Leopold I av Belgia
| Leopold I Belgiernes konge | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. desember 1790 Schloß Ehrenburg, Coburg, Bayern | ||
| Død | 10. desember 1865 Laeken, Belgia | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell, aristokrat  | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Charlotte Augusta Caroline Bauer Louise-Marie d'Orléans | ||
| Partner(e) | Arcadie Claret Karoline Bauer | ||
| Far | Franz Friedrich av Sachsen-Coburg-Saalfeld | ||
| Mor | Augusta av Reuss-Ebersdorf | ||
| Søsken | 6 oppføringer
Victoria av Sachsen-Coburg-Saalfeld
Juliane von Sachsen-Coburg-Saalfeld Antoinette von Sachsen-Coburg-Saalfeld Sophie von Sachsen-Coburg-Saalfeld Ernst I av Sachsen-Coburg-Gotha Ferdinand Georg August von Sachsen-Coburg-Saalfeld-Koháry | ||
| Barn | Louis-Philipe(1833-1834) Leopold II(1835-1909) Philipe Eugène(1837-1905) Marie-Charlotte(1840-1927) | ||
| Nasjonalitet | tysk (Sachsen-Coburg-Saalfeld) (1790–) britisk (Storbritannia og Irland) (1815–) belgisk (1831–) | ||
| Gravlagt | Den kongelige krypten | ||
| Medlem av | Royal Society (1816–; Royal Fellow of the Royal Society)[1] | ||
| Utmerkelser | 23 oppføringer
Storkors av Æreslegionen
Ridder av Det gyldne skinns orden Ridder av den militære Maria Teresia-ordenen Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Storkorsridder av Order of the Bath Den sorte ørns orden 1. klasse av Den røde ørns orden 1. klasse av Sankta Annas orden Andreasordenen Gullsverd for tapperhet 4. klasse av Sankt Georgsordenen Order of Saint John of Jerusalem Storkors av Sankt Josefs orden Honorary Fellow of the Royal Society of Edinburgh Den saksisk-ernestinske husorden Ridder av Serafimerordenen (1849; deles ut av: Oscar I)[2] Frelserens orden Sankt Stefans orden Storkors av Den nederlandske løves orden (1849)[3] Royal Fellow of the Royal Society (1816)[1] Hosebåndsridder (1816; deles ut av: Georg III av Storbritannia) Storbånd av Leopoldsordenen (1832) Ridder av Elefantordenen (1846) | ||
| Annet navn | Leopold Georg Christian Friedrich Wettin | ||
| Regjeringstid | 26. juni 1831 - 10. desember 1865 | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Leopold I (født prins Leopold Georg Christian Friedrich 16. desember 1790 på Schloß Ehrenburg, Coburg, Bayern, død 10. desember 1865) var en prins fra det suverene tyske hertugdømmet Sachsen-Coburg som fra 1831 var den første konge av Belgia.[4]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Han var det åttende barnet og den tredje og yngste gjenlevende sønnen av hertug Franz Friedrich av Sachsen-Coburg-Saalfeld (1750–1806) og hans andre kone, grevinne Augusta av Reuss-Ebersdorf (1757–1831).[5] Han ble døpt dagen etter fødselen sin og fikk navnet Leopold til ære for den nykronede tysk-romerske keiseren Leopold II.[6]
Etter at søsteren hans, prinsesse Juliane av Sachsen-Coburg-Saalfeld, giftet seg med storfyrste Konstantin Pavlovitsj av Russland i 1796, ble Leopold ansett som en nær slektning av den russiske keiserfamilien.[7] I 1797 ble han utnevnt til kaptein i den keiserlige russiske armé, og i 1803 til generalmajor. Da hertugdømmet Sachsen-Corburg ble okkupert av Napoleons styrker i 1806, dro han til Paris. Napoleon tilbød ham å bli hans adjutant, men han avslo.[trenger referanse] Isteden etterfulgte han sin bror som hertug av Sachsen-Coburg, og førte kampanje mot Napoleons okkupasjon. I 1815 ble han feltmarskalk.
Den 2. mai 1816 giftet han seg med prinsesse Charlotte Augusta (1796–1817), den eneste datteren og arving av den senere kong Georg IV av Storbritannia og Hannover. Den 5. november 1817 gav hun ham en dødfødt sønn, og døde selv den følgende dag.
Leopold fungerte som den viktigste rådgiveren for sin niese, Victoria av Storbritannia.[trenger referanse]
Den 2. juli 1829 giftet han seg med skuespillerinnen Caroline Bauer, en kusine av hans rådgiver Christian Friedrich Freiherr von Stockmar. Bryllupet fant imidlertid sted uten noen religiøs eller offentlig seremoni, og ekteskapets gyldighet er derfor tvilsomt.[trenger referanse] Det skal ha tatt slutt i 1831.[trenger referanse]
I 1830 ble Leopold tilbudt den greske tronen, men avslo. Etter at Belgia var blitt uavhengig fra Nederland den 4. oktober 1830, ba den belgiske nasjonalkongressen Leopold om å bli konge. Han aksepterte, og ble konge av belgierne den 26. juni 1831. Han ble kronet i kongeslottet i Brussel den 21. juli 1831. Denne dagen ble Belgias nasjonaldag.
Bare to uker senere invaderte Nederland Belgia. Uroligheter fortsatte i åtte år, men i 1839 undertegnet Nederland en traktat som anerkjente Belgias suverenitet.
Den 9. august 1832 giftet Leopold seg med prinsesse Louise-Marie Thérèse Charlotte Isabelle av Orléans (3. april 1812–11. oktober 1850), datter av kong Ludvig Filip av Frankrike.
Leopold og Louise hadde fire barn, blant annet den senere kong Leopold II av Belgia.
Kongen hadde også to utenomekteskapelige barn, baron Georg von Eppinghoven (1849–1904) og baron Arthur von Eppinghoven (1852–1940).[trenger referanse]
Med åpningen av jernbanen mellom Brussel og Mechelen den 5. mai 1835, ble en av kongens drømmer, å bygge den første jernbane i kontinental-Europa, til virkelighet.[trenger referanse]
I 1840 arrangerte Leopold ekteskapet mellom sin niese Victoria av Storbritannia og sin nevø prins Albert av Sachsen-Coburg-Gotha.[trenger referanse]
Han forsøkte å vedta lover som regulerte kvinne- og barnearbeid i 1842.[trenger referanse]
En bølge av revolusjoner slo over Europa etter av den franske kong Ludvig ble styrtet i 1848. Belgia forble nøytralt, hovedsakelig takket være Leopolds diplomatiske innsats.[trenger referanse]
Den 10. desember 1865 døde kongen i Laeken, og ble gravlagt i den kongelige krypten i Vår frue kirke i Brussel.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 216[Hentet fra Wikidata]
- ↑ runeberg.org[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.nationaalarchief.nl[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Eek, Øystein. (2018, 15. mars). Leopold 1: konge 1831-65. I Store norske leksikon. Hentet 15. mars 2018.
- ↑ Huberty, Michel; Giraud, F. Alain; Magdelaine, F. & B (1976). L'Allemagne Dynastique (Tome I Hesse-Reuss-Saxe) (på fransk). Le Perreux: A. Giraud. s. 485. ISBN 2-901138-01-2.
- ↑ Defrance 2004, s. 13.
- ↑ Huberty, Giraud & Magdelaine 1976, s. 484.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Aronson, Theo (1968). Defiant Dynasty: The Coburgs of Belgium (på engelsk). Indianapolis: Bobbs-Merrill. OCLC 405549.
- Bronne, Carlo (1947). Léopold Ier et son temps (på fransk). Bruxelles: Goemaere. OCLC 4616830.
- Claessens, Henriette (2002). Leven en liefdes van Leopold I (på nederlandsk). Tielt: Lannoo. ISBN 978-9-02094-789-2.
- Conte Corti, Egon Caesar (1922). Leopold I. von Belgien. Sein Weltgebäude Koburger Familienmacht (på tysk). Wien: Rikola Verlag.
- Defrance, Olivier (2004). Léopold Ier et le clan Cobourg (på fransk). Bruxelles: Racine. ISBN 978-2-87386-335-7.
- Defrance, Olivier (2025). Un ami fidèle : Lettres de Léopold de Saxe-Cobourg à Louise Cochelet 1811-1819 (på fransk). Bruxelles: Fondation Roi Baudouin. ISBN 978-90-5130-218-9.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Leopold I of Belgium – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Leopold I of Belgium – galleri av bilder, video eller lyd på Commons