Kjølnes fyr
Kjølnes fyr er et fyr i Berlevåg kommune i Finnmark. Fyret er 22 meter høyt, og er i dag automatisert. Fyret står cirka 4 kilometer øst for Berlevåg. Fyret er oppført i etterkrigstidens funksjonalistiske arkitektur, og lyser fra 12. august til 24. april.
Historikk[rediger | rediger kilde]
De tidligere fyr[rediger | rediger kilde]
Fyr har eksistert på området siden 1900, da Berlevåg fikk sitt første fyr. Dette var et noe primitivt fyr som gikk på parafinfyring, med 7,2 nm lysvidde. Det bodde på den tiden 32 mennesker i nærområdet, og det var blant disse man fant fyrvokteren og hans assistenter. Om kapasitet er det sagt at de første fyrvokterne én gang i uken fylte 20 liter parafin på parafintanken. All frakt til og fra fyret skjedde med båt, dette skulle holde seg ved til 1959.
I 1913 skulle lokale fiskere fra Berlevåg anmode om at nytt fyr med bedre lysvidde kom til kommunen. Dette ønsket ble innvilget, og et nytt fyr med bedre rekkevidde ble fullført høsten 1916. Grunnet krigen ble kun bifyret tatt i bruk med det første. Bifyret ble først tent 1. august 1916, og hovedfyret sendte sitt første lys i oktober 1918. Det nye fyret var sortmalt og oppført i støpejern, 20,8 meter høyt, med bifyr montert i fyrets annen etasje. Lynblinkapparatet gav tre blink hvert 15. sekund, og fyret kunne på en vanlig dag ta 9 kg olje. For stasjonen i sin helhet var årsforbruket på 1200 kg olje.
Til 1945 tjente det tre fyrvoktere ved Kjølnes fyr, hver med sine assistenter og reserveassistenter. Nøyaktigheten som ble avkrevd disse var meget høy, og man førte flittig journal over det meste av forbruk, utgifter og lignende. For eksempel er regelverket for måling av olje, hvor ikke mindre enn to mennesker måtte bevitne at fyrvokteren (eller en av hans assistenter) førte riktig mengde olje, og at mengden olje som ble veid opp ikke var over eller under den forhåndsbestemte vekt.
Et nytt fyr[rediger | rediger kilde]
I oktober 1944 trakk den tyske okkupasjonsmakten seg vestover til Lyngen i Nord-Troms, og Hitler beordret bruk av "den brente jords taktikk" i landområdene de forlot. Berlevåg og det aller meste av Finnmark og Nord-Troms ble ofre for taktikken, som innebar en total nedbrenning av hus, nedslakting av husdyr og tvangsevakuering av befolkningen. Få dager før skipene med mennesker seilte fra Berlevåg, ble Kjølnes fyr tatt under ild av det tyske kystbatteriet, som lå omtrent fem til seks kilometer vest for fyret. Med kaliber på opptil 14,5 cm ble over 100 skudd avfyrt, og fyret ble lagt delvis i ruiner.
Etter krigen satte befolkninge opp et meget provisorisk fyr i form av en sterk lanterne, men i 1947 gikk et arbeidslag på 40 menn løs på oppgaven med å bygge et nytt fyr. Etter to år stod dagens fyr klart, med to bolighus, fire utedo, fire boder og fire båthus, samt maskinhus for den nye elektriske fyrlykten. Fyret, den gang som nå, stod 22 meter høyt (lyshøyde 25,7 meter over flomålet), med 15 nm lysvidde, eller rundt 27 kilometer.
I 1957 ble fyret tilkoblet strømnettet, med egen 110 V transformator, og fyret fikk sin egen tåkelur. To år etter ble veien mellom Berlevåg og Tana fullført, som betydde at man kunne ta seg fram til fyret med bil. 1975 ble fyret en turnusstasjon, og mistet dermed den permanente bemanningen. Automatiseringen skjedde i 1989, sammen med ombygging til et strømsystem på 12 V.
Se også[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) «Kjølnes fyr». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
