Hopp til innhold

Karl-Heinz Dellwo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Karl-Heinz Dellwo
Født11. apr. 1952[1]Rediger på Wikidata (72 år)
Opladen[2]
BeskjeftigelseForlegger, politisk aktivist, filmregissør Rediger på Wikidata
Partner(e)Gabriele Rollnik
SøskenHans-Joachim Dellwo
NasjonalitetTyskland
Medlem avRote Armee Fraktion
Karl-Heinz Dellwo på Commons

Karl-Heinz Dellwo (født 1952) er en tysk forlegger, tidligere terrorist og tidligere medlem i Rote Armee Fraktions (RAF) såkalt «andre generasjon». Han deltok i okkupasjonen av den vest-tyske ambassaden i Stockholm i 1975.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Karl-Heinz Dellwo vokste opp i en liten by i Schwarzwald i det sørvestlige Tyskland. Han var fra tidlig alder politisk engasjert på venstresiden. Allerede som 16-åring deltok han i demonstrasjoner mot Vietnamkrigen. I tjueårsalderen flyttet han til Hamburg. Hans eldre bror, Hans-Joachim Dellwo, var også medlem av RAF, men distanserte seg fra organisasjonen og vitnet mot andre RAF-medlemmer. Han ble løslatt i 1979.[3] Etter å blitt løslatt fra fengsel flyttet han til Canada der han lever under nytt navn.

Veien til RAF

[rediger | rediger kilde]

I 1973 deltok Karl-Heinz Dellwo i en husokkupasjon i Ekhofstrasse i Hamburg. Da huset ble ryddet av spesialstyrken Mobile Einsatz Kommando (MEK) satte Dellwo seg til motverge og ble arrestert. Han ble dømt til ett års fengsel for hendelsen.[4]

Rundt midten av 1970-tallet ble Dellwo medlem av Sosialistisk Pasientkollektiv (SPK), der et stort antall av medlemmene skulle komme til å inngå i RAFs andre generasjon.[5][6]

I 1974 deltok han i en okkupasjon av Amnesty Internationals kontorer i Hamburg, i protest mot behandlingen av RAF-fangene.[7]

Okkupasjon av den vest-tyske ambassaden i Stockholm

[rediger | rediger kilde]

Karl-Heinz Dellwo var medlem av RAFs kommando Holger Meins som 24. april 1975 gjennomførte et væpnet angrep på den vest-tyske ambassaden i Stockholm. De øvrige terroristene var Lutz Taufer, Siegfried Hausner, Hanna Krabbe, Ulrich Wessel og Bernd Rössner. Etter å ha trengt seg inn i ambassaden tok de 12 personer, inkludert ambassadør Dietrich Stoecker, som gisler. For å understreke at de mente alvor skjøt og drepte de militærattachée Andreas von Mirbach og handelsattaché Heinz Hillegaart. Kommandoens krav var å få løslatt 26 fengslede terrorister, inkludert Andreas Baader, Gudrun Ensslin og Ulrike Meinhof, utstyre dem med 20 000 dollar hver og sette dem om bord på et fly med ukjent mål. Dellwo har senere fortalt at de valgte nettopp ambassaden i Stockholm fordi de følte seg sikre på at Olof Palmes liberale regjering ville være forhandlingsvillig.[8] De følte seg dessuten sikre på at svensk politi ikke ville bruke den samme makten som deres tyske kolleger hadde vist seg villige til.[9]

Mens de forhandlet med henholdsvis svenske og vest-tyske myndigheter monterte terroristene flere ladninger med sprengstoff i ambassadens tredje etasje. Klokken 23:47 detonerte en av ladningene ved et uhell og det oppstod brann i ambassaden. Ulrich Wessel døde av skadene han pådro seg. De øvrige terroristene ble arrestert og kort tid senere utlevert til Vest-Tyskland. Der døde også Siegfried Hausner av skadene han pådro seg under eksplosjonen.

Dom og fengselsopphold

[rediger | rediger kilde]

Da RAF kidnappet Hanns-Martin Schleyer og kapret Lufthansa-flyet Landshut høsten 1977, var Karl-Heinz Dellwo en av 11 fengslede RAF-medlemmer som ble krevd løslatt.[10] Aksjonene mislykkes og ingen RAF-fanger ble løslatt.

I 1978 ble Karl-Heinz Dellwo og hans medsammensvorne dømt til livsvarig fengsel for ambassadeaksjonen.[11]

Dellwo sonet dommen i en spesialavdeling for terrorister i Celle i Niedersachsen. I løpet av fengselsoppholdet deltok han i minst tolv sultestreiker for å påvirke soningsforholdene.[12]

10. mai 1995 ble Dellwo løslatt etter å ha sittet 20 år i fengsel, 17 av dem i isolasjon.[8][13]

Senere liv

[rediger | rediger kilde]

Dellwo er blant få tidligere RAF-medlemmer som regelmessig gir intervjuer og deltar i det offentlige ordskiftet i Tyskland. [14][15]

Per 2017 bor han i Hamburg og leder et IT-selskap.[15] Etter løslatelsen har Dellwo vært samboer med Gabriele Rollnik, som var terrorist i Bewegung 2. Juni (norsk: 2. juni-bevegelsen). Sammen driver de forlaget Laika Verlag som gir ut venstreorientert litteratur.[16]

Dellwo har aldri uttrykt direkte anger for sine handlinger som RAF-medlem, men har siden 1992 flere ganger uttalt at aksjonen i Stockholm var feil, og ikke kan forsvares. Han har, i likhet med de fleste andre tidligere RAF-medlemmer, nektet å si noe om hvem i gruppen som utførte hvilke handlinger. Om drapet på militærattaché von Mirbach uttalte han i et intervju med Dagbladet i 2005: «Skal jeg være ærlig, må jeg tilstå at jeg ville ha gjort det sjøl - hvis det ikke var meg som skjøt.»[8]

I kulturen

[rediger | rediger kilde]

I 2003 medvirket Karl-Heinz Dellwo i dokumentarfilmen Stockholm 75 om okkupasjonen av den vest-tyske ambassaden i Stockholm, regissert av svenske David Aronowitsch.[17]

Den norske journalisten og forfatteren Astrid Sverresdotter Dypvik intervjuet Dellwo til sin portrettbok Berlinhistorier (Samlaget, 2017).[18]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Dan Hansén og Jens Nordqvist: Kommando Holger Meins: Dramat på västtyska ambassaden och Operation Leo. Ordfront, 2005. ISBN 91-7037-092-3
  • Angelika Holderberg (red.): Nach dem bewaffneten Kampf. Ehemalige Mitglieder der RAF und Bewegung 2. Juni sprechen mit Therapeuten über ihre Vergangenheit. Gießen: Psychosozial-Verlag, 2007. ISBN 3-89806-588-X

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ filmportal.de, Filmportal-ID 7a43809dec7d4d6c95757504d4ad88cd, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Dellwo auf freiem Fuß». Hamburger Abendblatt. 4. januar 1979. Besøkt 23. mars 2019. 
  4. ^ Dan Hansén; Jens Nordqvist (2005). Kommando Holger Meins : Dramat på västtyska ambassaden och Operation Leo (på svensk). Stockholm: Ordfront. s. 63-65. ISBN 91-7037-092-3. 
  5. ^ Becker, Jillian (1978). Hitlers barn : Historien om Baader-Meinhof-banden. Oslo: Dreyer. s. 232. ISBN 8209016539. 
  6. ^ Dan Hansén; Jens Nordqvist (2005). Kommando Holger Meins : Dramat på västtyska ambassaden och Operation Leo (på svensk). Stockholm: Ordfront. s. 113. ISBN 91-7037-092-3. 
  7. ^ Becker, Jillian (1978). Hitlers barn : Historien om Baader-Meinhof-banden. Oslo: Dreyer. s. 246. ISBN 8209016539. 
  8. ^ a b c Svarstad, Asbjørn (23. april 2005). ««Aksjonen var en feil» Karl-Heinz Dellwo». Dagbladet. 
  9. ^ Monsen, Trygve (19. mars 2017). «Fortsatt rød, men ikke voldelig». Aftenposten. Besøkt 23. mars 2019. 
  10. ^ Becker, Jillian (1978). Hitlers barn : Historien om Baader-Meinhof-banden. Oslo: Dreyer. s. 250. ISBN 8209016539. 
  11. ^ Hansen, Fritz (3. mars 1986). «Drapet på Palme: Baader-Meinhof-gruppen i politiets søkelys». NTB. 
  12. ^ «Bonn-regjeringen advarer SPD mot å handle alene overfor RAF». NTB. 11. april 1989. 
  13. ^ «RAF-terrorister løslatt etter 20 år». NTB. 10. mai 1995. 
  14. ^ Vestli, Elin Nesje (24. september 2007). «Myten Ulrike Meinhof». Klassekampen. 
  15. ^ a b Reichmuth, Christoph (11. september 2017). «Ex-Terrorist Karl-Heinz Dellwo: «Wir haben uns selber delegitimiert»». Luzerner Zeitung. Besøkt 23. mars 2019. 
  16. ^ Svarstad, Asbjørn (5. mai 2013). «Terroristen som ble forfatter». Dagbladet. 
  17. ^ Internet Movie Database: Stockholm - 75 (2003)
  18. ^ Keyser Pedersen, Henrik (25. februar 2017). «Historiens kortstokk». Klassekampen. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Karl-Heinz_Dellwo&oldid=24345143»