Kålrot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kålrot
Kålrot
Vitenskapelig(e)
navn
:
Brassica napus rapifera
Brassica napobrassica
Norsk(e) navn: kålrot
Hører til: Brassica, korsblomstfamilien,
Brassicales
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Norden

Kålrot eller kålrabi (lat. Brassica napobrassica) er en toårig plante. Den tilhører korsblomstfamilien sammen med flere andre viktige norske grønnsaker, som hodekål. Kålroten er en gammel kulturplante og har vært dyrket i Norge fra midten av 1600-tallet. I motsetning til andre kålsorter er det kålrotknollen som spises, og ikke bladene.

Kålroten er rund i fasong, og størrelsen kan variere fra under 1 kilo til 3–4 kilo. Knollen er hard og fast med en lys gul farge. Kålrot er meget rik på vitamin C og kalles derfor også for «Nordens appelsin», et tilnavn som ble til i Norge under andre verdenskrig. Da var det ikke råd å få tak i appelsiner i Norge, og folk i stedet måtte ty til kålrot for å dekke behovet for C-vitamin.[1]

Klima[rediger | rediger kilde]

Kålrot setter små krav til klima og kan dyrkes over hele Norge. I de fleste områdene er veksttiden lang nok til at kålrot kan sås på friland og likevel gi god avling.

Tidligproduksjon av kålrot skjer med plantet kålrot i de klimatisk gunstigste områdene. Kålrot utnytter jord og gjødsel svært godt. En kombinasjon av kålrot til mat og fôr var tidligere vanlig i det konvensjonelle landbruket, og er fortsatt en aktuell kombinasjon i økologisk dyrking.

Navn[rediger | rediger kilde]

Kålrot omtales i en del litteratur som synonymt med kålrabi.[2][3][4] I 1926 skrev professor Olav Moen i boka Kålrot: «Kålrabi er det fra gammelt mest kjendte navn på denne plante hos oss. Imidlertid har det stadig vært forvekslinger med en annen plante nemlig knutekål, som også er blitt kalt kålrabi, til dels «overjords kålrabi».»[5] Bokmålsordboka forklarer kålrabi med kålrot og sier at ordet kålrabi kommer fra italiensk cavoli rapi («kålroer»).[6]  

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Frukt.no – Fargerikt og sunt på vinterens middagsbord Arkivert 31. juli 2014 hos Wayback Machine.
  2. ^ Jørgensen, Per Magnus (1944-) (1974). Korsblomstene i menneskets tjeneste. Bergen. s. 7. 
  3. ^ Navn på grønnsaker og krydderplanter. Ås: Statens fagtjeneste for landbruket. 1993. s. 18, 69. 
  4. ^ Lysbakken, Sigurd (1924). Lærebok i havedyrkning. Kristiania: Aschehoug. s. 64. 
  5. ^ Moen, Olav (1875-1960) (1926). Kålrot. Oslo: Grøndahl. s. 7. 
  6. ^ kålrabi[død lenke], Bokmålsordboka.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]