Kinesisk keramikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Rød krukke med drage-og-sjø-motiv fra Jiajing-perioden (1521–1567) av Mingdynastiet.

Kinesisk keramikk omfatter den keramiske produksjon i Kina fra de første primitive bruksgjenstander frem til det som man vanligvis forbinder med kinesisk porselen.

Kineserne utviklet tidlig en avansert keramisk produksjon basert på naturlige råstoffer og en avansert ovnsteknologi. På et meget tidlig tidspunkt, ca. 5-600 år f. Kr. fant de frem til den leiren som senere ble grunnlaget for porselensproduksjonen: kaolin. Brennteknologien var ikke så avansert at man kunne nå de høye temperaturene som kreves for å fremstille porselen, men steingods basert på kaolin ble produsert.

Det er noen kinesiske dynastier som har satt spesielle spor etter seg i keramikkproduksjonen:

  • Han – Keramikk fra Han-dynastiet er primært gjenstander fra graver, blyglasserte figurer og kar/skåler, uglasserte, men fint bemalte gjenstander.
  • Tang – Under Tang-dynastiet begynner de første gjenstander som kan defineres som porselen i europeisk forstand å bli produsert. Ellers er dynastiet spesielt kjent for sine gravfigurer, enten med trefarget blyglassur, eller uglassert.
  • Song – Song-dynastiet oppfattes av mange som høydepunktet for den kinesiske keramiske produksjon. På denne tiden ble porselenet raffinert til den høyeste kvalitet, samtidig som en del avanserte glasurer ble utviklet.
  • Yuan – Under Yuan-dynastiet begynner produksjonen av porselen med underglassurmaling av koboltblått å perfeksjoneres. Det er denne type porselen som Ming-dynastiet er spesielt kjent for.
  • Ming – Under Ming-dynastiet øker også produksjonen av porselen beregnet for eksport, både til andre land i østen og til Europa.
  • Qing – Eksportporselenet er det dominerende i vår oppfatning av porselenet fra Qing-dynastiet. Det såkalte «kompaniporselenet» eller «østindisk porselen» er typiske betegnelser på disse gjenstandene.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Stephen W. Bushell: Chinese Pottery and Porcelain. Oxford University Press, Kuala Lumpur 1977, ISBN 0-19-580372-8.
  • Robert H. Blumenfield: Blanc de Chine. The Great Porcelain of Dehua. Ten Speed Press, Berkeley 2002, ISBN 978-1-58008-293-8.
  • Antony DuBoulay: Chinesisches Porzellan. Mundus-Verlag, Essen 1987, ISBN 3-88385-015-2.
  • Sven Frotscher: dtv-Atlas Keramik und Porzellan. Deutscher Taschenbuch-Verlag, München 2003, ISBN 3-423-03258-8.
  • Hubertus Günther: Chinesisches Porzellan (= Heyne-Bücher. Nr. 4552: Antiquitäten.). Heyne, München 1978, ISBN 3-453-41226-5.
  • Birgit Hahn-Woernle: Chinesisches Porzellan. Schuler, München 1974, ISBN 3-7796-5112-2.
  • He Li: Chinese Ceramics. The New Standard Guide. Thames and Hudson, London 1996, ISBN 0-500-23727-1.
  • Florian Hufnagl (Hrsg.): Porzellan aus China – Sammlung Seltmann. Edition Braus, Heidelberg 1994, ISBN 3-89466-119-4.
  • Suzanne Kotz (Hrsg.): Imperial Taste. Chinese Ceramics from the Percival David Foundation. Chronicle Books, San Francisco 1989, ISBN 0-87701-612-7.
  • Stacey Pierson: Earth, Fire and Water: Chinese Ceramic Technology. Percival David Foundation of Chinese Art, University of London 1996, ISBN 0-7286-0265-2.
  • Friederike Ulrichs: Die ostasiatische Porzellansammlung der Wittelsbacher. Bayerische Schlösserverwaltung, München 2005, ISBN 3-932982-63-0.
  • Ruoming Wu: The origins of Kraak porcelain in the Late Ming Dynasty. Bernhard A. Greiner, Weinstadt 2014, ISBN 978-3-86705-074-6.
  • Ernst Zimmermann: Chinesisches Porzellan. Seine Geschichte, Kunst und Technik. Klinkhardt & Biermann, Leipzig 1913.
    • 2. Auflage: Chinesisches Porzellan und die übrigen keramischen Erzeugnisse Chinas. Klinkhardt & Biermann, Leipzig 1926 (Digitalisat Band 1, Band 2).