John Ball (prest)
John Ball (født ca. 1338[1], død 15. juli 1381 i Coventry) var en engelsk lollardisk prest som deltok aktivt del i bondeopprøret i England i 1381.
En opprørsk predikat[rediger | rediger kilde]
Svært lite er kjent om Balls tidligste år. Han levde i St Albans, Hertfordshire og deretter ved Colchester mens svartedauden raste. Hva som er nedtegnet om hans voksne liv kommer fra fiendtlige kilder som er tilbøyelig til å overdrive hans politiske og religiøse radikalisme. Etter sigende skal han ha blitt kjent som en omflakkende predikant – en såkalt «hedge priest» uten sogn eller noe som knyttet ham til en etablert kirkeorden – som fremmet tankene til John Wyclif, og særlig dennes ideer om sosial likhet. Disse ytringene førte ham i konflikt med erkebiskopen av Canterbury, og han ble ved tre anledninger kastet i fengsel. Han synes også å ha blitt bannlyst; i 1366 var det forbudt ved lov å høre ham preke. Disse grepene fikk ham ikke til å endre sine meninger, heller ikke svekket det hans popularitet, og hans ord hadde en betydelig effekt på å gi næring til et sosialt opprør som brøt ut i juni 1381. Krønikene var overbevist om en omfattende konspirasjon som hadde vokst før det spontane opprøret brøt ut.
Ball var i erkebiskopens fengsel i Maidstone, Kent da opprørerne begynte å protestere i Dartford. Han ble raskt løslatt av opprørerne fra Kent, og han preket for dem ved Blackheath, i nærheten av Greenwich, i et friluftsmøte som omfattet blant annet det følgende:
Da Adam gravde og Eva spinnet, hvem var da herrene?[2] Fra begynnelsen var alle menn fra naturen skapt like, og vår trelldom eller slaveri kommer fra de urettferdige byrdene fra uskikkelig menn. For om Gud ville ha hatt enhver forpliktet mann fra begynnelsen, han ville ha utpekt hvem som skulle være forpliktet og hvem som skulle være frie. Og derfor formaner jeg dere til å tenke på nå som tiden har kommet, utpekt for oss av Gud, i hvem dere må (om dere vil) kaste fra dere trolldommens lenker, og oppdage frihet[3]
Noen kilder som ikke sympatiserer med Ball forfekter at han krevde at hans publikum skulle drepe de øverste herrer i kongedømmet og advokatene, og at han etterpå var blant de som stormet Tower of London for å gripe Simon av Sudbury, erkebiskop av Canterbury. Det er tvilsomt om dette er riktig da han ikke opptrer i de fleste redegjørelser om opprøret etter sin tale ved Blackheath. Da rebellene hadde blitt spredt av autoritetene ble Ball tatt til fange og fengslet ved Coventry, stilt for retten hvor han, i motsetningen til de fleste andre, fikk tillatelse til å tale, og deretter henrettet ved hengning, trekking og kvartering. Hans hode ble satt på en påle ved London Bridge i nærvær av kong Rikard II av England den 15. juli 1381. Ball, som ble kalt «den sinnssyke presten fra Kent» av den franske kronikøren Jean Froissart, synes å hatt evnen til enkelt å rime mens han talte. Han ble talsmann for følelsene til en del av de misfornøyde lavere klasser i samfunnet som på den tiden hadde få sosiale rettigheter, og som levde på nåde og unåde ved deres herres rett til ulønnet arbeid (Corvée).
Ball og kanskje mange av opprørerne som fulgte ham fant en del gjenklang mellom deres egne ideer og mål i det litterære verket Piers Plowman, en nøkkelfigur i et samtidig dikt som antagelig var skrevet av William Langland (som man ellers ikke vet noe om). Ball plasserte Piers Plowman (kan fornorskes som «Per Plogmann») og andre figurer fra William Langlands dikt inn i hans egne kryptiske og allegoriske skrifter som kan ha vært profetier, motiverende beskjeder, og eller kodete instruksjoner til hans følgesvenner. Dette kan ha utvidet Langlands virkelige eller antatte radikale og lollardisk slektskap foruten også til Ball.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Busky, Donald F. (2002): Communism in History and Theory. Greenwood Publishing Group. Side 33. ISBN 027597748X.
- ^ «When Adam delved and Eve span,/Who was then the gentleman» Kilder:
- 1911 Encyclopaedia Britannica Arkivert 27. mars 2007 hos Wayback Machine.
- Webster's online Dictionary Arkivert 12. mai 2005 hos Wayback Machine.
- The Columbia Encyclopedia, 6. utg. 2001
- The Columbia World of Quotations. 1996
- BBC: Voices of the Powerless – Readings from original sources
- English Literature ved William Joseph Long
- Andre versjoner:
- «When Adam dalfe and Eve spane, / Where was than the pride of man?» Richard Rolle de Hampole. Little Oxford Dictionary of Quotations online hevder at dette er det originale kilden for Balls versjon.
- «When Adam dalf, and Eve span, / Who was thanne a gentilman?» fra Thomas Walsinghams Historia Anglicana (Freedman, Paul H.: Images of the Medieval Peasant, Stanford University Press, 1999 ISBN 0804733732. p. 60)
- «When Adam dolve, and Eve span, / Who was then the gentleman?» John Bartlett, comp. (1820–1905). Familiar Quotations, 10. utg. 1919. Page 871 fra Hume: History of England, vol. i. chap. xvii. note 8.
- «When Adam dug and Eve span, / Who was then a noble man?» Literature of Richard II's Reign and the Peasants' Revolt. Redigert av James M. Dean
- ^ BBC: Voices of the Powerless - Readings from original sources
- Dobson, R. B.: The Peasants revolt of 1381 Pitman, Bath, 1970, sidene 373-375, siterer fra Thomas Walsinghams Historia Anglicana: «When Adam dalf, and Eve span, who was thanne a gentilman? From the beginning all men were created equal by nature, and that servitude had been introduced by the unjust and evil oppression of men, against the will of God, who, if it had pleased Him to create serfs, surely in the beginning of the world would have appointed who should be a serf and who a lord' and Ball ended by recommending 'uprooting the tares that are accustomed to destroy the grain; first killing the great lords of the realm, then slaying the lawyers, justices and jurors, and finally rooting out everyone whom they knew to be harmful to the community in future.»
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Wikisource: John Ball
- Walsingham, Thomas: Historia Anglicana, redigert av H. T. Riley (London, 1863-1864);
- Knighton, Henry: The Chronicon, redigert av Joseph Rawson Lumby (London, 1889-1895);
- Froissart, Jean, Chroniques, redigert av S. Luce and G. Raynaud (Paris, 1869-1897);
- Flere moderne utgaver er blitt utgitt av Penguin Classics, 1978 ISBN 0-14-044200-6
- Maurice, Charles Edmund: Lives of English Popular Leaders in the Middle Ages (London, 1875);
- Oman, Charles: The Great Revolt of 1381 (Oxford, 1906).
- Gjenutgitt av Oxford University Press, 1969.