Gossensaß

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Gossensaß
Gossensaß

Kart over Gossensaß

46°59′0″N 11°30′0″ØKoordinater: 46°59′0″N 11°30′0″Ø
LandItalia Italia
RegionFlagget til Trentino-Syd-Tirol Trentino-Syd-Tirol
ProvinsSyd-Tirols våpen Syd-Tirol
DistriktBrenner
StatusKommune
Areal52 34 km²
Befolkning1 740 (1994)
Høyde over havet1 098
Postnummer39041
Telefonprefiks+39 0472

Gossensaß (tysk) eller Colle Isarco (italiensk) er hovedsted for Brenner i distriktet Wipptal i Syd-Tirol. Byen ligger øverst i dalen mellom Sterzing og Pflerschtal, på 1098 moh. I 1994 var innbyggertallet 1740, hvorav cirka 1150 var bosatt i sentrum.

Historie[rediger | rediger kilde]

Gruvesamfunnet[rediger | rediger kilde]

Adrian Ludwig Richters tegning av gruvedriften Straßberg i Gossensaß. Mål: 12,3 x 18,6 cm.

Allerede for 4000 år siden var Gossensaß et yndet hvile- og overnattingssted for folk som krysset Alpene. Den første beskrivelse av stedet skjedde i 1205, og da var området befolket av bønder og håndverkere. På 1400-tallet ble det funnet sølv og jernmalm (bly) i nabodistriktet Pflersch (Fleres), noe som tiltrakk seg gruvearbeidere fra hele Europa. Gossensaß fikk nå gjennom gruvedriften et økonomisk oppsving og nøt stor velstand. Det ble i 1510 reist et toetasjes kapell for gruvearbeidernes skyttshelgen St. Barbara, med en meget forseggjort krypt, bygget av Leonard Parish Kircher, med en altertavle malt av Matthias Stöberl i 1490, som måler 58,5 x 45 cm. Denne ble anlagt ved siden av soknekirken, viet til St. Georg. Soknekirken ble delvis revet i 1750 for å byge en ny kirke, tegnet av tiroler-arkitekten Franz de Paula Penz. Den nye Maria-kirken sto ferdig i 1769 med takfresker av Matthew Günther (1751) fra Augsburg. Mot slutten 1500-tallet begynte gruvene å bli tømt for malm, og mistet sin betydning, men de siste ble først nedlagt i 1918.

Turismen[rediger | rediger kilde]

Altertavlen i Barbara-kapellet.
Inne i Pfarr-kirken i Gossensaß.

Tidlig på 1800-tallet ble det funnet varme kilder ved Brenner. Den største var Zachariaskildene. Dermed førte turismen til nytt økonomisk oppsving, og Gossensaß fikk fasjonable hoteller som Grand Hotel og The Palace Hotel Gröbner. Virkelig fart i turismen skjedde etter at Gossensaß fikk sin jernbanestasjon i 1867. Den mest prominente av gjestene var dikteren Henrik Ibsen. Gjennom flere somre tok han opphold her, og bodde alltid hos Gröbner.[1]

Sommeren 1882 skriver Ibsen til Jonas Lie fra Gröbner Hotel i Gossensaß:

SitatKære Jonas Lie!

Tak for al venlighed imod min hustru. Gossensass er, hvad Berchtesgaden engang var – et ideelt arbejdssted uden nysgerrige bladfolk eller bebrillede litteraturdyrkere. Det eneste jeg savner er vore hyggelige lørdagsaftener hos Dig og Din frue.

Din hengivne Henrik Ibsen.
Sitat
– HIS 14, s. 148f

Hotellet brente ned til grunnen da det i 1945 skjedde en eksplosjon i et amerikansk ammunisjonsllager like ved. Bare noen få papirer og gjenstander ble reddet, men i 2004, etter nesten 40 år, gjenoppsto Palace Hotel på samme sted, og flere kurbad og spahotell er under oppførelse.

I perioden 1938-1942 og 1945 ble de såkalte Vallo Alpinos festningsverk bygd, og det er fremdeles et brakkekompeks bevart i byens sentrum. Langs veien som går i retning nordover mot Brenner ligger dessuten militærforlegningen Shrine. Like i syd er Straßberg og Ried.

I umiddelbar nærhet av Gossensaß ligger skianlegget Ladurnes. Hoppbakken Hühnerspiel Gossensaß ble imidlertid stengt i 1991.

I Wendelin Überzwerchs bok er det publisert et slengevers om stedet:

Ein Auto fuhr durch Gossensaß,
Und kam in eine Soßengass,
So dass die ganze Gassensoß
Sich über die Insassen goss.

Toponym[rediger | rediger kilde]

Det tyske stedsnavnet Gossensaß er sammensatt av ordene Götzen (= tjener) og Saß (= sete). Stedsnavnet har også vært forklart som Gotensitz, men koplingen til goterne gir ingen mening, da det aldri er påvist noen slik bosetning i området.

Trivia[rediger | rediger kilde]

  • Det gamle Knappenhäuser med Erzstufen over døråpningene er blant stedets attraksjoner.
  • Byens rådhus inneholder et Ibsen-museum.

Fotogalleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Henrik Ibsen bodde i Gossensaß fra august til september 1878, fra juli til oktober 1882, da han skrev En folkefiende, fra juni til oktober 1883, fra juli til oktober 1884, da han skrev Vildanden, og fra juli til september 1889, som var sommeren han møtte Emilie Bardach og Helene Raff.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • HIS: Henrik Ibsens Skrifter 14. Brev 1880-89. Utgitt av Universitetet i Oslo. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 2008.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]