Kastelruth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kastelruth/Ciastel
Kastelruth/Ciastel
Fjellmassivet Schlern med Seiser Alm i Kastelruth

Våpen

Kastelruth/Ciastel
Italy location map.svg
46°34′0″N 11°34′0″ØKoordinater: 46°34′0″N 11°34′0″Ø
LandItalia Italia
RegionFlagget til Trentino-Syd-Tirol Trentino-Syd-Tirol
ProvinsSyd-Tirols våpen Syd-Tirol
DistriktSalten-Schlern
StatusKommune
Areal118 km²
Befolkning6 166 (2004)
Bef.tetthet52 innb./km²
Høyde over havet1 060
Postnummer39040
Telefonprefiks0471
ISTAT-nummer021019

Kastelruth (tysk) eller Ciastel (ladinsk; italiensk Castelrotto) er en kommune i Nord-Italia. Den ligger i Eisacktal i Syd-Tirol ved inngangen til Gherdëina, ca. 15 km nordøst for provinshovedstaden Bolzano.

Kommunen består av tolv landsbyer («fraksjoner»), hvorav Bula (tysk Pufels), Runcadic (Runggaditsch) og Sureghes (Überwasser) ligger i Gherdëina og er ladinskspråklige. Resten er tyskspråklig (Kastelruth, St. Michael, St. Oswald, St. Valentin, St. Vigil, Seis am Schlern, Seiser Alm, Tagusens og Tisens). I snitt over hele kommunen snakker 82 % av innbyggerne tysk, 15 % ladinsk og 3 % italiensk.

Til forskjell fra de fleste andre stedsnavn i Syd-Tirol hadde Kastelruth et etablert italiensk navn (eksonym) allerede før italieniseringspolitikken1920-tallet. Både den tyske, ladinske og italienske formen av navnet er avledet av den latinske betegnelsen castel ruptum («ødelagt borg»), som er dokumentert fra 900-tallet.

Til Kastelruth hører også landsbyen Seis am Schlern (italiensk: Siusi) med Seiser Alm. Seiser Alm er Europas største seter. Bak Seiser Alm troner fjellmassivet Schlern, et av Syd-Tirols landemerker.

Siusi er ikke langt unna Gossensaß der Henrik Ibsen og familie oppholdt seg flere somre. Suisi ble stedet der hans sønn, Sigurd Ibsen (1859–1930) og kona Bergljot Bjørnson (1869–1953) i 1922 anskaffet sin «Villa Ibsen», mens Bjørn Bjørnson (1859–1942) og kona Eileen (1883-1944) fra 1930 bebodde Siusi i sitt nybygde «Casa Bjørnson» frem til 1939.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Eileen Bjørnson (1946). Boken om Bjørn. Gyldendal.  [244 sider]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]