Kaffistova

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Fra Stortorvet i Oslo i 1926. Fra høyre Stortorvet 8 med Kaffistova også kalt Torgstova, i andre etasje. Bygningen til venstre for nummer 8 er nummer 7 og helt til ventre ligger Karl Johans gate 15.
Kaffistova i Svolvær før 1919. Bildet er sendt som postkort 3. juni 1919.

Kaffistova er et serveringssted som blant annet selger kaffe og middag. Kaffistovene har profilert seg med nynorsk skriftmål, alkoholfrie lokaler og tradisjonell norsk mat.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den første kaffistova åpnet i Kristiania høsten 1901, og i årene som fulgte ble Kaffistova etablert som serveringssted for landsungdom i alle de største norske byene. Kaffistova i Bergen ble etablert i 1903, i Trondheim i 1904. Kaffistova i Mosjøen ble etablert i Sjøgata i 1906 under navnet «Bondekaffistova».

Ved å tilby innflyttere og tilreisende et hjem i byen, hvor folk kunne kjenne seg trygge, ble kaffistovene en suksess som trakk til seg landsungdom og som ga inntekter til ungdomslag og mållag. For mange var det viktig at det fantes serveringssteder som ikke solgte alkohol. På det meste fantes det 130 kaffistover på 90 ulike steder i Norge. Bare i Oslo var det minst seks stover.

Kaffistova i dag[rediger | rediger kilde]

I 2006 var det kaffistover i Tromsø, Harstad, Mosjøen, Bergen, Gjøvik, Kvinesdal (Kaffistova i Kvinesdal var i privat eie og er avviklet pr. 2017), Skien og Oslo.[1] Kaffistovene samarbeidet gjennom tjensteorganisasjonen Norske kulturbygg (som fram til 2009 het «Norske Lagsbruk» - nå avviklet), mange av dem er knyttet til hotell med navnet Bondeheimen - som for eksempel Hotell Bondeheimen. Kaffistovene er eid av lokallag i Noregs Ungdomslag og Noregs Mållag.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bønner i byen Klassekampen 28. oktober 2006

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kjell Jacobsen: «Fra århundreskiftet til frigjøringsvåren», Vefsn bygdebok, bind III, (1977)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]