Jean-François Foucquet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Jean-François Foucquet
Født12. mars 1665
Død14. mars 1741 (76 år)
Beskjeftigelse Prest, historiker

Jean-François Fouquet (kinesisk valgt navn: 傅聖澤, Fu Shengze, også kjent som Suwan og Fangji, født 12. mars 1665 i Vézelay i Burgund i Frankrike, død 14. mars 1741 i Roma), var en katolsk kinamisjonær tilhørende jesuittordenen. Han virket som astronom i Kina og støttet den teologiske skoleretningen figurismen.

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Fouquet ble født i Vézelay i en velhavende familie.[trenger referanse] Han studerte ved Lycée Louis le Grand i Paris. Han ble jesuitt i 1681. Fire år etter underviste han i matematikk. Han ble presteviet den 7. mars 1693. Det følgende år meldte han seg til misjonene i Kina, der det var stor interesse for vestlig matematikk og der nettopp prester av slik bakgrunn slik kunne finne innpass.[trenger referanse]

Etter sin ankomst til Kina den 24. juli 1699 i Amoy virkt Foucquet som misjonær i provinsen Jiangxi og i byene Nanzhang og Fuzhou. Han kom relativt raskt inn i kretsen av figurister rundt pater Joachim Bouvet, en krets som fungerte som et lite vitenskapelig-missiologisk privatakademi etter kinesisk forbilde.[trenger referanse] Pater Foucqets spesialområde var taoismen og hvordan den kunne tolkes i lys av kristendommen. I 1711 ble han etter Bouvets ønske kalt til Beijing[1] for å bistå ham i studiet av det klassiske konfucianske verket Yijing. Samtidig arbeidet han for Kangxi-keiseren, og forfattet et antall astronomiske og matematiske traktater på hans oppdrag.

Den franske ordenssuperior i Beijing pater Pierre Vincent de Tartre (1669–1724) og jesuittvisitatoren pater Kilian Stumpf (1655–1720) mente at fortolkningsarbeidene med Yijing representerte en risiko for jesuittmisjonen, i lys av ritestriden som da var på et høydepunkt.[trenger referanse] Da deres press på Foucquet og Bouvet ble for stort, bestemte Foucquet seg for å tre ut av ordenen og forlate Kina. I 1720 ble han kalt tilbake fra Kina etter eget ønske, og tok i stor hast med seg sitt store kinesiske bibliotek (1200 manuskripter). I Guangzhou måtte han vente i ett år på skipsleilighet med et fransk skip.[2]

Hanm kom til Europa den 9. januar 1722. Han ankom Paris den 8. juni 1723. Bøkene han hadde med ble senere spredt på flere biblioteker. I Frankrike pleiet han kontakt med blant annet Saint-Simon, Voltaire og Montesquieu.

Fouquet hadde tatt med seg fra Guangzhou en kineser, ved navn Hu, som likte Paris og kom på avveier i Quartier Latin.[trenger referanse] Hu preket en tid på kinesisk foran kirken Saint-Paul-Saint-Louis, og tiltrakk seg en stor skare. Fouquet bestemte seg for å reise til Roma og ville ta med seg Hu, men Hu likte ikke reisemåten og ble rasende og stakk sin vei.[trenger referanse] Etter noe om og men fikk Fouquet ved hjelp av et lettre de cachet anbragt Hu til asylet i Charenton, der han var frem til 1726 og så klarte å vende tilbake til Kina.

Pater Fouquet ble den 8. juni 1723 mottatt i augiens av pave Innocens XIII. Fouquet fant en annen kineser i Roma, som tilbød ham sin hjelp med oversettelsesarbeidet. Det var dette arbeidet som den i mellomtiden forvirrede Hu var blitt tiltenkt. I 1725 ble Fouquet utnevnt til titualr biskop av Eleutheropolis i Palestina.

Betlehemsstjernen[rediger | rediger kilde]

Foucquet utviklet som førstemann den hypotese at betlehemsstjernen kan ha vært en nova eller supernova.[trenger referanse] Han hadde funnet kinesiske observasjoner av et fenomen som varte i over 70 dager i år 5 f.Kr. I ettertid er denne teorien både blitt endel utbredt, men også kritisert.[trenger referanse]

Verker[rediger | rediger kilde]

Pater Fouquet publiserte blant annet Tabula Chronologica Historiæ Sinicæ («Kronologisk tabell over kinesisk historie»). Foucquet forsøkte også ved dette verket å sannsynliggjøre at det konfucianske oldtidsverket Yijing hadde innvarslet Jesu Kristi komme.[3]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2012-06-09. Besøkt 26. februar 2012. 
  2. ^ Jonathan Spence: The Question of Hu, 1988, s. 25-27
  3. ^ Mungello, s. 80

Se også[rediger | rediger kilde]

Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen