Våland
| Våland | |||
|---|---|---|---|
 Vålandstårnet | |||
| Land |  Norge | ||
 Våland 58°57′00″N 5°44′00″Ø | |||
Våland er en gammel gård, en skolekrets og et delområde i Eiganes og Våland bydel i Stavanger.
Vålands areal er 2,23 km² og innbyggertallet i 2005 var 6152 personer.
Vålands historie[rediger | rediger kilde]
Det er gjort 14 funn fra steinalderen på Våland. Deriblant er det:
- en liten steinmeisel av vestlandstype like sør for Vålandshaugen.[1]
- korsformede køller som er mellom 11.200 og 6.000 år gamle, og
- køller fra yngre steinalder mellom 6000 og 3800 år gamle.[2]
Det er ikke funnet spor etter bosetninger fra denne perioden.
Navneendingen "-land" kan tyde på at Våland var en bebygd gård i eldre jernalder.[3] Det er gjort noen noen enkeltfunn som
- et håndsnellehjul av kleberstein i Baldersgate 7,[4]
- en øks i jern fra merovingertiden (570-800 e.Kr.)[5] og
- en korsformet spenne fra folkevandringstiden (400-570 e.Kr.).[6]
I 2014 og 2016 ble det gjort undersøkelser ved Ørnesteinen og i en hage i Agent Kiellands gate. Det ble funnet en kokegrop (0-400 e.Kr.) og dyrkningsspor som var 2.000-2.500 år gamle.[7] Dyrkningssporene bekrefter bosetning for mer enn 2.000 år siden, men ikke hvor lenge den varte.
Våland ble trolig bosatt igjen fra 1700-tallet som husmannsplass under gården Lagård i Stavanger.[8]
Vålandstårnet på Vålandshaugen (84 moh.) er Vålands høyeste punkt. Før dagens Vålandstårn ble bygget, skal det ha stått et utsiktstårn på denne plassen. Dette ble oppført under Napoleonskrigen fra 1807–1814. Dette ble kalt for Vålandspibå, et navn som faktisk henger igjen som navn på dagens tårn. I ca. 1860 var det svært lite igjen av selve «pibå», og det ble oppført en sirkelformet varde. Denne varden ble malt rød samt påført med store bokstaver «Beskade mig ikke». En trapp førte opp til et platå, og der kunne folk nyte den gode utsikten utover de landlige omgivelser. Da vannbassengene ble bygd i 1893-1894, ønsket folk at det skulle gjøres alt mulig for å unngå riving av dette utsiktstårnet. Dagens tårnet ble oppført i år 1895. Dette tårnet ble reist i forbindelse med at det kommunale vannverk hadde bygd to basseng på Vålandshaugen. I dette tårnet ble det innredet plass til brannvakt samt restaurant. Tårnet på St. Hanshaugen i Oslo ble brukt som modell for oppføringen av Vålandstårnet, og mange kalte denne for Vålandsborgen. I 1914 kondemnerte helserådet bygningen som bolig og tårnet ble pusset opp i 1917. Med okkupasjonen i 1940 ble bygget tatt over av tyskerne som brukte Vålandstårnet som observasjonspost.
Den første bymessige bebyggelsen på Våland kom på 1880-tallet.[9]
Under andre verdenskrig hadde tyskerne en fangeleir på Våland.
Stavanger universitetssjukehus (SUS) ligger på Våland. SUS gjør beslag på et stort område på Vålands sørside. Nær Mosvannet finner en Våland Kolonihage.
Geografi[rediger | rediger kilde]
På folkemunne blir Våland regnet som en bydel med grenser til Eiganes (Madlaveien), Mosvannet (Motorveien), Kannik, Lagård (Lagårdskleivå over Lagårdsveien) og Åsen (Fridtjof Nansensvei).
Delområdet Våland[rediger | rediger kilde]
Våland er inndelt i 13 grunnkretser: 11030601 St Olav, 11030602 Eiganes 1, 11030603 Eiganes 2, 11030604 Mosvatnet nord, 11030606 Våland 2, 11030607 Vålandsskråningen, 11030608 Våland 3, 11030611 Våland 1, 11030612 Våland 7, 11030613 Våland 4, 11030614 Våland 6, 11030615 Vålandshaugen 1 og 11030616 Vålandshaugen 2.
Våland 4 og Vålandshaugen 2 tilhører Hillevåg bydel.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Arkeologisk Museum gjenstand S3710. Se Stavanger Museums årbok 1914 - http://docplayer.me/57511-Fortegnelse-over-de-til-stavanger-museum-1-1914-indkomne-saker-aeldre-end-reformationen.html
- ^ Kristeer Scheie Eilertsen: Bosetningsspor på Våland i Stavanger, Frá haug ok heidni, Stavanger, nr 4, 2017, side 10.
- ^ Inge Særheim:"Namn og gard. Studium av busetnadsnamn på –land", Universitetet i Bergen, 2000.
- ^ Arkeologisk Museum gjenstand S3541.
- ^ Krister Scheie Eilertsen: Bosetningsspor på Våland i Stavanger, Frá haug ok heidni, Stavanger, nr. 4, 2017, side 10.
- ^ Krister Scheie Eilertsen: Bosetningsspor på Våland i Stavanger, Frá haug ok heidni, Stavanger, nr. 4, 2017, side 10.
- ^ Krister Scheie Eilertsen: Bosetningsspor på Våland i Stavanger, Frá haug ok heidni, Stavanger, nr. 4, 2017, side 10f.
- ^ Hans Eyvind Næss: Bispeladegård, Stavangeren nr 1, 2011.
- ^ Mandius Berntsen: Stedsnavn i Stavanger og nærmeste omegn, 1939, side 146.
Stavangers bydeler | |||
|---|---|---|---|
 |  | ||