Blærerotslekta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Blærerotslekta
Blærerot er en kjøttetende rotløs plante og flyter i vannet.
Nomenklatur
Utricularia
L., 1753
Populærnavn
blærerot
Hører til
blærerotfamilien,
Lamiales,
blomsterplanter
Økologi
Antall arter: Norge: 6
Verden: ca. 250
Habitat: akvatisk, terrestrisk
Utbredelse: alle kontinenter unntatt Antarktis
Inndelt i

Blærerot (Utricularia) er en planteslekt i blærerotfamilien. Slekten har flere arter og fanger mindre dyr (insekter), som den tar til seg, som et viktig næringtilskudd.

I Norge finnes det 6 arter av blærerot og planten finnes i hele Norge.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Blærerot er rotløse planter som ligger på bunnen eller flyter i vannet. Men noen kan være festet til bunnen. Bladene er findelte og tynne og ligner lite på et ordinært blad.

Blomstene er gule og sitter på blomsterstengler som stikker litt opp av vannet. Men det er bare planter som vokser på grunt vann får blomster.

Utbredelse

Levested[rediger | rediger kilde]

Blærerot finnes helst i næringsfattige og ofte sure vann, gjerne i myrtjern og kan finnes i forsurete innsjøer. Storblærerot, den største arten kan ha skudd på en meter og trives også i næringsrikt vann.

Kjøttetende plante[rediger | rediger kilde]

Små vannlevende dyr, som insekter og andre, blir fanget av blærer på bladflikene. Blærene har et undertrykk, og har minket sitt opprinnelig volum med ca. 40% når planten (blæren) er fangstklar. Hver blære har tynne hår rundt åpningen, og når disse berøres, reagerer planten. Blæren er lukket av en klaff, som åpnes. Undertrykket i blæren slippes, noe som medfører at vann suges inn i blæren. Smådyret følger med og blir inne i blæren oppløst til næring for planten.

Blærerot klarer seg uten næringstilskuddet smådyrene gir, som særlig er nitrogen og fosfor. Men planten klarer seg bedre om den fanger smådyr. Planter med denne egenskapen kalles kjøttetende planter.

Mikroorganismer i blærene bidrar også i blærerotens næringsopptak. Mikroorganismene bryter ned plantemateriale som blir sugd inn i blæren og frigjør dermed næringsstoffer for blæreroten. Blæreroten ser også ut til å regulere pH inne i blærene på en måte som gagner mikroorganismene.[1]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «The Bladderwort Microbiome Revealed». In Defense of Plants (engelsk). Besøkt 17. februar 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]