José Millán-Astray y Terreros

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
José Millán-Astray y Terreros
Millan.jpeg
Født5. juli 1879[1][2][3][4]
La Coruña[1][2][3]
Død1. januar 1954[4][5] (74 år)
Madrid
Gravlagt Cementerio de la Almudena
Partner(e) Celia Gámez
Far José Millán Astray
Søsken Pilar Millán Astray
Utdannet ved Academia de Infantería de Toledo
Beskjeftigelse Subnormal, politiker[1][2][3]
Nasjonalitet Spania
Medlem av Den spanske legion
TroskapSpain under the Restoration
VåpenartInfanteri
Militær gradBrigadegeneral
Deltok iDen filippinske revolusjon, Rifkrigen
Signatur
José Millán-Astray y Terrerosʼ signatur

José Millán-Astray y Terreros (født 5. juli 1879, død 1. januar 1954) var en spansk general og nasjonalist. Kjent for sin store djervhet og dramatiske personlighet ble han kalt El glorioso mutilado ("den herlige lemlestede"), siden han hadde mistet både venstre arm og høyre øye i kamp og var skutt flere ganger i bryst og bein. Som sytten år gammel fenrik ble han under den filippinske revolusjon belønnet med Spanias høyeste utmerkelser for tapperhet. Som grunnleggeren och første sjef for den spanske legion utmerket han sig under Rifkrigen. Under den spanske borgerkrigen grunnla og ledet han Radio Nacional de España. En nær venn og krigskammerat av Franco, var han medlem av den spanske parlament, Cortes Español, 1943-1954, og ansvarlig for de krigsuføres organisasjon.

Ungdom[rediger | rediger kilde]

Millán-Astrays far var jurist og politimester i Madrid og ville at han skulle studere jus. Men den unge Millán-Astray insisterte på at begynne som kadett ved Infanteriskolen i Toledo. Derfra ble han og uteksaminert som fenrik. Etter tropptjeneste ved ett infanteriregiment studerte han på den Høyere krigsskolen i Madrid. Da den filippinske revolusjon brøt ut i 1896, meldte Millán-Astray sig frivillig til krigstjeneste på øyene. Som 17 år gammel fenrik ble han i løpet av noen måneder belønnet med Spanias tre høyeste utmerkelser for tapperhet. Året etter forsvarte han med tretti soldater byen San Rafael mot to tusen opprørsmenn.

Legionen[rediger | rediger kilde]

Millán-Astray ble forfremmet til løytnant i 1898 og til kaptein i 1905. Han fungerte som lærer ved Infanteriskolen i Toledo, men i 1912 ba han om overføring til Afrika. Under et opprør mot det spansk styre kjempet Millán-Astray med stor fremgang og ble i 1914 forfremmet til major. I 1919 begynte han med realiseringen av sitt av krigsministeren godkjente prosjekt for å opprette en fremmedlegion. Millán Astray ble forfremmet til oberstløytnant og første sjef for Tercio de Extranjeros (fremmedlegionen) i 1920. Major Franco ble da hans nestleder. Millán-Astray ledet legionen i kampene under Rifkrigen og grunnla de seremonier, symboler og ritualer som ville gi legionen en spesiell korpsånd. Dermed gjenopplivet han spanjolens gamle feide med maurerne og fremstilte sine menn først som korsfarere på en utvidet reconquista mot den islamske sivilisasjonen og senere som Spanias reddere fra kommunisme og kapitalistisk liberalisme. I 1924 knuste en kule albuen hans og den venstre armen måtte på grunn av koldbrann bli amputert. I 1926 traf en kule kinnet hans og han mistet høyre øye. Han fikk også en ødelagt kjeve og mistet noen tenner. Deretter ble Millán-Astray tildelt Medalla de Sufrimientos por la Patria (Medalje for lidelse for fedrelandet). En favoritt av kong Alfonso XIII, ble han forfremmet til oberst i 1924 og brigadegeneral i 1927.

Borgerkrigen[rediger | rediger kilde]

I 1932 plasserte den republikanske regjeringen Millán-Astray på pensjonslisten sammen med andre generaler som ble ansett som fiendtlige mot den spanske republikken. Da borgerkrigen brøt ut forente han seg med Franco og nasjonalistene. Han fungerte som leder for det nasjonalistiske propagandakontor og ble også utnevnt til leder for de krigsuføres organisasjon. Millán-Astray grunnla, i samarbeid med journalister og forfattere som Ruiz Albéniz, Dionisio Ridruejo og Ernesto Giménez Caballero, Spanias nasjonale radio, Radio Nacional de España, den offisielle radioen til nasjonalistene. Som foredragsholder og radiokommentator under borgerkrigen var han en av drivende for at identifisere Franco som Caudillo og gjøre ham til leder av den nasjonalistiske regjeringen i Burgos. Fra 1943 til sin døde var Millán-Astray medlem av det spanske parlament, Cortes Español.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • José E. Alvarez (2001). The Betrothed of Death: The Spanish Foreign Legion During the Rif Rebellion. Greenwood Press.
  • José Luis Rodríguez Jimenez (2005). ¡a Mi La Legion!. De Millan Astray a Las Misiones De Paz. Barcelona.
  • Luis E. Togores (2003). Millán Astray, legionario. Madrid.
  • Jesús Vivanco Sanchez (2006). Guerra Civil y Radio Nacional: Salamanca, 1936-1938. Madrid.