Knut Løfsnes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Knut Løfsnes
Født22. desember 1918
Død5. januar 1996 (77 år)
Utdannet ved Trondheim katedralskole
Beskjeftigelse Politiker, journalist, advokat, dommer
Parti Sosialistisk Folkeparti
Nasjonalitet Norge

Knut Ingolf Løfsnes (født 22. desember 1918 i Namsos, død 5. januar 1996 i Bærum) var motstandsmann, norsk politiker og første formann i Sosialistisk Folkeparti (SF). Han var med i motstandsbevegelsen under den annen verdenskrig. Fra 1942 til 1945 var han ved Den norske legasjon i Stockholm og ledet dessuten etterretningsorganisasjonen XUs arbeid i Trøndelag og i Midt-Norge.

Løfsnes tilhørte kretsen rundt den venstreorienterte ukeavisen Orientering og var en av grunnleggerne av Sosialistisk Folkeparti (SF) i 1961. Han var SFs første formann fra 1961 til 1969. Av utdannelse var han jurist og var ansatt i Statens velferdskontor for handelsflåten 1951-64. Løfsnes meldte seg ut av SF i 1970 sammen med bl.a. en annen av SFs stiftere, forfatteren Sigbjørn Hølmebakk. I årene som fulgte praktiserte han som advokat til han gikk av med pensjon i 1985.

Hans internasjonale engasjement, særlig i forhold til de kommunistiske østblokk-landene under den kalde krigen, førte til at han ble overvåket i Norge i mange år. Denne overvåkningen ble bekreftet av Lund-kommisjonen etter hans død. Hans enke og fire barn fikk erstatning fra staten på grunn av dette.

Forskeren Sven G. Holtsmark har gått inn på Løfsnes' forbindelse med Øst-Tyskland (DDR) og mener han var en av DDRs viktigste kontakter i Norge og at østtysk arkivmateriale bekrefter POTs oppfatning av Løfsnes som en støttespiller for DDR i det norske politiske miljø.[1]

Knut Løfsnes er far til Inger Lise Løfsnes, Marit Løfsnes, Erik Løfsnes og Knut Løfsnes.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Arbeid for økonomisk tilbakeliggende land (sm.m. fl.), 1952
  • Fornyelse i norsk politikk. Arbeidsprogram, stiftelseserklæring, prisipperklæring. Finn Gustavsen og Knut Løfsnes om SFs oppgaver, 1963
  • Motstandsmann og politiker. Fra XU til SF og Kings Bay (sm.m. B. Bjørnsen), 1991

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sven G. Holtsmark, Avmaktens diplomati-DDR i Norge 1949-1973, HIFO 1999, side 304

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Artikkel om Knut Løfsnes i Norsk biografisk leksikon
  • Artikkel om Knut Løfsnes i Store norske leksikon
  • SV - Fra Kings Bay til Kongens bord av Frank Rossavik (2011)