Lars Fykerud

Lars Fykerud
Født		5. apr. 1860 Sauherad
Død		19. aug. 1902 (42 år)
Beskjeftigelse		Felespiller, komponist
Nasjonalitet		norsk

Lars Fykerud (født 5. april 1860, død 19. august 1902) var en norsk spelemann fra Sauherad i Telemark. Han regnes som en av de viktigste personlighetene innen norsk folkemusikk, og etterlot seg et viktig ettermæle som påvirker spelemenn den dag i dag. Han ble regnet som den mest stilskapende spelemannen i sin generasjon, og var den første som utnyttet konserter for å framføre folkemusikk.

Bakgrunn

Fykerud ble født på grensa mellom Hjuksebø og Sunds krins i Sauherad i Telemark, og vokste opp på husmannsplassen Fykerudkåsa. Han var den eldste sønnen til spelemannen Hans Fykerud den eldre, og hans hustru Torbjørg Larsdatter Fykerud (født Listveiten). Fykerudkåsa, som var bygget av Hans Fykerud, bestod av en liten stue med et rom og ble regnet av de som bodde i nærheten som uhyggelig. Det var ikke uvanlig at det lusket både bjørn, ulv og hubro rundt huset.

Faren, som var kjent som Gamle-Hans, livnærte seg av fela. Han var en veldig habil og selvsikker spelemann, og regnet seg selv som den største i hele Telemark ved unntak av Myllarguten. På grunn av sin fattigdom hadde han, derimot, kun mulighet til å spille i bryllup og til dans i sitt nærmiljø. Faren begynte tidlig å lære sønnen å spille hardingfele, og han ble tidlig en kapabel musikant. Han var ikke gammel da faren begynte å ta han med for å høre på når han spilte til dans, og sønnen kunne avlaste faren hvis faren ønsket en hvil eller skulle snakke med noen. I en alder av tolv år begynte han å spille alene rundt om i Telemark, og som konfirmant spilte han ved Åmyrmarken. Allerede da begynte han å få oppmerksomhet som et stort musikalsk talent, og snart spilte han på Kongsbergmarken. Her lærte han blant annet av spelemenn fra indre Buskerud. Gjennom de musikalske påvirkningene rundt om i Telemark, stod spillet til Fykerud i Myllartradisjon. Han skulle likevel komme til å utvikle dette spillet på sin egen måte.

Moren var en svært dugelig sjøfløytespiller, men dette kom sjeldent fram på grunn av de sterke pietistiske strømmene som lå over bygda på denne tiden. Selv mente Lars Fykerud at han hadde arvet sine viktigste kunstneriske og musikalske egenskaper fra moren.

Knut Dale var en av læremesterne til Fykerud

Lars Fykerud tilbrakte mange somre i barndommen sammen med moren på den lille Solheimstølen på Såemsåsen ved Gausta. Hvert år rundt Jonsok tok moren med seg barna og bølingen på den tolv mil lange gåturen opp til stølen. På turene opp ble det spilt mye sjøfløyte, og i 1850 ble Fykerud sin søster Tore født oppe på stølen. De ble som regel på stølen fram til høsten, da de flyttet ned på gården til faren igjen. Fykerud hadde alltid med seg fela opp på stølen, og etterhvert som Fykerud ble eldre var det han som begynte å ta de lange turene rundt om på fjellet for å levere det de produserte. Da var det ikke sjeldent at Fykerud var på besøk hos Knut Dale, som også var på sæter i området på somrene. Dale hadde tidligere vært i lære hos Hans Fykerud, og det var han som introduserte Fykerud for de gamle spilltradisjonene i Tinn. Han lærte seg mange slåtter fra Dale, og tradisjonene fra Tinn skulle forbli en viktig del av Fykeruds musikk resten av livet.

Karriere

Fykerud ble veldig inspirert av suksessen broren, Hans Fykerud den yngre, hadde med konserter. Derfor begynte Fykerud å turnere med fela på 1880-tallet, og reiste rundt omkring i Telemark og store deler av Sør-Norge. Derfor tok det ikke lang tid før Fykerud ble enda mer ettertraktet enn broren. Dette skyltes både den særegne teknikken hans, og han karismatiske personlighet.

Fykerud deltok i den første kappleiken som ble arrangert for hardingfele. Denne ble arrangert på Grivi Gård på Bø i Telemark den 8. juli 1888. Kappleiken stod mellom Fykerud og Halvor Hansson Flatland. Kappleiken ble arrangert for å stille to ulike tradisjoner opp mot hverandre. På den tiden så var oppfatningen rundt hvordan spelemenn skulle spille veldig splittet, og man holdt seg til sitt. Flatland videreførte den gamle tradisjonen etter Myllarguten som de var vante til i det området. Flatland kom fra en kjent familie av spelemenn. Han var sønn av mesterspelemannen Hans Flatland og grandnevø av Jon Eriksson Helland, grunnleggeren av felemakertradisjonen i Telemark og overhodet for felemakerslekten Helland. I motsetning til Flatland, var Fykerud veldig opptatt av at man som spelemann måtte være originale og eie slåtter selv. Fykeruds far hadde lagt vekt på at "en skal ikke pugge å plagiere spill, men finne på noe selv". Derfor ble kappleiken arrangert for å finne ut, en gang for alle, hvem som var best av Fykerud og Flatland. Det endte med at Fykerud ble utropt til vinner, og kappleiken skulle utvikle seg til det som i dag er kjent som landskappleiken.

Etterhvert fikk han en oppfordring til å søke lykken i Amerika, og denne muligheten omfavnet han med begge hender. Han reiste i 1890, og skulle tilbringe åtte år på andre siden av havet. Den første tiden tjente han store penger på konserter, og i Chicago får han 1 500 dollar for en eneste konsert. Det er etter denne konserten at han sender penger hjem, og det skulle også bli eneste gangen. I Amerika tilbrakte han mye tid sammen med andre spelemenn som hadde utvandret, og lærte av dem. "Professor Fykerud", som han kalte seg selv i Amerika, ble imidlertid ikke noen stor suksess. Han fikk problemer med helsen og med alkohol. Han levde et hardt liv og ble blant annet funnet slått ned og ranet ved en togstasjon i Nord-Dakota. Til slutt fikk han tæring, og da bestemte han seg for å dra hjem til familien i Norge. Da han reiste hjem komponerte han slåtten "Fykeruds farvel til Amerika", og kom hjem lutfattig og syk. Han fortsatte med konsertvirksomhet i noen år til, men han ble aldri den samme spelemannen igjen. Han hadde mistet mye av den kraften og intensiteten i spillet som hadde gjort han kjent i utgangspunktet.

Lars Fykerud gikk bort den 19. august 1902, 42 år gammel, etter å ha slitt i flere år med tæring.

Personlig liv

Fykerud var en sjekk man som var populær blant damene. I 1884 giftet han seg med Anne Tveiten fra Tinnegrend på Notodden. Bryluppet inkluderte en stor medgift for unge Fykerud, og han brukte disse til å kjøpe to hester og ett hotell på Kongsberg. Pengene satt derimot løst hos Fykerud, og han var veldig gavmild når han hadde penger. Derfor tok det ikke lang tid før pengene var brukt opp, og han og kona måtte flytte inn på ett eldhus på Tveiten. Fykerud var også svak for drikke, og klarte ikke å styre seg. Dette gikk utover kona, som gjorde det klart at hun ikke ønsket noen flere spelemenn i hjemmet. Da sønnen deres skulle debutere på kappleik, gikk Tveiten personlig til dommerne å ba dem stemme han ned. Dette gjorde hun fordi hun visste at dette kom til å gjøre sønnen så sint at han ville slutte å spille, noe som viste seg å være riktig.

Fykerud var ingen god familieforsørger, og familien slet mye med penger. Han tilbrakte åtte år i Amerika borte fra familien for å fikse økonomien, men kom hjem like blakk som da han dro. Det er bare på grunn av at han var en fremragende musiker at Fykerud kunne overleve på et vis.

Han og Anne Tveiten fikk tre barn sammen. Blant deres etterkommere finner man en av Norges første kiropraktorer, Torleif Trykkerud, som også har jobbet iherdig for å løfte fram arven etter oldefaren Fykerud.

Stil og ettermæle

Fykerud regnes som den mest stilskapende spelemannen i sin generasjon, og få har påvirket folkemusikken like mye som han. Han var en del av tradisjonen etter Myllarguten, men han var veldig uavhengig og lagde slåtter som han ville. Derfor er det mange som mener at han opprettet en egen tradisjon, fykerudspelet.

Tradisjonen etter Myllarguten var en stor inspirasjon for Fykerud

Fykerud regnes blant annet som den første som startet å holde fela under haka når han spilte. Tidligere hadde man holdt den mot brystkassen. Sammen med Myllarguten regnes han som den som populariserte å bruke fiolinbue til å spille på fele med. Tidligere hadde spelemenn laget korte, hjemmelagde buer. På grunn av disse endringene fikk Fykerud en kraft og intensitet i spillet sitt som ingen andre spelemenn i hans generasjon kunne stille opp mot.

Ved siden av Sjur Helgeland fra Voss, regnes Fykerud som den fremste foregangsmannen for at hardingfele skulle brukes til både konsert og runddans. Fykerud la sin elsk på runddansing (vals, reinlender, masurka og polka), og hans møte med bysamfunnene gjennom konsertvirksomheten sin er tydelig. Det meste av runddansspill etter Fykerud har gått i glemmeboken.

Den delen av folkemusikken som Fykerud påvirket mest, derimot, er utvilsomt gangare og springare. Han var kjent for å spille ulike slåtter på sitt eget vis, og endret på dem som det passet han. Han kuttet ut elementer og la til nye. Springarane hans har sitt grunnlag i god danserytme, og gangarane var som regel rytmisk friere. På grunn av at han ikke holdt seg til en fast form kunne den samme slåtten i Fykerud-stilen spilles på forskjellige måter.

Fykerud la mye vekt på at det var viktig å lage sine egne slåtter, men ironisk nok er nok den slåtten han er mest kjent for en kopiering. Det var Fykerud som gjorde den gamle hallingslåtten Fanitullen til den mer musikalske slåtten vi kjenner i dag. Her brukte han både egne elementer, samtidig som han beholdt stykker fra den gamle slåtten.

Arven etter Fykerud lever enda videre den dag i dag, og mange spelemenn har blitt inspirert av han. Sjur Helgeland baserte mye av sin musikk på arbeidet til Fykerud. Blant andre elever han hadde mens han var i live finner vi Halvor Borgen og sønnene Halvor og Gunnulf. Fykerudslåttene ble videreført av blant andre Svein Løndal og hans sønner Olav, Kjetil og Einar. Kjetil Løndal ble en storspelemann som vant landskappleiken i 1956, 1958, 1959 og 1966. Fra 1945 til 1980 var han musikalsk leder for Laget for Folkemusikk, og var i to år formann for Landslaget for spelemenn. Løndal ble også en viktig inspirasjon for arbeidet til Lillebjørn Nilsen.

Hauk Buen er blant dem som har blitt inspirert av Fykerud

Andre som har bidratt til å ivareta tradisjonen etter Fykerud er blant andre brødrene Hauk og Knut Buen. Hauk og Knut har vunnet landskappleiken to ganger hver, og ble tildelt sammen Spellemannsprisen i 1992 for albumet Fykerud´n. Albumet bestod av slåtter etter Fykerud. Hauk Buen har mottatt Kongens Fortjenestemedalje i gull og Knut Buen har blitt utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Deres nevø, spelemannen Per Anders Buen Garnås, har også blitt inspirert av Fykerud. Buen Garnås har vunnet landskappleiken i 2003, 2010, 2013, 2018, 2023 og 2024.

I anledning 100-års jubileet til den første kappleiken i 1888, ble landskappleiken i 1988 arrangert i Bø. Her ble det avduket et minnesmerke over Fykerud, og alle deltakerene ankom i et tog som ble kalt Fykerudekspressen.

Han har av Hallgrim Berg blitt omtalt som "1800-tallets Elvis fra Telemark".