Johan Bojer
| Johan Bojer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. mars 1872[1][2][3][4] Orkanger[5] | ||
| Død | 3. juli 1959[1][2][3][4] (87 år) Oppdal[5] | ||
| Beskjeftigelse | Dramatiker, skribent | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Språk | Norsk[6][7] | ||
| IMDb | IMDb | ||
Johan Kristoffer Bojer (født 6. mars 1872 på Orkedalsøren i Orkedalen, død 3. juli 1959 på Oppdal[8]) var en norsk forfatter. Flere av Bojers bøker er knyttet til hans hjembygd Rissa og folket der. Som hans viktigste bøker regnes hans storverk Den siste viking om trøndere på lofotfisket, utvandrerromanen Vår egen stamme og den selvbiografiske Læregutt.
Liv
[rediger | rediger kilde]Johan Kristoffer ble født utenfor ekteskap. Moren var ugift pike Johanna Ivarsdatter Elgaaen (1845–1884) fra Elgå i Engerdal, mens handelsfullmektig Hans Olaf Bojer fra Christiania (1822–1894) ble oppgitt som far til barnet.[9] Moren var på denne tiden tjenestepike i Trondhjem; foreldrene bodde ikke sammen. Johan ble kort tid etter fødselen bortsatt, og vokste fra to-årsalderen opp som fostersønn hos Mor Randi og hennes mann Elias Fætten i Reinsgrenda i Rissa i Trøndelag.
Johan Bojer debuterte som forfatter i 1893. Fra 1895 til 1915 bodde han store deler av tiden i Paris, hvor han i 1908 mottok litteraturprisen Prix Langlois i Frankrike. 1907 vendte han tilbake til Norge.
Familie
[rediger | rediger kilde]I 1899 giftet Johan Bojer seg med Ellen Lous Lange (1873–1932) fra Stavanger, søster av Christian Lous Lange. Ellen blir regnet som en foregangskvinne ved å begynne på universitetsutdannelse, men fullførte ikke graden etter at hun møtte Johan. I 1902 fikk ekteparet datteren Thora; hun giftet seg med billedhuggeren Dyre Vaa i 1927. I 1903 ble datteren Randi Bojer Fætten født i Paris, og i 1905 sønnen Hallvard.[10]
Sangeren Odd Nordstoga er oldebarn av Johan Bojer gjennom moren Ellen Nordstoga. Andre kjente etterkommere av Bojer er Jon Bojer Godal, legen Tore Godal, stortingsmann Ingvald Godal, Hilde Bojer, Jan Bojer Vindheim og forfatter Ranja Bojer.
- Johan Bojer og Ellen Lous Lange
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]
- 1893 Unge tanker (roman, utgitt under navnet Johan K. Hansson)
- 1895 En Moder (skuespill)
- 1895 Helga (roman)
- 1895 Gravholmen (skuespill)
- 1896 Et folketog (roman)
- 1897 Olaf den hellige (skuespill)
- 1897 Paa kirkevei (eventyr)
- 1898 Rørfløitene (eventyr)
- 1899 Den evige krig (roman)
- 1900 Moder Lea (roman)
- 1901 Gamle historier (folkeeventyr)
- 1902 En pilgrimsgang (roman)
- 1902 Theodora (skuespill)
- 1903 Troens magt (roman)
- 1904 Brutus (skuespill)
- 1904 Hvide fugle (eventyr)
- 1908 Vort rige (roman)
- 1910 Troens magt (dramatisering av romanen)
- 1910 Kjærlighetens øine (skuespill)
- 1911 Liv (roman)
- 1913 Maria Walewska (skuespill, omskrevet og nyutgitt i 1932)
- 1913 Fangen, som sang (roman)
- 1916 Den franske fane (artikler)
- 1916 Sigurd Braa (skuespill) filmatisert som Sangen til livet
- 1916 Den store hunger (roman)
- 1917 Samlede romaner i fire bind
- 1917 Verdens ansigt (roman)
- 1919 Dyrendal (roman)
- 1920 Stille veir (fortellinger)
- 1921 Den siste viking (roman)
- 1924 Vor egen stamme (roman)
- 1927 Det nye tempel (roman)
- 1927 Samlede romaner i åtte bind
- 1929 Folk ved sjøen (roman)
- 1931 Mens årene går (roman)
- 1932 Maria Walewska (skuespill, opprinnelig skrevet i 1913)
- 1932 Ei mor (nynorsk utgave av «En moder»
- 1933 Huset og havet (roman)
- 1935 Dagen og natten (roman)
- 1938 Kongens karer (roman)
- 1939 Gård og grend (fortellinger)
- 1941 Hustruen (skuespill)
- 1942 Læregutt (selvbiografi, del 1)
- 1942 Samlede romaner i fem bind
- 1946 Svenn (selvbiografi, del 2)
- 1948 Skyld (roman)
- 1952 Lov og liv (roman)
- 1958 Fjell og fjære (fortellinger)
- 1960 Glimt og gleder (Artikler, taler, minner. Utgitt etter hans død)
Priser og utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Fra 1953 ble Johan Bojer tildelt Statens kunstnerlønn. Flere av hans bøker ble oversatt til fransk, som Troens makt (La Puissance du Mensonge - Løgnens kraft ordrett oversatt til norsk). For denne romanen tildelte L'Académie française ham litteraturprisen Prix Langlois, dvs. årets beste oversatte prosabok i 1908. Med prisen fulgte en pengesum på 2000 franc[27]. Det blir hevdet at han var mer kjent i Frankrike enn Hamsun.[28]
Bojers bøker i utlandet
[rediger | rediger kilde]Bojers forfatterskap var svært populært også utenlands. Bøkene hans ble oversatt til en rekke språk, eksempelvis svensk, tysk, engelsk, kroatisk, polsk, rumensk, fransk, italiensk og spansk. De spanske oversettelsene ble utgitt under forfatternavnet Juan Bojer.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Johan-Bojer, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001921, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id bojer-johan[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Johan_Bojer[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12730722h; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12730722h.
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 32873571, Wikidata Q16744133
- ^ Klepp, Kari. «Johan Bojers biografi - Rissa kommune». www.rissa.kommune.no. Arkivert fra originalen 3. april 2016. Besøkt 20. november 2017.
- ^ «Kirkebøker: SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 668/L0807: Ministerialbok nr. 668A07, 1870-1880, s. 17 - Skanna arkiver - Arkivverket». media.digitalarkivet.no. Besøkt 5. februar 2019.
- ^ «Johan Bojers biografi og forfatterskap». www.bojer.no. Besøkt 4. mars 2019.
- ^ Aamold, Svein (18. juni 2024). «Dyre Vaa». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 17. august 2024.
- ^ Vinje, Arne (1997). Dyre Vaa. Oslo: Samlaget. ISBN 8252146910.
- ^ Alfsen, Glenny (18. juni 2024). «Tor Vaa». Norsk kunstnerleksikon (på norsk). Besøkt 17. august 2024.
- ^ a b Bilethoggaren Tor Vaa. [Rauland]: Rauland historielag. 2015. ISBN 9788293040071.
- ^ Dyre Vaa. Rauland: Dyre Vaa-samlingane. 2023.
- ^ Vinje, Arne (1997). Dyre Vaa. Oslo: Samlaget. ISBN 8252146910.
- ^ Dale, Ole Gilje (1995). Smørklepp. [Edland]: Christenson bok og papir. ISBN 8299339308.
- ^ Johan Bojer-samling i Rissa bibliotek. [Rissa]: Biblioteket. 1990. ISBN 8299214602.
- ^ Rettferd og politikk. Festskrift til Hilde Bojer. Oslo: Emilia. 2009. ISBN 9788274191327.
- ^ Elstad, Hallgeir (20. juni 2024). «Odd Godal». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 18. august 2024.
- ^ a b c Lundeberg, Tone (21. februar 2023). «Ein krigar for demokratiet». Vest-Telemark blad (på norsk nynorsk). Besøkt 17. august 2024.
- ^ «Biografi: Godal, Ingvald». Stortinget (på norsk). 9. november 2021. Besøkt 17. august 2024.
- ^ Brauti, Erling (9. august 2023). «Melde overgang og fekk stortingsplass etter to år». Vest-Telemark blad (på norsk nynorsk). Besøkt 17. august 2024.
- ^ Rettferd og politikk. Festskrift til Hilde Bojer. Oslo: Emilia. 2009. ISBN 9788274191327.
- ^ «Bok». Kilde: Digitalt Museum/Norsk Folkemuseum. Besøkt 21. juli 2016.
- ^ «Bok». Digitalt Museum/Norsk Folkemuseum; deponert fra Telemark Museum. Besøkt 21. juli 2016.
- ^ «Guy-Charles CROS | Académie française». www.academie-francaise.fr. Besøkt 5. februar 2019.
- ^ «NRK TV – Hvem tror du at du er?» (på norsk). Besøkt 5. februar 2019.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Vaa, Thora (1999). Min far Johan Bojer. Asker museum.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Johan Bojer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Johan Bojer på Internet Movie Database
- (no) Johan Bojer hos Sceneweb
- (no) Johan Bojer hos Gyldendal Norsk Forlag
- (en) Johan Bojer – Olympedia
- (no) bojer.no Biografi
- (no) Bojersamlingen rissa.kommune.no
- (no) Digitaliserte bøker av Bojer hos Nasjonalbiblioteket.
- (no) Bilder av Johan Bojer, Oslo museum