John Wyclif

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
John Wyclif
Brenningen av Wyclifs ben i 1427; illustrasjon fra John Foxe' Book of Martyrs.

John Wyclif (født i 1320-årene i Hipswell i Yorkshire i England, død 31. desember 1384 i Lutterworth i Leicestershire) var en engelsk reformator, som i sterke ordelag kritiserte paven og oppfordret kirken til å oppgi sine eiendommer og verdslige makt.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han begynte tidlig å studere Bibelen, hvis ord og innhold ble viktig i hans kirkekritikk. I 1370 ble han professor i teologi ved Universitetet i Oxford, og det var i denne perioden han stod frem som reformator. Han fremmet etter hvert sine reformtanker både gjennom ord og handling.

Wyclif hevdet at Gud har all makt og at det bare er den som oppfyller Guds lov som har rett til å styre. Hans lære gikk ut på at det er Bibelen som er kirkens høyeste autoritet; han forkastet pavedømmet og avviste helgendyrkelse, valfarter, avlat og sjelemesser. Kritikken gikk også utover sakramentene – verken konfirmasjonen eller den siste olje er i følge Bibelen sakramenter.

Wyclif fikk oversatt Bibelen til engelsk, slik at folk flest kunne lese den, skjønt han deltok ikke selv i oversettelsesarbeidet. Skriftene ble ikke oversatt fra grunnteksten, men fra den latinske bibelen Vulgata, som ble brukt av den katolske kirke. Som et annet tiltak sendte han ut predikanter, hvis oppgave var «Guds ord» – som i Matteus 10, hvor Jesus sendte ut apostlene.

Grunnet sitt avvikende syn ble Wyclif av kirken dømt som kjetter og måtte et par år før han døde trekke seg fra professoratet ved Oxford, men han fikk beskyttelse både fra parlamentet og folket til å fortsette sitt arbeid livet ut.

Det følgende sitat gir innimellom et uttrykk for tanker som gjorde at han ble oppfattet som kjettersk:

«Guds herrevelde er av den art at alle, uansett rang, må gi ham sin ære. Gud regjerer inte via vasaller, men direkte. Alle lekmenn er prester. Det finnes ingen åndelig feudalisme.
Den rang et menneske har for Gud må være likeverdig med den rang det har i verdens øyne. Om det ved syndig levned har forspilt sin rang for Gud har det også gjort det for menneskene. Synd er et "ingenting" og det menneske som synder blir et ingenting. Om det er et ingenting kan det heller ikke eie noenting. Og tvert imot: det menneske som ikke synder, det eier alt. For hvordan skulle Gud, som er allmektig, kunne innføre noen begrensninger i sitt given. Den rettferdige er herre over alt.
Ettersom det finnes ikke bare én rettferdig på jorden men flere, må disse i fellesskap eie alt. Hvert menneske burde være i et en nådens tilstand. Om det er i en tilstand av nåde er det herre over hele verden og alt hva deri inngår. Derfor bør hvert menneske være herre over hele verden. Men ettersom det finnes mange mennesker kan et slikt forhold ikke eksistere dersom ikke allting eies av alle i forening. Derfor bør alt være felles».

Mange av hans predikanter ble forfulgt, og mange av dem ble henrettet ved brenning på bål.

Etter Wyclifs død ble forfølgelsene hardere, graven hans ble åpnet og hans ben ble brent og kastet på elven i 1427.

John Wyclif blir sammen med Jan Hus sett på som reformasjonens forløpere. Selv om Wyclifs reformbevegelse ble stoppet, levde tankene videre. Den verdensomspennende organisasjonen Wycliffe Bibeloversettere er oppkalt etter ham.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Rudolf Buddensieg: Johann Wyclif und seine Zeit. Niemeyer, Halle 1885.
  • Ulrich Köpf (Hrsg.): Theologen des Mittelalters. Eine Einführung. Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 2002, ISBN 3-534-14815-0 (Artikel zu Wyclif).
  • Gotthard Victor Lechler: Johann von Wiclif und die Vorgeschichte der Reformation. Fleischer, Leipzig 1873 (2 Bände).
  • Johann Loserth: Huß und Wicliff. Zur Genesis der hussitischen Lehre. Oldenbourg Verlag, München 1925.
  • Manfred Vasold: Frühling im Mittelalter. John Wyclif und sein Jahrhundert. List, München 1984, ISBN 3-471-79010-1.
  • Victor Vattier: John Wiclif. Sa vie, ses œuvres, sa doctrine. Leroux, Paris 1886.
  • Klaus-Gunther Wesseling: «Wyclif, John» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 14, Herzberg 1998, ISBN 3-88309-073-5, sp. 242–258.
  • Ludwig Borinski: Wyclif, Erasmus und Luther. Vandenhoeck und Ruprecht, Göttingen 1988, ISBN 3-525-86234-2.
  • Curtis V. Bostick: The Antichrist and the Lollards. Apocalypticism in late medieval and reformation England (Studies in medieval and reformation thought; Bd. 70). Brill, Leiden 1998, ISBN 90-04-11088-7.
  • Mariateresa Fumagalli Beonio Broccieri u.a. (Hrsg.): John Wyclif. Logica, politica, theologia. Atti del convegno internazionale, Milano, 12-13 febbraio 1999 (Millennio medievale; Bd. 37). SISMEL edizioni del Galluzzo, Tavarnuzze (Firenze) 2003, ISBN 88-8450-034-6.
  • William R. Cooper (Hrsg.): The Wycliffe New Testament 1388. An Edition in Modern Spelling, with an introduction, the original prologues and the Epistle to the Laodiceans. British Library, London 2002, ISBN 0-7123-4728-3.
  • Stefan Diemer: John Wycliffe und seine Rolle bei der Entstehung der modernen englischen Rechtschreibung und des Wortschatzes (Sprachwelten; Bd. 12). Lang, Frankfurt am Main 1998, ISBN 3-631-33741-8.
  • William Farr: John Wyclif as a legal reformer. Brill, Leiden 1974
  • Francis Aidan Gasquet: The old English Bible and other Essays, London 1897.
  • Kantik Ghosh: The Wycliffite heresy. Authority and the interpretation of texts (Cambridge studies in medieval literature; Bd. 45). CUP, Cambridge 2001, ISBN 0-521-80720-4.
  • Anne Hudson, Michael Wilks (Hrsg.): From Ockham to Wyclif (Studies in Church History; Bd. 5). Blackwell, Oxford 1987, ISBN 0-631-15055-2.
  • Anthony J. Kenny (Hrsg.): Wyclif in his times. Clarendon Press, Oxford 1986, ISBN 0-19-820088-9.
  • Stephen E. Lahey: Philosophy and politics in the thought of John Wyclif (Cambridge studies in medieval life and thought/4; Bd. 54). CUP, Cambridge 2003, ISBN 0-521-63346-X.
  • Ian C. Levy: A companion to John Wyclif, last medieval theologian. Brill, Leiden 2006, ISBN 90-04-15007-2.
  • Ian C. Levy: John Wyclif. Scriptural logic, real presence, and the parameters of orthodoxy (Marquette studies in theology; Bd. 36). Marquette University Press, Milwaukee, Wis. 2003, ISBN 0-87462-688-9.
  • John D. Long: The Bible in English. John Wycliffe and William Tyndale. University Press of America, Lanham, Md. 1998, ISBN 0-7618-1116-8.
  • Richard Rex: The Lollards. Palgrave, Basingstoke 2002, ISBN 0-333-59751-6.
  • Walter Waddington Shirley: Fasciculi zizaniorum Magistri Johannis Wycliff cum Tritico, London 1858.
  • Michael Wilks, Anne Hudson: Wyclif. Political ideas and practice. Oxbow Books, Oxford 2000, ISBN 1-8421-7009-0.