Tettegras

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Tettegras
Nærbilde av tettegrasblomst
Nærbilde av tettegrasblomst
Vitenskapelig(e)
navn
:
Pinguicula vulgaris
L., 1753
Norsk(e) navn: tettegras
Hører til: tettegrasslekta,
blærerotfamilien,
Lamiales,
Asteridae
Nasjonal rødliste (Norge):
Regionalt utryddet Regionalt utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 reg-LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: på land, på fuktige steder.
Utbredelse:

Tettegras (Pinguicula vulgaris) er den vanligste arten i tettegrasslekta i Norge. Denne arten finnes i myrområder i store deler av Norge og er lett gjenkjennelig med sin bladrosett av gulgrønne blader og enslige fiolette blomst. Planten er "kjøttetende" ved at insekter fester seg til bladene og så fordøyes av enzymer som planten skiller ut.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Tettegras er flerårige planter med en bladrosett av gulgrønne blader og en enkelt, bladløs stengel med en blomst. Blomsterstengelen har kjertelhår. Blomsten er ensymmetrisk, fiolett og 1,5-2 cm lang med en spore. Plantens frukt er en kapsel med ett rom og mange frø.[1]

Økologi og utbredelse[rediger | rediger kilde]

Plantene finnes i myrområder og på grunn av muligheten til å skaffe seg ekstra nitrogen via fangst av insekter, er de i stand til å leve på næringfattige myrer.

Tettegras er vanlig i hele landet til høyt til fjells, høyderekord er 1570 moh i Lom. Artens utbredelse er ellers sirkumboreal, dvs. i boreale områder på den nordlige halvkule.[1]

Kulturhistorie[rediger | rediger kilde]

Denne arten har hatt stor betydning i for folk idet bladene har vært brukt til å produsere syrnet melk kalt tettemelk.[2] Hvorvidt bladene virkelig har en funksjon i dette er omdiskutert.[3] Tettemelk er en syrnet melk med karakterisk seighet; melka kan trekkes ut i lange strenger. Som andre syrnede melketyper er tettemelk et resultat av melkesyrebakterier, men hvorvidt de bakteriene som gir tettemelk har en tilknytning til tettegras er fortsatt uklart. Det hele kompliseres av tettegrasbladenes funksjon som løype; melk vil løpe sammen når den utsettes for bladenes enzymer.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Lid, J. og D. T. Lid (2005). R. Elven, red. Norsk flora (7 utg.). Oslo: Samlaget. ISBN 82-521-6029-8. 
  2. ^ Høeg, O. A. (1976). Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200089304. 
  3. ^ Furuset, K. (2008). «Tettegrasets rolle i tettemelk». Blyttia, 66 (1), s. 55-62. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

botanikkstubbDenne botanikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.