Bernhard Walther

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bernhard Walthers bygård, der observatoriet besfant seg. Det er senere blitt Albrecht-Dürer-Haus

Bernhard Walther (født 1430 i Memmingen, død 19. juni 1504 i Nürnberg) var en tysk kjøpmann, humanist og astronom.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bernhard Walther far først faktor for det memmingerske Vöhlin-selskap i Nürnberg og som sådan fremgangsrik og utstyrt med særlige fullmakter. Han spilte en stor rolle i samfunnslivet i Nürnberg. Der fremmet og støttet han fra 1471 Regiomontanus og hjalp ham med å bygge en trykkpresse og dessuten Tysklands første stjerneobservatorium. Senere hadde han forbindelser Albert Dürer, og muligens også til Veit Stoß, hvis figurer Adam og Eva vel ved Welser-Vöhlin-salskapets mellomkomst til slutt havnet ved hoffet i Lisboa. Han ble i 1501 i byen Nürnbergs storråd.

Stjerneobservatoriet kjøpte Walther da Regiomontanus døde i 1476 i Roma. Han kjøpte også sin læremesters og venns bibliotek og astronomiske instrumenter, etter at Hans von Dorn på oppdrag av den ungarske konge hadde ført forgjeves forhandlinger med Nürnbergs byråd om det.[1]

Walther fortsatte studiene av planetene, deriblant Merkur. Dette gjorde han særlig ved hjelp av et astrolab (målende armillarsfære) - han fortsatte dette i tretti år, frem til sin død. Observasjonstiden ble for det meste bestemt klassisk over stjernehøyder. Walter var også den første til å benytte et (nokså unøyaktyig) hjulur. De daværende urene hadde dengang ennå ikke noen minuttviser, slik at man svleste minuttene fra tannhjulenes stilling.

Bernhard Walther var den første astronom som tok hensyn til lysbrytningen i jordatmosfæren. Han introduserte mekaniske klokker og var slik i stand til å kunne korrigere observasjonene for den brytning av lyset som oppstår i atmosfæren. Dermet ble hans observasjonsrekke den første «moderne».

Serien av observasjoner som var påbegynt av Regiomontanus gjorde det mulig for Walther å oppsette mer nøyaktige planettavler, og slik ha mer presise opplysninger til bruk for utarbeidelse av horoskoper. Tilsammen ble resultatet 746 solhøyder for bestemmelse av årspunkter og årslengder. Dessuten var det blitt målt 615 planetenposisjoner med lengde og bredde.

Dessverre fantes der omkring år 1500 ingen som sammenlignet disse målingene systematisk med planeddtavler overlevert fra eldre tider. Det ble ikke gjort ytterligere presise beregninger av disse forhold før Tycho Brahe.

Hans ekteskap med Christiane Amman (?-1498) forble barnløs. Etter hans død ble hans bibliotek og vitenskapelige instrumenter spredtdfor alle vinder. Hans hus ble i 1509 ervervet av Albrecht Dürer (det er senere blitt til museum.)

Walthers elev Johannes Schöner sendte observasjonene av Merkur til Nicolaus Copernicus men forøvrig ble ikke observasjonene publisert før i 1544.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Eirich, Raimund: «Bernhard Walther (1430–1504) und seine Familie». Mitteilungen des Vereins für Geschichte der Stadt Nürnberg 74 (1987), pp. 77–128
  • Gaab, Hans: «Ein Zeitgenosse Martin Behaims: Der Kaufmann Bernhard Walther (1430–1504), Liebhaberastronom und Vorbesitzer des Albrecht Dürer-Hauses». Norica 3 (Juli 2007), pp. 69–77
  • Kremer, Richard L.: «Bernhard Walther's Astronomical Observations». Journal for the History of Astronomy 11 (3/1980), pp. 174–191
  • Kremer, Richard L.: «The Use of Bernhard Walther's Astronomical Observations: Theory and Observation in Early Modern Astronomy». Journal for the History of Astronomy 12 (2/1981), pp. 124–132
  • Kremer, Richard L.: «Walther's Solar Observations: A reply to R. R. Newton». Quarterly Journal of the Royal Astronomical Society 24 (1983), pp. 36–47
  • Newton, Robert R.: «An analysis of the solar observations of Regiomontanus and Walther». Quarterly Journal of the Royal Astronomical Society 23 (1982), pp. 67–93
  • Pilz, Kurt: «Bernhard Walther und seine astronomischen Beobachtungsstände». Mitteilungen des Vereins für Geschichte der Stadt Nürnberg 57 (1970), pp. 176–188
  • Steele, John Michael; Stephenson, Francis Richard: «Eclipse Observations by Regiomontanus and Walther». Journal for the history of astronomy 29 (4/1998), pp. 331–344
  • Zinner, Ernst: «Leben und Wirken des Joh. Müller von Königsberg genannt Regiomontanus». 2te verb. Aufl. Osnabrück: Otto Zeller 1968
  • Johann Christian Poggendorff: Biographisch-literarisches Handwörterbuch der exakten Naturwissenschaften.
  • Ernst Zinner: Entstehung und Ausbreitung der coppernicanischen Lehre. 2. Aufl. München 1988, ISBN 3-406-32049-X
  • Hans Gaab: «Die große Nürnbergische Uhr.» I: Beiträge zur Astronomiegeschichte. 8 (2006), pp. 43–90; Acta Historica Astronomiae, Vol. 28, ISBN 3-8171-1771-X

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ralf Kern: Wissenschaftliche Instrumente in ihrer Zeit. Band 1: Vom Astrolab zum mathematischen Besteck. Köln, 2010. s. 112.