Jean Schramme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jean Schramme
Født25. mars 1929Rediger på Wikidata
Brugge
Død14. des. 1988Rediger på Wikidata (59 år)
Rondonópolis
BeskjeftigelseSoldat, militært personell Rediger på Wikidata
NasjonalitetBelgia

Jean Schramme (født 25. mars 1929 i Brugge, Belgia, død 14. desember 1988 i Rondonopolis, Brasil) var en belgisk leiesoldat og gårdbruker, godseier av en eiendom på om lag 15 kvadratkilometer, og overordnet for over 1000 innfødte arbeidere. Han hadde den militære graden oberst.

Schramme kom til Belgisk Kongo mens landet fortsatt var belgisk koloni, og eide en stor plantasje.[1] Han lærte seg det lokale språket swahili og ble godt kjent med de innfødte og deres kultur.

Borgerkrigen i Belgisk Kongo[rediger | rediger kilde]

Da Belgisk Kongo fikk sin uavhengighet i 1960, utviklet det seg raskt til borgerkrig i landet. Flere hundre hvite mennesker ble holdt som gisler, og Belgia sendte styrker til Kongo for å frigjøre disse, og for å beskytte sine interesser. Kongos første statsminister Patrice Lumumba ble myrdet etter hjelp fra de belgiske og amerikanske etterretningstjenestene. Den rike provinsen Katanga, og etter hvert også den østlige delen av Kasaï, prøvde å tilrive seg uavhengighet. Disse provinsene hadde rike naturressurser som kobber, kobolt og diamanter, og mente at de ville klare seg bedre uten resten av Kongo. Det brøt da ut voldelige opptøyer mellom grupperinger som hadde motstridende syn på løsrivelsen. Schramme forlot først landet da borgerkrigen brøt ut, men returnerte til plantasjen sin etter en tid, og hans anseelse blant de innfødte beskyttet ham mot forfølgelsene av de hvite.

I 1965 ble oberst Mobutu president, og Belgia støttet da hans styre og beskyttet det mot opprør. Mobutu begynte umiddelbart å arrestere de tidligere ministrene i Kongo. I 1971 ga han landet det nye navnet "Zaire".

Opprør mot Mobutu[rediger | rediger kilde]

30. juni 1967 ble jetflyet til president Moise Tshombe av Katanga kapret og tvunget til Alger, da han prøvde å vende tilbake til Kongo etter sitt eksil i Spania. Han ble fengslet i Algerie og to år senere døde han under mistenkelige omstendigheter. Dette medførte at Schramme ikke lenger ville støtte den sittende presidenten og 3. juli 1967 startet han et opprør i Katanga mot Mobutu.

To dager senere prøvde Schramme å ta kontroll over Stanleyville i Kongo. 10. august hadde hans styrker erobret grensebyen Bukavu og hadde vokst betraktelig i antall. Schramme kontrollerte Bukavu i syv uker og klarte å holde stand mot soldatene fra ANC (L' Armée Nationale Congolaise) som ble sendt for å gjenerobre byen. ANC-styrkene manglet artilleri og var frustrerte og demotiverte over sine stadige tap. Dette toppet seg ved at fly fra ANC ved en misforståelse angrep sine egne tropper i stedet for Schrammes. Ekstra styrker ble til slutt satt inn og fordrev Schramme 29. oktober 1967. De overlevende opprørssoldatene flyktet til Rwanda og ble avvæpnet der.

Retur til Europa[rediger | rediger kilde]

24. april 1968 returnerte Schramme og alle de andre europeiske leiesoldatene til Belgia. Han brakte da med seg tre foreldreløse kongolesiske barn som han ønsket skulle vokse opp i Europa og ta utdannelse. Senere flyttet han til Portugal.

17. april 1986, nesten 20 år etter krigshandlingene, ble han dømt til 20 års fengsel for drap. Schramme var ikke bosatt i Belgia da han ble dømt; han døde i 1988 i Brasil.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jean Schramme Arkivert 18. juni 2018 hos Wayback Machine. Mercenary Wars