Joseph Salvador Marino
| Joseph Salvador Marino | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. jan. 1953 (71 år)Birmingham (USA, Alabama) | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1979–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Pontificia Ecclesiastica Academia | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
Joseph Salvador Marino (født 1953) er en diplomat for Den hellige stol som er blitt utnevnt til president for Det pavelige diplomatakademi i oktober 2019 etter å ha representert Pavestolen i Malaysia, Øst-Timor og Brunei i seks år.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Joseph Marino var en av tre sønner av elekroingeniøren Salvador Marino og hans hustru Josephine Marino. Han vokst opp i nabolaget Ensley i Birmingham i Alabama og fullførte John Carroll High School i 1971.[1]
Han tok akademiske grader i filosofi og psykologi ved University of Scranton og i teologi og bibelteologi ved Det pavelige universitet Gregoriana mens han bodde på Pontifical North American College fra 1975 til 1980.[2]
Prest
[rediger | rediger kilde]Joseph Salvador Marino ble presteviet den 25. august 1979 for det amerikanske bispedømme Birmingham.[3]
Han returnerte til Birmingham for fire år med pastoralt arbeide som associate pastor ved St. Paul's Cathedral.[1]
Pavelig diplomat
[rediger | rediger kilde]I 1984 begynte han på Det pavelige diplomatakademi for forberedele til et virke som pavelig diplomat, og tok samtidig en doktorgrad i kirkerett fra Gregoriana.[2]
Han begynte din diplomatiske løpebane med en postering til det apostoliske nuntiatur i Manila på Filippinene i 1988. Han ble i 1991 forflyttet til Montevideo i 1991, og deretter til Lagos i Nigeria i 1994.
Marino hadde også perioder ved nuntiaturet i London og ved nuntiaturet i København, og ved Statssekreteriatet i Vatikanet fra 1997 til 2004.
I 1997 begynte han med oppgaver på Balkan. Marino var da medlem av en vatikansk delegasjon sendt av pave Johannes Paul II til Beograd 1. april 1999, på høyden av Kosovokonflikten. Han var også del av en delegasjon sendt til USA i 2003, før utbruddet av Irakkrigen, da paven appellerte for fredens sak. Msgr. Marino var da med på møtet mellom president George W. Bush og kardinal Pio Laghi.
Erkebiskop, nuntius til Burundi
[rediger | rediger kilde]Marino ble utnevnt til erkebiskop av pave Benedikt XVI i 2008, til titulærbispedømmet Natchitoches. Han mottok bispevielsen av kardinal Jean-Louis Tauran den 29. mars 2008 i Cathedral of St. Paul i Birmingham i Alabama. Medkonsekrerende biskoper var erkebiskop Celestino Migliore fra det pavelige diplomati, og biskop William Russell Houck, emeritert biskop av Jackson.
Nuntius til Bangladesh
[rediger | rediger kilde]Marino var apostolisk nuntius til Bangladesh fra 2008 il 2013.[3]
Nuntius til Malaysia, Øst-Timor og delegat til Brunei
[rediger | rediger kilde]Den 16. januar 2013 ble erkebiskop Marino utnevnt til apostolisk nuntius til Malaysia, nuntius til Øst-Timor og apostolisk delegat til Brunei.[4][5]
President for Det pavelige diplomatakademi
[rediger | rediger kilde]Pave Frans utnevnte han til president for Det pavelige diplomatakademi i Roma den 11. oktober 2019.[6]
Den 23. januar 2023 innvilget pave Frans hans fratreden som president for det pavelige diplomatakademi.[7]
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio, O.P. (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725-1807) *1758
- Pave Leo XII (1760-1829) *1794
- Kardinal Chiarissimo Falconieri Mellini (1794-1859) *1826
- Kardinal Camillo Di Pietro (1806-1884) *1839
- Kardinal Mieczyslaw Halka Ledóchowski (1822-1902) *1861
- Kardinal Jan Puzyna z Kosielsko (1842-1911) *1886
- Erkebiskop Józef Bilczewski (1860-1923) *1901
- Erkebiskop Bolesław Twardowski (1864-1944) *1919
- Erkebiskop Eugeniusz Baziak (1890-1962) *1933
- Pave Johannes Paul II (1920-2005) *1958
- Kardinal Jean-Louis Pierre Tauran (1943-2018) *1991
- Erkebiskop Joseph Salvador Marino (1953- ) *2018[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Garrison, Greg (16. januar 2013). «Pope appoints Birmingham native Archbishop Joseph Marino to Malaysia». www.al.com. Besøkt 19. januar 2015.
- ^ a b O'Connell, Gerard (18. januar 2013). «Pope appoints American as first Nuncio to Malaysia». La Stampa.
- ^ a b «Rinunce e Nomine, 12.01.2008» (pressemelding) (på italiensk). Holy See Press Office. 12. januar 2008.
- ^ Garrison, Greg. «Pope appoints Birmingham native Archbishop Joseph Marino to Malaysia». www.al.com. Besøkt 19. januar 2015.
- ^ O'Connell, Gerard. «Pope appoints American as first Nuncio to Malaysia». Arkivert fra originalen 30. september 2015. Besøkt 11. oktober 2019.
- ^ «Rinunce e Nomine, 11.10.2019» (pressemelding) (på italiensk). Holy See Press Office.
- ^ «Resignations and Appointments, 23.01.2023» (pressemelding). Holy See Press Office. 23. januar 2023. Besøkt 23. januar 2023.
- ^ Catholic-hierarchy: bmarinoj, lest 17. november 2020
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Joseph Salavdor Marino (catholic-hierarchy.org)