Kjøkkentrekanten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kjøkkentrekant mellom kjøleskap, stekeplate og vask.

Kjøkkentrekanten eller arbeidstrekanten er et konsept for effektiv utforming av kjøkken som legger til grunn at de primære oppgavene i et kjøkken utføres mellom koketopp, vask og kjøleskap. Ved å plassere disse tre i et triangel av passelig størrelse slik at ting er i nærheten (men ikke for nært), samt ved å ha tilstrekkeklig arbeidsareal mellom dem i form av kjøkkenbenker, oppnår man en effektiv arbeidsplass på kjøkenet som minsker unødvendig gåing. I tillegg til å være funksjonell mener enkelte at kjøkkentrekanten er estetisk tiltalende.

Et L-formet kjøkken er vanligst ved implementasjon av kjøkkentrekanten, og er ansett for å være mest praktisk fordi det gir minst gåavstand.[1] U-formet kjøkken (også kalt hestesko) er en annen vanlig implementasjon av kjøkkentrekanten, hvor kjøkkenmøblene er plassert langs tre vegger. Avhengig av planløsning kan U-formet kjøkken gi mer gåing, men mer lagringsplass.[trenger referanse]

Ikke alle kjøkken er bygd opp etter prinsippet om kjøkkentrekanten. For eksempel er det geometrisk umulig å lage en kjøkkentrekant på et kjøkken som bare benytter én vegg (i-kjøkken). I slike tilfeller kan man likevel til en viss grad øke effektiviteten til utformingen ved konfigurasjon av de tre elementene, tilpasning av hvor langt de er fra hverandre, og hvor mye arbeidsbenk man har tilgjengelig. Andre utforminger er parallellkjøkken eller å benytte en kjøkkenøy eller kjøkkenhalvøy.[2]

Hvitevarer, komfyr og oppvaskkum bør ikke plasseres for tett på hverandre.[3] Sagt på en annen måte bør kjøkkentrekanten ikke være for liten (trang), og ikke for stor (langt å gå).

Historie[rediger | rediger kilde]

I 1920-årene begynte industripsykologen Lillian Moller Gilbreth forskning og utvikling på optimalisering av kjøkkendesign i samarbeid med Brooklyn Borough Gas Company. I 1929 ble resultatet av arbeidet, Gilberth's Kitchen Practical, avduket på utstillingen Women's Exposition. Forsknignen gikk ut på å minimere forflytning og bevegelser på kjøkkenet, og Gilberth referte til L-utformingen som circular routing («sirkulær arbeidsflyt») som senere kom til å bli kalt kjøkkentrekanten.[4]

I 1940-årene ble det laget en spesifikk modell med inndeling i tre arbeidssteder:

Modellen var laget for å øke effektiviteten på et kjøkken hvor én person arbeider, og bygde på prinsipper fra Taylorismen og studier på tidsforbruk og bevegelser fra rundt århundreskiftet. På University of Illinois School of Architecture i USA ble arbeidstriangelet utviklet for å tydeliggjøre kostnadsbesparelsene ved standardisering av konstruksjoner. Dette resulterte i en rekke konfigurasjoner.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Kjøkkentrekantens prinsipper brukes av kjøkkendesignere og arkitekter ved utforming av kjøkken til boliger. Anbefalte dimensjoner og utforminger varierer med forskjellige byggeforskrifter rundtom i verden, men noen eksempler er:[5][6]

  • Ingen side av trekanten skal være mindre enn 1,2 m eller mer enn 2,7 m.
  • Summen av alle tre sidene i trekanten bør være mellom 4–8 m.
  • Skap eller andre hindringer bør ikke krysse noen av trekantbeina med mer enn 30 cm.
  • Hvis mulig skal det ikke være stor trafikk gjennom trekanten.
  • En hindring med full høyde (eksempelvis et høyskap) bør ikke komme imellom to hjørner av trekanten.

I tillegg til selve arbeidstrekanten er det flere andre tommelfingerregler for planlegging av kjøkken:[5][6]

  • Midtgangen bør ikke være smalere enn 110 cm for én kokk, eller 120 cm dersom det er flere kokker.
  • Ved siden av en vask bør det være ledig arbeidsbenk med minst 60 cm på den ene siden og minst 45 cm på den andre siden.
  • Ved siden av et kjøleskap bør det være ledig arbeidsbenk på minst 40 cm på siden med håndtak. På kjøleskap med dobbeldører bør det være minst 40 cm ledig arbeidsbenk på hver side av kjøkeskapet. Dersom arbeidsarealet reservert for kjøleskapet ikke kan stå inntil kjøleskapet kan det eventuelt plasseres på en disk som ikke er mer enn 120 cm borte fra kjøleskapet.
  • En ovn eller platetopp bør ha minst 40 cm reservert arbeidsområde på den ene siden og minst 30 cm på den andre siden.
  • Minst 90 cm av kjøkkenbenken bør være reservert til forberedelse av mat, og bør være plassert ved siden av vasken.
  • Bak en sittegruppe bør det være minst 80 cm fra vegg til kanten av spisebord for at man skal kunne komme inn og ut, og dersom trafikk skal passere gjennom bør denne avstanden økes til minst 110 cm.

Kjøkkensoner[rediger | rediger kilde]

Måten kjøkken brukes på har endret seg fra kjøkkentrekanten oppstod og frem til i dag, men prinsippene bak kjøkkentriangelet tas fremdeles hensyn til. Kjøkkensoner er et nyere konsept hvor proporsjonene til trekanten ligger til grunn som et ergonomisk krav og dermed bygger videre på kjøkkentrekanten. Kjøkkensoner henter inspirasjon fra profesjonelle storkjøkken, og gir en utforming som er bedre egnet for å kunne brukes av flere personer samtidig.

En motivasjon bak kjøkkensoner er at mange kjøkken i dag har vokst for å kunne ha plass til mer enn én kokk, samt at det har kommet inn flere apparaterog teknologier på kjøkkenet som for eksempel mikrobølgeovn og kombidampovn. Til sammenligning var det før i tiden da kjøkkentrekanten oppstod stort sett vanlig at én person tilberedte mat om gangen, og kjøkken var generelt mindre enn i dag.

Det er vanligvis fire kjøkkensoner, hvilket er: forberedelsessone, bakesone, steke- og kokesone, og rengjøringssone. Et eksempel på en kjøkkensone kan være å ha en liten vask nummer to til forberedelse av spesielle matvarer, eller et bakeområde spesielt egnet for å rulle ut deig og som er separert fra de andre tilberedningsområdene. Kjøkkensonene kan igjen overlappe og dele komponenter, og på denne måten danne sine egne sekundære triangler.

Andre metoder[rediger | rediger kilde]

Tidlig i 1990-årene forsøkte amerikanske National Kitchen & Bath Association å innføre kjøkken-rektangler. Disse gikk ofte ut på at en mikrobølgeovn eller ovn nummer to ble betraktet som et fjerde eller femte element, og skulle på denne måten ta hensyn til familier som ikke alltid spiser sammen og med en antagelse om at de kunne være flere kokker. Konseptet ble ikke populært, muligens grunnet dårlig markedsføring eller på grunn av den store fleksibiliteten man hadde i å velge hva som skulle utgjøre det fjerde hjørnet i rektangelet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «361.411 Kjøkken i boliger - Byggforskserien». www.byggforsk.no. Besøkt 23. juli 2021. 
  2. ^ «Slik lykkes du med åpen kjøkkenløsning». www.abcnyheter.no (norsk). 16. mars 2016. Besøkt 23. juli 2021. 
  3. ^ Hun burde lest dette FØR hun tegnet kjøkkenet. Her er feilene du vil unngå! - Kreative Idéer
  4. ^ Lange, Alexandra (2012-10-25). "The Woman Who Invented the Kitchen". Slate. ISSN 1091-2339. Retrieved 2016-09-20
  5. ^ a b Kohler Plumbing North America Arkivert 21. juli 2011 hos Wayback Machine., "Work Triangle Efficiency," accessed 28 May 2011. Arkivert 21 juli 2011 hos Wayback Machine
  6. ^ a b National Kitchen and Bath Association Arkivert 29. september 2011 hos Wayback Machine., "Kitchen Planning Guidelines," accessed 28 May 2011. Arkivert 29 september 2011 hos Wayback Machine

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]