. dir. og snudde bedriften fra tap til overskudd og skaffet nye investorer. Sommeren 1989 gikk han av og begynte som konsulent for Knut Utstein Kloster sr. i selskapsgruppen World City AS.[2]

Fra analyser av bygging av nye store cruiseskip gikk han så over til å starte opp driftselskaper for Kloster i Venezuela, Mexico og endelig også i Albania der han slo seg ned for å lede driften.

Albania[rediger | rediger kilde]

Med selskapet La Vikinga Line drev han fergedrift mellom albanske Durres, Vlora, Shenqin og Bari og Brindisi i Italia. En kort periode drev selskapet også mellom Montenegro og Italia før embargoen mot Jugoslavia avsluttet det. Han opparbeidet seg et bredt kontaktnett og lærte seg albansk. Han engasjerte seg i samfunnslivet, senere også i konflikten i Kosovo.

Forretningsvirksomheten var såpass framgangsrik og hans posisjon i det kriserammede landet så sterk at han snart fikk tilnavnet «Kongen av Albania».[3]

Under opptøyene i 1997 hadde han ansvar for å evakuere norske statsborgere og det ble gjennomført innenfor den 13. mars. Under uroen ble hans villa i Durres plyndret, og Høibråten selv måtte rømme landet. Det skjedde i en dramatisk flukt i en av hans egne båter, med 40 millioner lire gjemt i en lerretspose.

20 dager senere var han tilbake i Albania, og startet fergevirksomheten under vanskelige forhold etter at havnene hadde vært stengt i tre uker. Siden har han stått i spissen for flere prosjekter. Han har først og fremst bistått utenlandske investorer i å bygge ut albansk vannkraft.

I 2004 ga Høibraaten ut romanen Brent med handlingen lagt til etterkrigstidens Albania.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Etter 30 år uten partipolitikk meldte han seg i 2009 inn i Arbeiderpartiet, men oppsummerte etter noen år der at det var «langt fattigere indre demokrati» i AP enn i hans gamle parti AKP.[4] I 2016 tok Høibraaten orde for å endre formålet med Oljefondet, til å kun sikre Forsvaret og til bruk innen utdanning og forskning. Han ville også at én million kroner skal deles ut til hver person i Norge.[5]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Brent, roman, Artemis forlag (2004)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Halvor Hegtun: «Utspill og innfall». Aftenposten 6. desember 1997
  2. ^ «Overtagelse hjalp ikke». Aftenposten 26. november 1990
  3. ^ Eskil Engdal og Åge Winge: «Balkan Boogie», Dagens Næringsliv 11. desember 2004
  4. ^ Side 159, Rune Ottosen: Turist i Utopia, Dreyer, Oslo 2017
  5. ^ NRK. «Én million ekstra til alle». NRK. Besøkt 3. desember 2017.