Georg Joachim Rheticus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Georg Joachim Rheticus
Født16. februar 1514 (juliansk)
Feldkirch
Død4. desember 1574 (juliansk) (60 år)
Košice, Košice
Utdannet ved Universitetet i Wittenberg
Doktorgradsveileder Nikolaus Kopernikus
Beskjeftigelse matematiker, astronom, kartograf, lege, universitetslærer, astrolog
Nasjonalitet Østerrike
InstitusjonerUniversitetet i Leipzig
Fagfelttrigonometri
Kjent forNarratio Prima, Ephemeris or Almanack based on Coppernican principles, Opus Palatinum de triangulis

Georg Joachim Rheticus (også Rhäticus, Rhaeticus, Rhetikus; født 16. februar 1514 i Feldkirch; død 4. desember 1574 i Kaschau) var en tyskøsterriksk matematiker, astronom, teolog, kartograf, instrumentmaker og medisiner. Han er kjent for å ha publisert Kopernikus' hypoteser, og var med på å overtale ham til å publisere det og var behjelpelig med å få det trykket. Han er også kjent for sine trigonometriske tabeller.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Etternavn[rediger | rediger kilde]

Rheticus' foreldre, Georg Iserin og Thomasina de Porris, var temmelig velstående. Faren var Feldkirchs lege. Men han misbrukte mange pasienter tillit og stjal fra deres hjem. I 1528 ble han dømt og henrettet for sine fortbrytelser, og en av følgene var at familien bble fratatt sitt etternavn. Etter sin fars henrettelse kalte Georg Joachim seg først etter morens etternavn Georg Joachim de Porris, eveltuelt fortysket til Georg Joachim von Lauchen.[1]

Senere, som student i Wittenberg, tok Georg Joachim toponymet Rheticus, en form av det latinske navnet fra hans hjemlige trakter, Rhaetia, en romersk provins som hadde omfattet deler av Østerrike, Sveits og Tyskland. I matrikkelen for Universitetet i Leipzig blir hans slektsnavn de Porris, oversatt til tysk til von Lauchen.

Tidlig virke[rediger | rediger kilde]

Etter Georg Iserins død overtok Achilles Gasser hans legepraksis, og han hjalp Rheticus til å fortsette sine studier med økonomisk støtte. Rheticus studerte i Feldkirch, Zürich og Wittenberg, der han ble magister i 1536.

Under reformasjonen reorganiserte Philipp Melanchthon hele utdannelsessystemet i de lutherske protestantiske deler av Tyskland. I 1536 utnevnte Melanchthon Rheticus til professor for lavere matemaikk, aritmetikk og geometri ved universitetet i Wittenberg.

To år etter arrangerte Melanchthon for et toårlig studiefri for Rheticus for å studere med ledende astronomer. Han forlot Wittenberg i oktober 1538, dro først til Nürnberg for å besøke matematikkprofessor ved Eigidien Oberschule Johannes Schöner. I Nürnberg ble han også kjent med matematikere som Georg Hartmann og Thomas Venatorius, og med boktrykkeren og forleggeren Johannes Petreius. Under sine reiser, antagelig mens han var i Nürnber, fikk han høre om Kopernikus, og bestemte seg for å oppsøke ham. Fra Petreius fikk Rheticus arbeider av Regiomontanus og andre, ment som gaver til Kopernikus. Han fortsatte til Peter Apian i Ingolstadt og Joachim Camerarius i Tübingen, og så til Gasser i hans hjemby. Fra Feldkirch la han ut på sin reise for å besøke Kopernikus i Frombork.

Rheticus og Kopernikus[rediger | rediger kilde]

Det kopernikanske system

I mai 1539 ankom Rheticus Frauenburg, der han tilbragte to år med Kopernikus som hans eneste student.[2] Det er ikke kjent om han hadde kjennskap til Kopernikus' Commentariolus, en usignert og upublisert skisse av Kopernikus' heliosentriske hypotese. Denne skissen hadde Kopernikus noen tiår tidligere distribuert til venner og kolleger, altså lenge før han åpent publiserte sine tanker. Forsinkelsen i publiseringen skyldes muligens at Kopernikus var engstelig for at den ikke ville bli godtatt av fagfeller fordi den hadde en rekke faglig utilfredsstillende svakheter som krevde et større antall hjelpehypoteser som syntes anstrengte og var vanskelig å bevise. En slik nølen var i så fall berettiget nok: Kopernikus hadde forstilt seg sirkulære planetbaner rundt solen, og ikke elliptiske - som er det riktige og som ville ha løst de vesentligste problemene. Men det er ingen samtidige kilder til hvorfor Kornelius ventet. At det imidlertid var særlig Rheticus som fikk den aldrende Kopernicus til å publisere til slutt, er mer sikkert.

I september 1539 dro Rheticus til Danzig for å besøke borgermesteren, som gav ham finansiell assistanse til å publisere Narratio Prima («Første rapport»')[3] om Kopernikus' forventede traktat. Franz Rhode i Danzig publiserte Narratio Prima i 1540. Mens han var i Danzig diskuterte Rheticus skipsloser om de problemer som bestod innen navigasjon til sjøs. Rheticus besøkte også Kopernikus' nære venn, Tiedemann Giese, som var katolsk biskop i Kulm.

Heinrich Zell, en elev av Sebastian Münster, hadde ledsaget Rheticus, og under oppholdet hos Kopernikus fikk Zell studere alle dokumenter i fyrstedømmet Ermelands besittelse. Sammen med Kopernikus og Rheticus ble dette bearbeidet til et detaljert katt over Preussnn.[4] I august 1541 kunne Rheticus legge frem kart Tabula chorographica auff Preussen und etliche umbliegende lender (Kart over Preussen og flere omliggende land) for hertug Albert av Preussen.

Hertugen hadde også hadde forsøkt å beregne den nøyaktige tid for soloppgang. Rheticus utviklet et instrument for ham dom kunne fostlegge dagens lengde. Rheticus fikk hertugens tillatelse til å utgi Kopernikus' planlagte verk De revolutionibus orbium coelestium.

Albrecht bad Rheticus om å avslutte sine reiser og vende tilbake til universitetet i Wittenberg i oktober 1541. I mai 1542 reiste han til Nürnberg for å ha oppsyn med trykkingen hos Johannes Petreius av første utgave av De revolutionibus, men måtte dra derfra til høsten for å ta opp en stilling i Leipzig, og Andreas Osiander overtok etter ham. Kopernikus' hovedverk ble publisert kort før hans død 1543.[5] Osiander hadde en betydelig innflytelse i siste fase. Han fjernet til slutt fra skriftet en teologisk abhandlig skrevet av Rheticus om at det heliosentriaske system var forenlig med Den hellige skrift, og erstattet det anonymt med et forord skrevet av seg selv der han fremstilte det nye system som en ren regnemodell og ikke noe utover dette.

Ifølge legenden skal Kopernikus ha fått det første trykte eksemplaret på sitt dødsleie i mai 1543.

Senere utgav Rheticus verket Ephemeris ex fundamentis Copernici (Leipzig, 1550).

Senere virke[rediger | rediger kilde]

Rheticus virket ved universitetet i Leipzig til 1545. Frem til 1548 var han atter på reisefot. Han besøkte Gerolamo Cardano i Milano og begynte på medisinstudiet i Zürich. Igjen ble han, etter anbefaling fra Melanchthon, opptatt på det teologiske fakultet i Leipzig. Som følge av en skandale - et forhold han hadde med en av sine studenter - måtte han i 1551 forlate byen i all hast, og studerte deretter medisin i Praha. Fra 1554 leved han i Krakau som praktiserende lege, og dro kort før sin død i 1573 til Kaschau i Øvre Ungarn, der den keiserlige landshøvding Hans Rueber zu Pixendorf (1529–1584) tok ham imot.

Oppkallinger[rediger | rediger kilde]

I 1935 ble månekrateret Rhaeticus oppkalt etter ham.[6] Også asteroiden (15949) Rhaeticus 2001 er oppkalt etter ham.

Verker[rediger | rediger kilde]

Narratio Prima
  • Narratio Prima de libris revolutionum Copernici, Danzig 1540 (Linda Hall Library: Digitalisierte Version, ETH-Bibliothek: doi:10.3931/e-rara-1297).
  • Tabula chorographica auff Preussen und etliche umbliegende lender, 1541 (Nicolaus Copernicus Gesamtausgabe Bd. VIII/1: Receptio Copernicana)
  • Chorographia tewsch. 1541. ([1])
  • N. Copernicus, Rheticus: De lateribus et angulis triangulorum. Excusum per Iohannem Lufft, Wittenberg 1542.
  • Ephemerides Novae. Leipzig 1550, (online).
  • Canon doctrinae triangvlorvm. Leipzig 1551 (online).
  • Opus palatinum de triangulis. 1596. – posthum

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Karl Christian Bruhns: «Joachim, Georg». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 14, Duncker & Humblot, Leipzig 1881, s. 93 f.
  • Siegmund Günther: «Rheticus, Georg Joachim». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 28, Duncker & Humblot, Leipzig 1889, s. 388–390.
  • Karl Heinz Burmeister: Georg Joachim Rhetikus 1514–1574. Bd.I–III. Guido Pressler Verlag, Wiesbaden 1967.
  • Karl Heinz Burmeister: «Georg Joachim Rhetikus und Achilles Pirmin Gasser. Ein Beitrag zur Geschichte der Naturwissenschaften am Bodensee», i: Schriften des Vereins für Geschichte des Bodensees und seiner Umgebung, 86. Jg. 1968, s. 217–226 (Digitalisat[død lenke])
  • Karl Heinz Burmeister: «Georg Joachim Rhetikus. Künder des kopernikanischen Weltbildes», i: Alemannisches Jahrbuch 1968/69, utgitt av Alemannischen Institut, s. 18–37.
  • Karl Heinz Burmeister: «Georg Joachim Rheticus as a geographer and his contribution to the first map of Prussia», i: Imago Mundi, Band 23, 1969, s. 73–76.
  • R. Hooykaas: G. J. Rheticus’ Treatise on holy scripture and the motion of the earth / with transl., annotations, commentary and additional chapters on Ramus-Rheticus and the development of the problem before 1650; Amsterdam: North-Holland, 1984
  • Wolfgang Klose: Das Wittenberger Gelehrtenstammbuch: das Stammbuch von Abraham Ulrich (1549–1577) og David Ulrich (1580–1623), Mitteldeutscher Verlag, Halle 1999, ISBN 3-932776-76-3.
  • Stefan Deschauer: Die Arithmetik-Vorlesung des Georg Joachim Rheticus, Wittenberg 1536: eine kommentierte Edition der Handschrift X-278 (8) der Estnischen Akademischen Bibliothek; Rauner, Augsburg 2003; ISBN 3-936905-00-2
  • Stefan Hildebrandt: Rheticus zum 500. Geburtstag. Mathematiker - Astronom - Arzt. Edition am Gutenbergplatz, Leipzig 2014, ISBN 978-3-937219-74-5.
  • Andreas Kühne: «Rheticus, Georg Joachim.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 21, Duncker & Humblot, Berlin 2003, s. 496 f. (digitalisering).
  • András Szabó: «Der Copernikus-Jünger Georg Joachim Rheticus in Ungarn». I: Wilhelm Kühlmann, Anton Schindling (Hrsg.): Deutschland und Ungarn in ihren Bildungs- und Wissenschaftsbeziehungen während der Renaissance. Steiner, Wiesbaden 2004, s. 219–226, ISBN 978-3-515-08551-9 (= Contubernium. Tübinger Beiträge zur Universitäts- und Wissenschaftsgeschichte, Band 62).
  • Denis Roegel: A reconstruction of the tables of Rheticus’ Canon doctrinæ triangulorum (1551) 6. desember 2010, Digitalisat
  • Denis Roegel: A reconstruction of the tables of Rheticus’ Opus Palatinum (1596). 11. januar 2011, PDF.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Karl Heinz Burmeister: «Georg Joachim Rhetikus. Künder des kopernikanischen Weltbildes», i: Alemannisches Jahrbuch 1968/69, s. 18–37, her s. 21.
  2. ^ Dennis Danielson: The First Copernican: Georg Joachim Rheticus and the Rise of the Copernican Revolution. Walker & Company, New York. 2006. ISBN 0-8027-1530-3
  3. ^ Oversettelse hos Edward Rosen: Three Copernican Treatises: The Commentariolus of Copernicus; The Letter against Werner; The Narratio Prima of Rheticus; Columbia University Press, 1939
  4. ^ Karl Heinz Burmeister: Georg Joachim Rheticus as a geographer and his contribution to the first map of Prussia, in: Imago Mundi, Band 23, 1969, s. 73–76.
  5. ^ Owen Gingerich ; James H. MacLachlan (2005). Nicolaus Copernicus: making the Earth a planet. Oxford portraits in science. Oxford University Press US. ISBN 0195161734. , s 101-102
  6. ^ Whitaker, Ewen A. (2003), Mapping and Naming the Moon: A History of Lunar Cartography and Nomenclature, Cambridge University Press, s. 65, ISBN 9780521544146, http://books.google.com/books?id=aV1i27jDYL8C&pg=PA65 .

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]