Johannes Petterson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johannes Petterson
Født5. feb. 1818Rediger på Wikidata
Trankils församling
Død25. jan. 1878Rediger på Wikidata (59 år)
Halden
BeskjeftigelseBonde Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Johannes Petterson (født 5. februar 1818 på Ränken i Trankil i Årjäng kommuneVärmland i Sverige, død 25. januar 1878 på lystgården Marienlyst i Asak i Berg) var støpermester i Frederikshald og proprietær i Tistedalen i Norge. Han vokste opp i det lille jernverkssamfunnet på Ränken (nå Lennartsfors), flyttet til Norge som jernverksarbeider i 1844 og foretok en klassereise, der familien etablerte seg i borgerskapet i Halden-distriktet fra rundt 1850. Han eide en tid herregården Veden hovedgård, og overtok senere storgårdene Øvre Asak og Søndre Nordby. Johannes Petterson var i flere år støpermester ved Cathrineholms Jernværk, og var svigerfar til denne bedriftens direktør Robert Edgren, samt til Tistedalens andre viktige industrileder Theodor Christian Haagaas og til krigsadvokat og borgermester Hans Johannesen.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Johannes Petterson vokste opp på Ränken (senere kalt Lennartsfors) i Trankil i Årjäng kommune i Sverige, som sønn av Petter Persson og Malin (eller Mali) Halfvarsdotter. Faren var født i Dalsland, var møller på Ränken/Lennartsfors, var analfabet (noe som var relativt uvanlig i hans levetid) og trolig av skogfinsk opprinnelse. Han innvandret til Norge 12. oktober 1844 sammen med sin første ektefelle og arbeidet først ved Eidsfos Jernverk. Han ble senere støpermester ved Cathrineholms Jernværk i Frederikshald.

I 1851 kjøpte han den tidligere adelige setegården Veden hovedgård (adelsprivilegiene bortfalt med Adelsloven av 1821) med Gjærviken og grunnavgifter, arbeidsdager og lenseinntekter for 3010 speciedaler. Han solgte hovedgården til et konsortium av sagbrukseiere i 1854 for 4800 speciedaler; gården ble i 1864 skjøtet over til Saugbrugsforeningen for 8200 speciedaler og brukt i trelastindustrien.[1][2]

I 1855 kjøpte han storgården Øvre Asak for 4500 speciedaler.[3] I 1863 kjøpte han også storgården Søndre Nordby av svigerfaren Peter Harridsleff for 4000 speciedaler. Han solgte både Øvre Asak og Søndre Nordby til svogeren, kjøpmann i Tistedalen Johan Peter Andersen, for 11 600 speciedaler i 1876.[4]

Johannes Petterson ble i 1873 medlem av kirkekomitéen i Asak.[5] Han donerte høsten 1876 tomt til kirken mot at et innhegnet gravsted ble forbeholdt ham og hans familie.[6] I 1905 ble en del av Søndre Nordby også skilt ut som Asak nye kirkegård.

I folketellingen for 1865 er han «Veerksmester» og bor i Nordre Tistedalen med ektefelle, tre døtre, to tjenestefolk og fem læredrenger.[7] I folketellingen for 1875 er han «Gaardbruger, Selveier» og er på besøk hos svigersønnen Theodor Christian Haagaas, men bor sedvanligvis i Asak sogn.[8]

Han ble gift i første ekteskap 6. november 1842 i Trankil i Värmland med Märtha Persdotter (født 1823 i Skenhall i Värmland). Etter hennes død ble han gift i andre ekteskap 5. oktober 1855 i Berg i Østfold med Grethe Caroline Harridsleff (født 1829 i Berg), datter av kjøpmann i Frederikshald Peter Harridsleff (1794–1872) og Else Lem Hount, og barnebarn av prost og eidsvollsmann Peter Ulrik Magnus Hount. Han hadde tre barn i sitt første ekteskap og to barn i sitt andre ekteskap. Datteren fra første ekteskap Nora Martha Petersen (1845–1887) var gift med Saugbrugsforeningens bruksbestyrer Theodor Christian Haagaas (1823–1899). Blant deres etterkommere er skolemannen Theodor Haagaas, forleggeren Henrik Groth, motstandskvinnen Henriette Bie Lorentzen, tidligere arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad og forlagsmannen Nils Johan Schjander. Datteren fra første ekteskap Emilie Petersen (1849–1909) var gift med bruksforvalter ved Cathrineholms Jernværk og proprietær Robert Edgren, sønn av rittmester og brukseier August Edgren og Göthilda Laura af Geijerstam. Blant deres etterkommere er flyveren og alpinisten Andreas Wyller (som etablerte Wyllerløypa), Tone Bjørneboe (gift med Jens Bjørneboe), teaterkritikeren Therese Bjørneboe og matematikeren John Wyller.

Datteren fra andre ekteskap Elise Marie Hount Petersen (f. 1857) var gift med overrettssakfører, krigsadvokat og tidvis konstituert borgermester, byfogd, politimester og sorenskriver Hans Peter Edvind Johannesen (1846–1909), sønn av den svenskfødte kjøpmann i Frederikshald Johannes Johannesen. De var foreldre til Elin Johannesen (f. 1879), gift med infanterikaptein og overettssakfører i Frederikshald Arne Grøntvedt (1873–1909), og til Karin Hount Johannesen (1887–1971), gift med godseier, grev Georg Trolle-Wachtmeister (1884–1971) til Maderup, Skåne.

Etternavnet ble i Norge også skrevet Pettersen og Petersen. Fornavnet ble ofte skrevet Johs. eller bare J.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ivar Sætrang (1915). Kirker og kirkegods i Berg, Smaalenene: med en gaardshistorie. s. 399. 
  2. ^ Eliassen, Sven G., «Veden gård», i Herregårder i Østfold, Rakkestad, Valdisholm forlag, 1997, s. 207–211.
  3. ^ Sætrang 1915 s. 404
  4. ^ Sætrang 1915 s. 410–411
  5. ^ Sætrang 1915 s. 521
  6. ^ Sætrang 1915 s. 543
  7. ^ Folketelling 1865
  8. ^ Folketelling 1875