Julius Nepos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Julius Nepos
Julius Nepos
Født 430-tallet
Dalmatia
Død 480
Dalmatia
drept av egne soldater
Far Q1153964
Regjerte juni 474-
28. august 475
keiser i eksil til 480
Dynasti Inget dynasti
Forgjenger Glycerius
Etterfølger Romulus Augustus

Julius Nepos (født ca. 430, død 480) var vestromersk keiser fra 474 til 475. Julius Nepos var nevøen til grev Marcellinus som hersket i Dalmatia fra 450-årene fram til han ble myrdet på Sicilia i 468. Julius Nepos arvet onkelens maktbase i Dalmatia og kommandoen over den illyriske hæren. Han var gift med niesen til den østromerske keiser Leo I.

Noen historikere anser ham som den siste vestromerske keiser, skjønt andre mener at den vestlige linje kom til sin slutt med Romulus Augustulus i 476.

Levned[rediger | rediger kilde]

Keiser Leo I hadde støttet Anthemius som ble vestromersk keiser i 467, men i 472 ble Anthemius drept. Han ble etterfulgt først av Olybrius, som bare regjerte noen få måneder, og siden Glycerius. De to siste ble ikke anerkjent, men ansett som usurpatorer av keiser Leo. Julius Nepos hadde derfor den nye østromerske keiseren Zenons anerkjennelse da han våren 474 seilte til Italia. I Italia ble Glycerius raskt avsatt og gjort til biskop av Salona. Julius Nepos ble så utropt til vestromersk keiser, enten i Roma etter Glycerius’ abdikasjon eller noe før i Ravenna.

På denne tiden var Vestromerriket redusert til kun å omfatte Dalmatia, det italienske fastlandet – Sicilia og Sardinia var besatt av vandalske sjørøvere – og noen stadig minkende besittelser i Gallia. Nepos utpekte Ecdicius sønn av den tidligere keiseren Avitus til sin magister militum i et forsøk på å utbedre situasjonen i Gallia. Ecdicius kriget mot visigoternes ekspansjonistiske kong Eurik tilsynelatende uten særlig resultat. Våren 475 inngikk Julius Nepos en fredsavtale med Eurik. Nepos avsto formelt Auvergne til vestgoterne. Til gjengjeld gikk Eurik med på å trekke seg ut av Provence.

Samme sommer forfremmet Nepos generalen Flavius Orestes til sin nye magister militum i Italia. Dette viste seg fort å være en uklok avgjørelse. 28. august 475 gjorde Orestes statskupp og inntok Ravenna. Julius måtte flykte hjem til Dalmatia. Orestes utpekte sin sønn Romulus Augustus til keiser, men dette ble ikke akseptert av keiser Zenon i Konstantinopel som fortatte å anerkjenne Nepos som den rettmessige vestromerske keiseren. Orestes’ regime var like kortvarig som de foregående. Året etter, 476, gjorde den germanske general Odovakar opprør. Orestes ble drept og Romulus avsatt. Utropt til konge av sine egne menn og gitt tittelen patrisier av Zenon, valgte Odovakar å utstede mynter i Julius Nepos’ navn. Nepos var dermed igjen formelt anerkjent som keiser i Roma, men han hadde ingen myndighet utenfor Dalmatia.

Kildene sier svært lite om Nepos’ siste år. Muligens la han planer for å vende tilbake til Italia, men før disse kunne settes ut i live ble han drept av sine egne menn i mai eller juni 480.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Alexander Demandt: Die Spätantike. Römische Geschichte von Diocletian bis Justinian 284–565 n. Chr. (= Handbuch der Altertumswissenschaft. 3. Abteilung, 6. Teil). 2. Auflage. C. H. Beck, München 2007, ISBN 978-3-406-55993-8.
  • Dirk Henning: Periclitans res Publica. Kaisertum und Eliten in der Krise des Weströmischen Reiches 454/5–493. Steiner, Stuttgart 1999, ISBN 3-515-07485-6.
  • Arnold Hugh Martin Jones: The Later Roman Empire 284–602. A Social, Economic and Administrative Survey. 3 Bd, Blackwell, Oxford 1964, s. 244 f. (Nytrykk i to Bd, Baltimore 1986).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Julius Nepos – bilder, video eller lyd


SPQRomani.svg  Vestromersk keiser  SPQRomani.svg
Romerrikets fall
Forgjenger:
Glycerius
474475 Etterfølger:
Romulus Augustulus
Vestromerriket