Jens Otterbech

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jens Otterbech
NF.11376-061 Jens Otterbech med barna Haakon og Werner.jpg
Jens Otterbech med barna Haakon og Werner. Foto: Ukjent / Norsk Folkemuseum, NF.11376-061
Født18. august 1868
Alta
Død16. desember 1921 (53 år)
Beskjeftigelse Prest
Nasjonalitet Norge

Jens Otterbech (født 18. august 1868, død 16. desember 1921[1]) var en norsk prest og organisasjonsmann. Han markerte seg som talsmann for samiske rettigheter og var en sterk kritiker av fornorksningen av samene. Han var aktiv med organiseringen av misjon blant samene rundt århunderskiftet. Han gjorde seg også bemerket som pasifist og en forkjemper for avholdssaken.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Otterbech ble født inn i en prestefamilie som bodde i Alta, men da han var to år gammel, døde faren og moren tok med seg barna og flyttet til Christiania. I 1891 ble Otterbech Cand.theol. med uttalt ønske om å følge i farens fotspor som prest for samene. I 1893 tok han derfor eksamen i samisk ved universitetet[1], og dro også på en fire måneder lang studietur i Tyskland for å studere kristent, sosialt arbeid.

Virke[rediger | rediger kilde]

I 1894 tiltrådte han sin første stilling i Finnmark, som bestyrer på fiskerhjemmet i Vardø. Samme år den 30. mai fikk han sin første prestestilling, som sogneprest i Kistrand i Porsanger.[1] Der var han fram til 1902, da han ble sogneprest i AureNordmøre. Fra 1907 til 1919 hadde han ulike stillinger i Hetland kirke i Stavanger fram til han søkte avskjed av helsemessige grunner.

Engasjement for samene[rediger | rediger kilde]

Som prest i Kistrand hadde han engasjert seg i sosialt arbeid for samene, og medvirket sterkt til at Norsk Finnemission bygde et pleiehjem for gamle og syke samer der i 1903. De siste årene han var der var han også redaktør for Finnemissionens blad Sami Usteb (Lappernes Ven) sammen med presten i Lebesby. Sammen med andre prester i Finnmark stilte Otterbech seg i opposisjon til fornorskingspolitikken, en politikk der myndighetene krevde lojalitet fra kirken.

Da Otterbech kom til Stavanger møtte han et stort misjonsmiljø, og her etablerte han en alternativ misjonsorganisasjon for arbeid blant samene; Det norsk-lutherske Finnemisjonsforbund. Denne ble etablert i protest mot strukturen i Norsk Finnemission og som protest på denne organisasjonens konservative holdninger til samisk språk og kultur. Otterbech ble organisasjonens leder fram til sin død. I 1910 hadde han igjen blitt redaktør for Lappernes Ven og dette bladet ble organisasjonens blad, og et talerør for kirkelig motstand mot fornorskningsprosessen. I 1917, i forbindelse med 400-årsjubileet for reformasjonen, gav han ut boken Fornorskningen i Finmarken.  sammen med presten Johs. Hilde. Boken var svært kritisk til politikken som ble ført i Finnmark. I 1920 gav han ut Kulturværdier hos Norges Finner.

Bispekandidat[rediger | rediger kilde]

Da det skulle velges ny biskop i Tromsø stift i 1918 ble Otterbech lansert som kandidat, og fikk et stort stemmeflertall blant bispedømmets prester. Regjeringen valgte imidlertid en annen kandidat, og det blir antatt at dette var på grunn av hans holdninger til samepolitikken og hans pasifisme.

Bøker[rediger | rediger kilde]

Otterbech gav ut flere bøker. I Salmer 1997 og Norsk salmebok 2013 er han representert med en salme han har oversatt til samisk.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c H., P. (3. april 1922). «Bapa Otterbech muito». Samealbmug (nordsamisk og norsk). 3. Vadsø. s. 1. Besøkt 12. september 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]