Quercus afares

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk


Quercus afares
Vitenskapelig(e)
navn
:
Quercus afares
Pomel
Norsk(e) navn:
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Divisjon: karplanter
Klasse: blomsterplanter
Orden: Fagales
Familie: bøkefamilien
Slekt: eik
Habitat: fjellskoger
Utbredelse: Algerie, Tunisia

Quercus afares er en løvfellende eikeart i bøkefamilien.

Den blir opptil 25 m høy, og unge trær har en pyramideformet krone. Barken er korkaktig og har dype furer. Unge skudd er hårete, men blir glatte. Bladene er 7–14 cm lange og 4–6 cm brede. Det er 8–12 par bladnerver som ender i en tann. Oversiden er skinnede grønn, og undersiden er dekket av hvite hår. Bladene visner om høsten, men sitter på utover vinteren. Nøttene er 4 cm lange, og nøtteskåla omslutter en tredjedel av nøtta.[1]

Quercus afares vokser på sur grunn i fjellskoger nordøst i Algerie og nordvest i Tunisia. Den forekommer vanligvis enten sammen med korkeik eller med kanarieeik, men rene bestander er funnet 1000–1300 moh. i et område som hadde vært utsatt for skogbrann. Den ble tidligere regnet som en varietet av kastanjebladeik (Quercus castaneifolia) fra Iran og Kaukasus, men molekylærgenetiske studier viser at Quercus afares er oppstått som en hybrid mellom korkeik og kanarieeik. Det er overraskende ettersom disse to eikeartene er ganske fjernt beslektet. Quercus afares skiller seg fra foreldreartene genetisk, morfologisk og økologisk og kan betraktes som stabilisert hybridart.[2][3][4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Quercus afares». Oaks of the World. Besøkt 3. juni 2017. 
  2. ^ S. Mhamdi m.fl. (2013). «Leaf morphology displays no detectable spatial organisation in the relict Quercus afares Pomel compared to the co-occurring parental species Q. canariensis Willd. and Q. suber L.». Annals of Forest Science. 70 (7): 675–684. ISSN 1297-966X. doi:10.1007/s13595-013-0312-x. 
  3. ^ M. Laribi, A. Derridj og M. Acherar (2008). «Phytosociologie de la forêt caducifoliée à chêne zéen (Quercus canariensis Willd.) dans le massif d’Ath Ghobri-Akfadou (Grande Kabylie, Algérie)» (PDF). Fitosociologia. 45 (2): 77–91. ISSN 1125-9078. 
  4. ^ C. Mir m.fl. (2006). «Endemic North African Quercus afares Pomel originates from hybridisation between two genetically very distant oak species (Q. suber L. and Q. canariensis Willd.): evidence from nuclear and cytoplasmic markers». Heredity. 96 (2): 175–184. ISSN 0018-067X. PMID 16369575. doi:10.1038/sj.hdy.6800782. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]