Jonas Dahl
| Jonas Dahl | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. aug. 1849[1] Stavanger (Stavanger amt)[2] | ||
| Død | 5. mai 1919 (69 år) Bestum (Christiania) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, prest | ||
| Søsken | Julius Fredrik Kleist Gedde[3] | ||
| Barn | Alf Fasmer Dahl | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Ullern kirkegård | ||
| Språk | Norsk | ||
Jonas Anton Dahl (født 14. august 1849 i Stavanger, død 5. mai 1919 i Christiania) var en norsk prest, forfatter og salmedikter.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Jonas Dahls foreldre var kjøpmann Johan Henrik Dahl og Lovise Christine Henriette, f. Gedde. Han var barndomsvenn med Alexander L. Kielland, og de gikk i samme klasse på Kongsgård skole i Stavanger.[4] I 1865 flyttet han til Kristiania sammen med foreldrene og begynte å studere teologi. I 1872 ble han cand.theol. og året etter, 4. juli 1873, giftet han seg med Julie Marie Fasmer. Hun var fra Alvøen og var to år eldre enn ham.
Det første kallet fikk Jonas Dahl i Vår Frue kirke i Trondheim, hvor han var fra 1873 til 1876. Her ble sønnen Alf Fasmer Dahl født i 1874. De neste fire årene var han sjømannsprest i Nederland, men i 1880 ble han kallskapellan på Kongsberg. I 1885 kom han tilbake til Stavanger og ble residerende kapellan i St. Petri kirke, en stilling han hadde til han i 1898 kom til Stavanger domkirke. Fra 1907 til han døde i 1919 var han sokneprest i Ullern kirke, en kirke som var ganske ny da han kom dit og som har plass til 800 personer.
Salmedikter[rediger | rediger kilde]
Jonas Dahl er kjent som forfatter og salmedikter. I ettertiden huskes han nok mest for sine salmer, 23 av hans salmer kom med i Landstads reviderte salmebok, men i Norsk Salmebok finner vi bare tre, de to første av disse har melodi av hans sønn Alf Fasmer Dahl:
- 68 Nå vandrer fra hver en verdens krok
- 248 Om salighet vi synger
- 703 Guds Sønn steg ned å tjene
I Norsk salmebok 2013 ble to av hans salmer tatt med.
Noen andre av hans sangtekster er
- Det er godt å nynne på (Sangboken nr. 64)
- Hvor deilig når tårnhøye bølgene går (Sangboken nr. 263)
- Det blåner vide om Norges kyst (Sangboken nr. 664)
- Hold fast hva du har (Sangboken nr. 711)
- Hvor er den kraft å finne (Sangboken nr. 713)
- Vi samles glad, Guds unge folk (Sangboken nr. 751)
- Takk for denne stille stund (Sangboken nr. 890)
Han ga ut to salmesamlinger. Orgeltoner kom ut i 1901, og Bidrag til et Norsk Salmeverk kom i 1910 og var ment å være et tillegg som kunne brukes i kirken ved siden av Landstads salmebok. På denne tiden var han sokneprest i Ullern, og boken ble brukt der i en årrekke.[5] Knut Hamsun mente at Jonas Dahl burde stå for revisjonen av Landstads salmebok, men den oppgaven fikk i stedet Gustav Jensen.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Noveller og studier (Kristiania 1880)
- Leg. Fortællinger (Kristiania 1887)
- Tugtemesteren (Kjøbenhavn 1890)
- Den forlorne Søn. Et Nutidsoratorium (København 1894)[6]
- Vestan-Veir. Julefortellinger og Jæderliv (København 1896)
- Bedstemors Forlovelse (Kristiania 1907).
- Paa gamle Tomter (Kristiania 1906)
- Broder Peder eller Verdens Løn (Kristiania og København 1910)
- Søren Pittersens Liv i Ægtestanden (Kristiania 1912)
- I Rosenskjær (Kristiania og København 1913)
- Cargadoor Sahl (Amsterdam 1914).
[rediger | rediger kilde]
I Stavanger er Jonas Anton Dahl hedret med Jonas Dahls plass, en gate på Våland. I Oslo, i bydel Ullern, hvor Jonas Dahl var prest, har en vei fått navnet Jonas Dahls vei.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Jonas_Dahl[Hentet fra Wikidata]
- ^ snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ nbl.snl.no, besøkt 25. april 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stavanger Aftenblad: "Olavskleiva og klokkerdrengen", 01. april 1958 s.3.
- ^ Stig Wernø Holter:Kom, tilbe med fryd ISBN 82-560-0774-5 side 285
- ^ Romsdals Tidende, lørdag 17. november 1894