Kardiopulmonal belastningstest
Kardiopulmonal belastningstest (CPET) er en undersøkelse som måler hvordan hjerte og lunge responderer på fysisk belastning. Testen brukes i diagnostikk og oppfølging av hjerte- og lungesykdommer, og gir mål på blant annet hjertefrekvens, ventilasjon og oksygenopptak (V̇O₂). CPET regnes som den mest presise metoden for å vurdere integrert kardiopulmonal funksjon.[1][2]
Metoder
[rediger | rediger kilde]CPET utføres vanligvis på tredemølle eller ergometersykkel. Belastningen økes kontinuerlig eller trinnvis etter standardiserte protokoller.[3] Sykkel brukes ofte ved redusert gang- eller løpeevne, og kan kombineres med komplementære undersøkelser som ekkokardiografi.[4]
CPET kan også gjennomføres med armergometri når belastning med bein ikke er mulig.[5]
Målemetoder og overvåkning
[rediger | rediger kilde]Under en CPET registreres ventilasjon (VE), oksygenopptak (V̇O₂), karbondioksidproduksjon (V̇CO₂) og respiratorisk utvekslingsratio (RER). Dette måles vanligvis pust-for-pust.[6]
- Oksygenopptak (V̇O₂max) brukes som mål på maksimal kardiopulmonal kapasitet.[7]
- Pulsoksymetri brukes for å overvåke oksygenmetning, men nøyaktigheten påvirkes av blant annet hudpigmentering og neglelakk.[8]
- Blodtrykk måles helst med automatiske apparater, men artefakter er vanlige under bevegelse.[9]
- EKG registreres for vurdering av rytme, iskemitegn og hjertefrekvensrespons.[9]
Fysiologiske parametere
[rediger | rediger kilde]De viktigste parameterne i en CPET inkluderer:[10]
- V̇O₂ og V̇O₂max
- V̇CO₂ og RER
- Ventilasjon (VE)
- Anaerob terskel, bestemt ved gassutveksling eller laktatmetoder[11]
En RER ≥ 1,15 brukes ofte som kriterium for tilstrekkelig anstrengelse ved maksimal test.[9]
Alternative tester
[rediger | rediger kilde]Indirekte tester som Cooper-testen kan estimere V̇O₂max, men har lavere standardiseringsgrad enn laboratoriebaserte metoder.[12]
En 6-minutters gangtest kan brukes ved redusert fysisk kapasitet og gir et mål på funksjonsevne hos pasienter med hjertesvikt eller alvorlig sykdom.[13]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «ATS/ACCP Statement on Cardiopulmonary Exercise Testing». American Journal of Respiratory and Critical Care Medicine. 15. januar 2003. doi:10.1164/rccm.167.2.211.
- ^ «Cardiopulmonary exercise testing and its application». Postgraduate Medical Journal. 1. november 2007. doi:10.1136/hrt.2007.121558.
- ^ Principles of exercise testing and interpretation. 2012.
- ^ «Recent advances in stress echocardiography». Current Opinion in Cardiology. september 2011. doi:10.1097/hco.0b013e328349035b.
- ^ «Arm Crank Ergometer is Reliable and Valid for Measuring Aerobic Capacity». Journal of Strength and Conditioning Research. oktober 2010. doi:10.1519/jsc.0b013e3181e31242.
- ^ «Predicted Values for Clinical Exercise Testing». American Review of Respiratory Disease. 1984. doi:10.1164/arrd.1984.129.2p2.s49.
- ^ «Oxygen uptake during maximal treadmill and bicycle exercise». Journal of Applied Physiology. januar 1969. doi:10.1152/jappl.1969.26.1.31.
- ^ «Reliability of Noninvasive Oximetry in Black Subjects during Exercise and Hypoxia». American Review of Respiratory Disease. desember 1991. doi:10.1164/ajrccm/144.6.1240.
- ^ a b c Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnATS/ACCP - ^ «Cardiac output estimated noninvasively from oxygen uptake during exercise». Journal of Applied Physiology. mars 1997. doi:10.1152/jappl.1997.82.3.908.
- ^ The Anaerobic Threshold. ISBN 9783805543958.
- ^ «A Means of Assessing Maximal Oxygen Intake». JAMA. 1968. doi:10.1001/jama.1968.03140030033008.
- ^ «ATS Statement». American Journal of Respiratory and Critical Care Medicine. 2002-07. doi:10.1164/ajrccm.166.1.at1102. Sjekk datoverdier i
|dato=(hjelp)