Johannes Schöner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Johannes Schöner
Weimer Globus 1533

Johannes Schöner (født 16. januar 1477 i Karlstadt am Main i Unterfranken, død 19. januar 1547 i Nürnberg) var en tysk prest som gikk over til protestantismen og ble astronom og kartograf. Han hadde sitt eget trykkeri og utga mange kart og globus. Den aller første globus av himmelen ble trykket i hans trykkeri i 1515. Han laget en annen globus i 1520, som viser et særlig kontinent (et Antarktis) lenge før dets eksistens ble kjent av noen oppdagere, kanskje etter inspiraasjon fra Piri Reis-kartet, som ble tegnet i 1513, som også viser en slik landmasse.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Fra 1494 studerte Schöner matematikk, teologi og medisin i Erfurt, uten å ta slutteksamen. På samme tid studerte også Martin Luther ved samme universitet.

I 1500 ble han presteviet, og fikk sognestillinger i områdene Bamberg og Karlstadt. I Nürnberg lærte han betraktende astronomi hos Bernhard Walther. I 1523 ble han strafferelegert av kirken til fränkische Schweiz på grunn av forsømmelse av kortjenesten og på grunnet konkubinat. Etter bondekrigen i 1525 begav han seg til Nürnberg og gikk der over til protestantismen. Etter anbefaling av Philipp Melanchthon ble han i 1526 professor for matematikk ved Egidiengymnasium, en stilling han hadde til ett år før sin død.

Allerede i Bamberg hadde han forskaffet seg et trykkeri. Med støtte fra Johann Seyler anferdiget han jord- og himmelglobuser. Som elev av Martin Waldseemüller var han med på å fremstille verdens eldste jordglobuser. Han hadde også den kopi av Waldseemüllers verdenskart som senere er havnet i USA og er utstilt i Library of Congress i Washington DC.

På hans globuser av 1515, 1520 (restaurert 1725 av matematikeren og globusbyggeren Johann Philipp Andreae (1700–1762) og 1533 er det inntegnet et Brasilia inferior, atskilt av en vannvei fra Søramerika, det vil si før dens offisielle oppdagelse av Magellan i november 1520. Dette var i pakt med den osmanske admiral Piri Reis' kart tegnet i 1513 - Piri Reis-kartet. Slike gåtefulle trekk førte langt senere til spenstige hypoteser, som den av Gavin Menzies, om at den kinesiske admiral Zheng He skal ha tegnet et verdenskart omkring år 1420.

Schöner bearbeidet og offentliggjorde de astronomiske observasjoner som hans lærer Bernard Walther og Regiomontanus i en 40 års lang periode hadde utført i Nürnberg: Observationes XXX annorum a I. Regiomontano et B. Walthero Norimbergae habitae [4°, Norimb. 1544].

Nicolaus Copernicus benyttet seg av observasjonene av Merkur, men tilskrev dem Schöner, som hadde gjort han oppmerksom på dem. Dette var 45 observasjoner, hvorav 14 med astronomisk lengde og bredde. I Copernicus' hovedverk blir det anført tre Merkurobservasjoner, skjønt bare lengdene. De avviker lett fra de offentliggjorte verdier fra 1544.

I 1538 oppholdt Georg Joachim Rheticus seg hos ham. Formodentlige overbeviste han ham om å oppsøke Kopernikus i Frauenburg sammen med trykkeren Johannes Petreius og gjøre dennes verker klar til trykking. Rheticus dediserte i 1540 Narratio Prima, offentlggjørelsen av det kopernikanske verk, til ham.

Bernhard Walther hadde anskaffet seg Regiomontanus' etterlatte skrifter, men ikke latt noen andre slippe til og lese noe av det. Schöner publiserte noen av Regiomontanus' verker, som hans kometverk Problemata XVI de cometae (1472) magnitudine longitudineque ac de loco ejus vero, verket Algorithmus demonstratus, og et (avvisende) skrift om jordaksens dreining, en hånsbok i trigonometri.

Schöners første egne publikasjon ble utgitt i 1515 i Bamberg: Horari cylindri canones, en anvisning om solurtegnene på en sylindermantel. Også i Bamberg offentliggjorde han en avhandling om Computus Ecclesiasticus, der han blant annet understreket nødvenigheten av en kalenderreform.

Schöner offentliggjorde mange kalendere og prognostica som kom i store opplag. Sent i livet forasterket han sitt arbeide innen astrologien og forfattet et introduksjonsskrift Opusculum Astrologicum (1539) og en omfangsrik monografi De iudiciis nativitatum Libri Tres (1545).[1] I samme sammenheng hører hans publikasjon av Bernard Walthers Canones de judiciis aurae, som var et forsøk på å forklare meteorologien ut fra stjernenes bevegelser.

Schöners etterlatte arbeider ble utgitt i 1561 av hans sønn Andreas Schöner (1528–1590)[2].

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Monika Maruska: Johannes Schöner, Wien 2008, s. 132 ff.
  2. ^ Siegmund Günther: «Schöner, Andreas». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 32, Duncker & Humblot, Leipzig 1891, s. 294 f.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]