Kaffistova

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Fra Stortorvet i Oslo i 1926. Fra høyre Stortorvet 8 med Kaffistova også kalt Torgstova, i andre etasje. Bygningen til venstre for nummer 8 er nummer 7 og helt til ventre ligger Karl Johans gate 15.
Kaffistova i Svolvær før 1919. Bildet er sendt som postkort 3. juni 1919.

Kaffistova er et serveringssted som blant annet selger kaffe og middag. Kaffistovene som var eid av lokal- og fylkeslag i Noregs Ungdomslag og Noregs Mållag har profilert seg med nynorsk skriftmål, alkoholfrie lokaler og tradisjonell norsk mat.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den første kaffistova i regi av lokal- eller fylkeslag i Noregs Ungdomslag og Noregs Mållag åpnet i Kristiania høsten 1901, og i årene som fulgte ble Kaffistova etablert som serveringssted for landsungdom i alle de største norske byene. Kaffistova i Bergen ble etablert i 1903, i Trondheim i 1904. Kaffistova i Mosjøen ble etablert i Sjøgata i 1906 under navnet «Bondekaffistova».

Ved å tilby innflyttere og tilreisende et hjem i byen, hvor folk kunne kjenne seg trygge, ble kaffistovene en suksess som trakk til seg landsungdom og som ga inntekter til ungdomslag og mållag. For mange var det viktig at det fantes serveringssteder som ikke solgte alkohol. På det meste fantes det 130 kaffistover på 90 ulike steder i Norge. Bare i Oslo var det minst seks stover.

Kaffistova i dag[rediger | rediger kilde]

I 2018 er det kaffistover i Tromsø (Saga hotel), Mosjøen, Bergen (Hordaheimen hotell), Gjøvik, (Kaffistova i Gjøvik er nå driftet i privat regi) og Oslo.[1] Kaffistovene samarbeidet lenge gjennom tjensteorganisasjonen Norske kulturbygg (som tidliger het «Norske Lagsbruk» - avviklet 2011), mange av dem var knyttet til hotell med navnet Bondeheimen - som for eksempel Hotell Bondeheimen (Rosenkrantsgt. i Oslo). Historisk, har de aller fleste Kaffistovene vært eid av lokallag eller fylkeslag i Noregs Ungdomslag og Noregs Mållag.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bønner i byen Klassekampen 28. oktober 2006

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kjell Jacobsen: «Fra århundreskiftet til frigjøringsvåren», Vefsn bygdebok, bind III, (1977)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]