Kjøttetende plante

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Flue på blad av tettegras.

Kjøttetende planter lever delvis av smådyr, vesentlig insekter, men samtlige er fotosyntetiserende så fangsten av smådyr er kun et bidrag til å skaffe næringsstoffer som det er lite av i jordsmonnet de lever på. Fangstmetodene er forskjellige. De kjøttetende plantene utgjør ikke noen enhetlig systematisk gruppe, men representerer lignende løsninger på et felles økologisk problem (næringsmangel, særlig nitrogen) og kan delvis betraktes som eksempler på konvergent evolusjon.

Kjøttetende planter vokser gjerne på steder der jordsmonnet er næringsfattig, som for eksempel myrer, og de har derfor spesialisert seg på å fange insekter og benytte dem som næringstilskudd.

Smådyrene fanges på ulike måter. Enkelte planter har slimutsondrende glanshår, som dyrene blir sittende fast på, hvoretter bladene langsomt omslutter dem. Andre har lignende fanghår, men deres blad lukker seg ikke. Bladene av enkelte arter lukker seg plutselig ved berøring av innsiden. På enkelte kjøttetende planter finnes innhulninger, som dyrene fanges i. Andre arter utskiller et slags honning, som lokker insektene til bladene. En slekt har blad med ballonger, med åpning som er dekket med en klaff, som ved et svakt trykk åpner seg, men etter at trykket er opphørt lukkes ballongen igjen.

I Norge finnes det tre slekter av slike planter: soldoggslekta, blærerotslekta og tettegrasslekta.

Kjøttetende planter[rediger | rediger kilde]

  • Poales
    • Bromeliaceae
      • slekten Brocchinia 2 arter i verden.
      • slekten Catopsis 1 art i verden.
    • Eriocaulaceae
      • slekten Paepalanthus 1 art i verden.
  • Caryophyllales
    • Soldoggfamilien (Droseraceae)
      • Soldoggslekta (Drosera) fanger smådyr ved hjelp av bladene som er dekket med klebrige hår som insektene setter seg fast i. Plantene reagerer med å la hårene eller bladene lukke seg over insektet. 150 arter i verden.
      • slekten Dionaea, med arten venusfluefanger (Dionaea muscipula) har et blad som , bladene ender i to halvdeler med spisse pigger langs kanten. Kommer insekter i kontakt med følsomme hår klapper de to bladhalvdelene raskt omkring insektet. 1 art i verden.
      • slekten Aldrovanda 1 art i verden.
    • Kannebærerfamilien (Nepenthaceae)
      • slekten Kannebærere (Nepenthes), finnes i regnskogene i Asia og Australia. Ytterst på bladene har planten beholdere som ligner kanner, og det er her plantene fanger insekter og andre småkryp. Kannene er vanligvis mellom 5 og 30 cm dype. Kannene har ofte klare fine farger og dufter nektar. Kannene er glatte på innsiden og dyrene sklir lett ned i bunnen. Der blir dyret oppløst av noen enzymer. 93 arter i verden.
    • Drosophyllaceae
      • slekten Drosophyllum 1 art i verden.
    • Dioncophyllaceae
      • slekten Triphyophyllum 1 art i verden.
  • Oxalidales
  • Ericales
    • Sarraceniaceae
      • slekten Sarracenia 8 arter i verden.
      • slekten Darlingtonia 1 art i verden.
      • slekten Heliamphora 9 arter i verden.
    • Roridulaceae
      • slekten Roridula 2 arter i verden.
  • Lamiales
    • Lentibulariaceae
      • Tettegrasslekta (Pinguicula). Den vanlige norske arten (Pinguicula vulgaris) har klebrige blad som insekter og andre småkryp setter seg fast på. Dyret løses opp av proteinløsende enzymer, som utsondres fra mikroskopiske kjertler, og tas opp i planten som er avhengig av dette næringsopptaket for å leve. 3 arter i Norge, 83 arter i verden.
      • Blærerotslekta, (Utricularia) er en slekt med seks norske arter, i blærerotfamilien. Planten er rotløs og lever fritt i vannet. På hvert blad er det en blære, den er lukket og har sansehår langs åpningen. Ved berøring åpnes blæren og på grunn av undertrykk suges dyret inn, der det oppløses til næring for planten. 218 arter i verden.
      • slekten Genlisea 22 arter i verden.
    • Byblidaceae
      • slekten Byblis 5 arter i verden.
    • Martyniaceae
      • slekten Ibicella 1 art i verden.
      • slekten Proboscidea 1 art i verden.

Andre planter som fanger smådyr[rediger | rediger kilde]

Det finnes planter som fanger insekter eller småkryp, uten at de gjør seg nytte av disse som næringstilskudd.

Tjæreblomst (Lychnis viscaria) har klebrig stengel og fanger insekter og småkryp, men planten gjør seg ikke nytte av dyrene. Finnes særlig i tropiske strøk.

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]