Kastanjebladeik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kastanjebladeik
Kastanjebladeik i Kew Gardens
Kastanjebladeik i Kew Gardens
Vitenskapelig(e)
navn
:
Quercus castaneifolia
C.A.Mey.
Norsk(e) navn: kastanjebladeik
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Divisjon: karplanter
Klasse: blomsterplanter
Orden: Fagales
Familie: bøkefamilien
Slekt: eik
Habitat: løvskog
Utbredelse: Aserbajdsjan, Iran

Kastanjebladeik (Quercus castaneifolia) er et løvfellende tre i bøkefamilien.

Den blir opptil 30 m høy. Unge trær har en bred, kjegleformet krone, mens eldre trær har en bred, kuppelformet krone med kraftige oppoverbøyde skudd. Barken på unge trær er svart og glatt, men blir seinere grå med knudrete ribber adskilt av oransje furer. Skuddene er kraftige og mørkebrune med hvite korkporer; unge skudd er hårete. Endeknoppene er 1 cm store og lysebrune, mens sideknoppene er mindre, 0,5 cm. Bladene er lansettformede, 8–20 cm lange og 5–9 cm brede. Bladstilken er 2–4 cm lang og lysegrønn. Bladene er mørkegrønne og blanke med gul midtnerve på oversiden og blågrå og fint hårete på undersiden. Det er 9–14 par bladnerver som ender i en tann. Nøttene er 2 cm lange og er omgitt av en nøtteskål som dekker halve nøtta.[1][2]

Kastanjebladeik er et av de mest typiske treslagene i den hyrkanske skogen i nordlige Iran og sørøstlige Aserbajdsjan. Utenom dette området finnes den bare i sørskråningen til Store Kaukasus nord i Aserbajdsjan.[3]

Arten inngår i to viktige plantesamfunn: Querco-Buxetum finnes på sandgrunn på kystslettene. Det er to etasjer med trær. Den høyeste består av kastanjebladeik blandet med Acer velutinum, svartor og vanlig vingenøtt. En lavere, tettvokst etasje består av Buxus hyrcana, Gleditsia caspia, Albizia julibrissin og daddelplomme. Bunnvegetasjonen er gras og bregner, blant annet kantbregne. Det er mange mosearter; noen vokser på bakken, mens andre er epifytiske.[4][5]

Det andre plantesamfunnet er Querco-Carpinetum som finnes i nordvendte skråninger i lavlandet, opptil 700 moh., med mindre luftfuktighet enn forrige type. Det bestod opprinnelig av blandingsskog med kastanjebladeik og agnbøk, men hogst har gjort at eiketrærne stort sett er borte. Der jorda er tørrere, kommer Zelkova carpinifolia inn, og en får plantesamfunnet Zelkovo-Quercetum.[4][5]

Quercus afares fra Algerie og Tunisia ligner mye og ble tidligere regnet som en varietet, men genetiske studier viser at den har en annen opprinnelse.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ A. Mitchell (1977). Trær i skog og hage. Oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 233–234. ISBN 82-10-01282-7. 
  2. ^ «Quercus castaneifolia». Oaks of the World. Besøkt 11. juni 2017. 
  3. ^ K. Browicz (1989). «Chorology of the Euxinian and Hyrcanian element in the woody flora of Asia» (PDF). Plant Syst. Evol. 162 (1): 305–314. ISSN 0378-2697. JSTOR 23643020. doi:10.1007/BF00936923. 
  4. ^ a b K.S. Talebi, T. Sajedi og M. Pourhashemi (2014). «Euxino-Hyrcanian Province: Caspian and Arasbaran Regions». Forests of Iran: A Treasure from the Past, a Hope for the Future. Springer. s. 15–65. ISBN 978-94-007-7371-4. doi:10.1007/978-94-007-7371-4. Arkivert fra originalen 2. februar 2017. Besøkt 10. juni 2017. 
  5. ^ a b P. Panahi m.fl. (2011). «A revision of chestnut-leaved oak (Quercus castaneifolia C.A.Mey.; Fagaceae) in Hyrcanian Forests of Iran». Caspian J. Env. Sci. 9 (2): 145–158. ISSN 1735-3033. 
  6. ^ C. Mir m.fl. (2006). «Endemic North African Quercus afares Pomel originates from hybridisation between two genetically very distant oak species (Q. suber L. and Q. canariensis Willd.): evidence from nuclear and cytoplasmic markers». Heredity. 96 (2): 175–184. ISSN 0018-067X. PMID 16369575. doi:10.1038/sj.hdy.6800782. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]